Bioteknologirådet vil myke opp genteknologiloven
Bondelaget er ikke enige i deres anbefaling, og mener dagens lovverk gjør det mulig å fortsette forskningen samtidig som man sikrer norsk mattrygghet.
- Norsk mat skal være trygg, med kort og oversiktlig vei mellom bonde og forbruker. Derfor er vårt utgangspunkt at lovreguleringen for bruk av genteknologi må være svært restriktiv, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes.
Bioteknologirådet mener norske myndigheter bør myke opp regelverket som regulerer genmodifiserte organismer (GMO). De siste årene har nye metoder for genmodifisering skapt debatt om regulering av GMO. Dette gjelder ikke minst for CRISPR-metoden, som gjør det mulig å gjøre genetiske endringer i planter, dyr og mikroorganismer, også uten å sette inn arvemateriale fra andre arter. EU har så langt konkludert med at CRISPR-metoden skal omfattes av GMO-regelverket.
Norges Bondelag ønsker ikke et regelverk som skal drive bruken av genmodifiserte organismer framover. Bondelaget mener, som Bioteknologirådet, at det er behov for en genteknologilov som gjør oss i stand til å håndtere rask teknologiutvikling. Dagens lovverk sørger for nettopp dette.
Dagens genteknologilov er ingen forbudslov og gir oss nødvendig rom til å fortsette nødvendig kunnskapsinnhenting. Derfor er vi uenige med flertallet i Biotekologirådet om at det per dags dato er behov for en oppmyking av dagens lovverk.
- Vi mener det er behov for en lovutredning, såkalt NOU, som kan gi en grundig vurdering oversikt over fordeler og ulemper ved de nye teknologiene, samt vurdere behov for endring av genteknologiloven på sikt, sier Bartnes.
