Berge Furre døde mandag 11. januar, 78 år gammel. Foto: Hege Lothe

Et allsidig virke som fagperson, politiker, debattant og aktivist på flere viktige samfunnsfelt preget hans liv. For norsk landbruk spilte Berge Furre en vesentlig rolle.  Med djup forståelse for hvordan bygde- og lokalsamfunn fungerer, hadde han stort engasjement i avgjørende spørsmål. Hans innsats fikk avgjørende betydning.

Spørsmålet om Norges forhold til først EEC og siden EU var og er viktig for norsk landbruk. Da Berge Furre talte til Bondetinget i Ullensvang 1993 – året før den siste EU-avstemmingen – la han stor vekt på folkestyre og lokaldemokrati. Han trakk fram tett sammenheng mellom ansvar for lokalmiljøet, folkestyret og nasjonal identitet som et grunntrekk i nyere norsk historie. Han viste til at bondebevegelsen og arbeiderbevegelsen, begge med sterk tro på samvirketanken har gjort tanken om sjølråderett sentral i det norske folk. I en glitrende tale, med ei glitrende Folgefonn i bakgrunnen, kunne han harselere med ja-sidas forståelse av ”nærhetsprinsippet” – som en ovenfra-og-ned holdning. Ja-sidas forståelse av nærhet strakk bare til at ”underordna avgjerder skal takast av … dei underordna”, som nynorsk-mannen formulerte det. Talen løftet forsamlinga og ga stor sjøltillit i arbeidet med EU-saken. Gjennom sin store kunnskap om norsk og europeisk historie kunne han sette EU-saken inn i en større helhet. Dette ga nei-sida sterk troverdighet i store spørsmål som sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Som leder av Stortingets Landbrukskomité, var Berge Furre sentral i å få på plass ”opptrappingsvedtaket” i 1975. Målsettinga om inntektsmessig likestilling var viktig– et mangeårig mål for Bondelaget. Opptrappinga var konkret og målrettet, og ga grunnlag for ny optimisme, nydyrking og grøfting, økt sjølforsyning og fornying av driftsapparat. I stortingsdebatten var Berge Furre framsynt, men sterkt bekymret for framtidsutsiktene for matforsyninga i verden med utsagnet: ”Vi nyt fordelane av proteinimperialismen…”. Hans begrunnelse for vedtaket var brei, og han kunne vært aktuell i dagens debatt om import av soyaprotein.

Berge Furre hadde særlig stor kunnskap om landbrukets historie, vilkår og betydning i Norge. Dette var viktig for hans standpunkt som politiker og debattant. Men han kunne også øse av denne kilden i andre sammenhenger. Da Bondelagets historie skulle skrives ved 100-årsjubileet i 1996 var Furre en villig og sjølskreven leder for referansegruppa for prosjektet. Det ga trygghet og en større himmel over framstillinga av historien. Berge Furre bidrog sterkt, ikke bare til bokverket som kom ut, men igjen som inspirerende foredragsholder i flere jubileumsmarkeringer.

Norges Bondelag vil takke for en stor innsats gjennom et langt virke i norsk politikk og samfunnsliv, og for et brennende engasjement for landbruket.

Vi lyser fred over Berge Furres minne.

Lars Petter Bartnes
Norges Bondelag