– Inntektsnivået i landbruket er nå alt for lavt, utviklingen har faktisk stått stille siden 2015, mens kostnadene har økt. Vi får svært mange signaler fra hele landet på at situasjonen er presset og vanskelig. Jeg er særlig bekymret for rekrutteringen, sa Gimming.

FAOs matvareprisindeks har økt med 35 prosent på 18 måneder, og spesielt energikostnadene og gjødselprisene har gått kraftig opp. De store bevegelsene på verdensmarkedet gir stor usikkerhet for råvarer og innsatsfaktorer som rammer norsk matproduksjon. Høstens tilleggsforhandlinger resulterte i en kostnadspakke på 754 millioner som en foreløpig og delvis kompensasjon, mens en strømpakke for landbruket nylig ble klar.  Gimming påpeker at han er glad for at regjeringa viser vilje til å komme næringa i møte for å sikre videre drift og understreker betydningen av det kommende jordbruksoppgjøret.

– Bedring av inntektsnivået er nødvendig for å styrke matberedskapen i eget land, øke selvforsyningen, og for at yngre generasjoner ønsker å overta driften. Arbeidsinnsatsen på små og store gårder må være like mye verdt, uansett hvor en bor i landet og hva en produserer, sa Gimming.

Bondelagslederen merker at forventingene foran det kommende jordbruksoppgjøret er store blant mange. Som i tidligere oppgjør legger Bondelaget kostnadsdekning og inntektsutvikling som andre til grunn, samtidig som inntektsgapet må reduseres, forklarte han.

– Jordbruksoppgjøret til våren blir usedvanlig viktig, spesielt som et signal til unge som lurer på om de skal ta over. Det haster virkelig å tette inntektsgapet. Vi må starte nå og må ta en fjerdedel ved dette oppgjøret.

Han tok seg også tid til å snakke om importvernet, som en nødvendig forutsetning for å opprettholde matproduksjonen.

– Vi mener importvernet må styrkes, blant annet gjennom en overgang til prosenttoll for flere produkter. Arbeidet må raskt i gang og vi er klare til å gi innspill på løsninger.

Jobber med klimatiltak

I forbindelse med statsbudsjettet kom det på plass en investeringspakke utenom jordbruksavtalen. Gimming mener den etableringen var prinsipielt viktig og den må utvikles videre for å sikre omstilling og framtidige investeringer, blant annet for dyrevelferden.

I statsbudsjettet kom også Bionova på plass, som skal være et eget program og klimainvesteringer i landbruket. Overfor kontaktutvalget understreket Gimming at det blir nødvendig å sikre nok ressurser.

– Det jobbes intenst med klimatiltak i jordbruket. I klimaarbeidet vil Bionova bli et viktig verktøy og Bondelaget vil komme med innspill til både ressursbehov og innretning.