Næringskomiteen på Stortinget har i dag hatt høring på Jordbruksoppgjøret. Norges Bondelag ser behov for å styrke matsikkerheten i Norge og ber Stortingets næringskomité medvirke til dette. I jordbruksavtalen ble Landbruksdirektoratet bedt om å vurdere forbedring av virkemidlene med sikte på økt norsk fôrproduksjon.

– Stortinget har satt mål om mest mulig bruk av norske ressurser i matproduksjonen. Derfor ber vi Næringskomiteen sette et minstemål for norskandelen i fôrrasjonen til husdyra, utfordret Bartnes i dag.

Styrkingen av korn, grønt og potet i årets jordbruksoppgjør er målrettede tiltak for å få opp avlingene og sikre arealbruken. Det vil fortsatt være behov for å styrke disse sektorene framover. – Vi ber Næringskomiteen legge føringer som bidrar til økt norsk kornproduksjon og økt marked og markedsandeler for norske planteprodukter, sa Bartnes.

Som kjent ble årets jordbruksforhandlinger forenklet som følge av koronasituasjonen. Usikkerhet rundt grunnlagsmaterialet for forhandlingene og situasjonen landet og verden i er, preger matforsyningen og forhandlingene.

– Vårt ansvar er å sikre rammene for matproduksjonen og matvareforsyningen i en krisetid og framover. Derfor var det viktig for oss å få forutsigbare rammevilkår for bønder det kommende året. Ikke minst var det viktig å få på plass nye målpriser fra 1. juli, sa Lars Petter Bartnes i høringen.

Det ble enighet om jordbruksavtale 30. april i år. Les alt om årets forhandlinger her.

Minner om muligheten for nye forhandlinger

På grunn av den store usikkerheten som råder, er det store muligheter for at uforutsette hendelser vil kunne oppstå fram mot neste års jordbruksoppgjør. Det er mulighet for å kreve tilleggsforhandlinger til en løpende jordbruksavtale når uforutsette forhold oppstår.

Årets forenklede jordbruksforhandlinger tok ikke opp alle tema.

Norges Bondelag legger stor vekt på at et samlet Storting har en tydelig inntektsambisjon for jordbruket om å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. – I framtidige oppgjør må inntektsmålet stå sentralt, og det blir enda viktigere nå, understreker Bartnes.

Av tema som føres over til neste års jordbruksoppgjør, er oppfølging av klimaavtalen og leieprisene på melkekvoter.