Bondelaget krever strammere mål for vern av matjorda
Foreløpige jordverntall viser at nedbygginga av dyrka matjord holder seg innenfor Stortingets mål. Samtidig dobles arealet dyrkbar matjord som kan legges under asfalt og betong. – Utviklinga er bekymringsfull, sier Haugen, som etterlyser et høyere ambisjonsnivå fra landbruksminister Olaug Bollestad.
Ferske tall fra den foreløpige KOSTRA-rapporteringen viser at omdisponeringen av dyrka mark i Norge var 3700 dekar i 2018. Dette er i tråd med Stortingets målsetting om under 4000 dekar omdisponering i året innen 2020.
Bondelaget advarer mot å la redusert nedbyggingstakt av dyrka mark bli en sovepute i jordvernarbeidet og vil ha innstramming av målet for vern av matjord i Norge.
- Vi vet at tallene gir et skeivt bilde på saken fordi matjord lagt under asfalt som følge av veiutbygging ikke meldes inn før veien er ferdigstilt. Når det er sagt er vi glade for at de foreløpige KOSTRA-tallene viser en god trend for dyrka marka, sier Frøydis Haugen, 2. nestleder i Norges Bondelag.
Nestlederen forventer at landbruksminister Olaug Bollestad holder ord, og starter arbeidet med å stramme inn målet for å ta vare på matjord.
- I regjeringsplattformen står det at når jordvernmålet skal nås, og deretter vil regjeringa vurdere et nytt jordvernmål. Bygger vi ned 4000 dekar matjord i året, så vil vi til slutt ikke ha noe matjord igjen. Det er på høy tid å stramme inn jordvernmålet, sier Haugen.
I 2018 er dobbelt så mye dyrkbar mark regulert til andre formål som vei, jernbane, bolig og industri sammenlignet med året før. Haugen ser med bekymring på den kraftige økninga i dyrkbar mark og mener mål og tiltak for redusert nedbygging av dyrkbar mark også må inngå i jordvernstrategien.
- Dyrkbar matjord er en viktig reserve for oss og viktig utmarksbeite for mange allerede i dag. En dobling i nedbygginga av dyrkbar mark fra 2017 til 2018 viser med all tydelighet hvorfor vi trenger mål og tiltak for å begrense nedbygging av denne verdifulle jordressursen, sier Haugen.