I løpet av seminaret ble alle de ulike problemstillingene knyttet til manglende prioritering av sikring i landbruket grundig belyst. Opptak av seminaret om naturskade i landbruket kan du se her.

Klimaendringer og påfølgende hyppigere ekstremværhendelser er en stor trussel for Norge. Stadig oftere ser vi matjord gå tapt som følge av ekstremnedbør, flom og skred. I starten av seminaret ga Toril Hofshagen, spesialrådgiver for Skred- og vassdragsavdelingen i NVE og Eli Reistad, administrerende direktør i Landbruksdirektoratet, en grundig orientering om forvaltningen av dagens regelverk i Norge med tanke på naturskade og klimatilpasning. Hofshagen forklarte hvordan landbruket sjeldent når opp på lista over prioriteringer for NVEs flom- og skredsikringsarbeid på grunn av begrensede midler over statsbudsjettet.

– Det er gjennomført mye sikringsarbeid i Norge, men det er også stadig mer behov for å sikre. Her må man gjøre en prioritering ut fra hva som er samfunnsøkonomisk gunstig for oss ut fra de midlene vi har over statsbudsjettet.

Ønsker bedre ivaretakelse og hurtigere saksbehandling

Eli Reistad fortalte videre om lange saksbehandlingskøer etter Hans i fjor, og at flomsikring av matjord ikke blir ivaretatt av dagens regelverk og ordninger.

– Den statlige naturskadeerstatningsordningen åpner ikke for erstatning av sikringstiltak. Samtidig nedprioriteres sikring av matjorda i NVEs flom- og skredsikringsarbeid på grunn av manglende midler. Som følge av dette er det i dag ingen statlige ordninger som gir støtte til gjenoppbygging, reetablering og nybygging av sikringstiltak i landbruket, sier Eli Reistad, administrerende direktør i Landbruksdirektoratet.

Videre i seminaret fikk vi et bilde av hvordan det er å «stå alene i gjørma» da to berørte grunneiere, Hans Christian Elstad og Endre Rustand, ga oss en gjennomgang av deres erfaringer med flom og naturskade, et komplisert regelverk og en følelse av å stå alene etter at krisen hadde inntruffet. Elstad fortalte om hvordan han fortsatt ikke hadde fått svar på sin søknad om erstatning etter Hans høsten 2023.

– Når så mye som 25 prosent av alle søknader om erstatning etter Hans får avslag, så kan det ikke bare være søkeren sin feil. Det er en tung prosess å søke, og ingen sender inn søknad uten å ha en god grunn, sier Elstad.

Jordvernparadoks

Sist av innlederne var Anette Musdalslien, som er ordfører i Gausdal – en kommune som er hardt rammet av naturskade. Musdalslien poengterte at hun i norsk forvaltning ser at det finnes et slags «jordvernparadoks».

 
Det er bra at norske myndigheter fører en offensiv jordvernpolitikk, med nytt og innstrammet jordvernmål og strenge retningslinjer for kommuner mot å kunne omdisponere dyrka mark til andre formål. Men jeg opplever det som paradoksalt at vi da likevel aksepterer at hundrevis av dekar med matjord forsvinner ut i elver og vassdrag. Dette kan vi ikke leve med.

Anette Musdalslien, ordfører i Gausdal.

 


Musdalslien understrekte også at forebyggende tiltak virker, men at det også koster. Det er derfor viktig å styrke rammene til NVE betydelig og endre prioriteringsrekka slik at det også er mulig å sikre landbruksarealer. 

Anette Musdalslien

-    Det er forståelig at bebyggelse prioriteres når midler er knappe, men dette er likevel ikke holdbart i lengden. Det hjelper ikke nødvendigvis å sikre boliger hvis de som bor der ikke har levebrød. Og mat er det vi alle lever av, når alt kommer til alt, avslutter Musdalslien. 
 

 

Til slutt i programmet ble det avholdt en politikerdebatt. Her deltok Ove Trellevik (H), Solveig Vitanza (Ap) og Aleksander Øren Heen (Sp). Stortingspolitikerne understrekte alle tre at de ser behovene for flomsikring i landbruket. 


-    Hvis vi ikke blir motivert til å reparere sikringstiltak når vi gjentatte ganger må ut med samme erstatningssum fordi skaden oppstår neste gang det blir flom, så er det en tankevekker. Vi må prøve å justere systemet slik at det fungerer på en måte som gjør at vi bruker pengene våre fornuftig, sier Trellevik. 

Se resten av debatten på opptak av seminaret nesten øverst i denne saken.

Må ses i en større sammenheng

Til slutt avsluttet Egil Chr. Hoen, 2. nestleder i Bondelaget, med å poengtere at sikring av matjorda må ses i en større, mer helhetlig og langsiktig sammenheng enn kun hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt i dag – slik seminaret har illustrert. 


-    Vi håper alle som har deltatt her i dag sitter igjen med en forståelse om at sikring av matjorda er en samfunnsinteresse som er viktig for alle – ikke bare for landbruket. For å sikre tilstrekkelig sikring av matproduksjonsgrunnlaget vårt, krever derfor Bondelaget en egen pott med øremerkede midler til sikring av landets matjord, avslutter Hoen.