Norges Bondelag har levert sitt høringssvar på planforslaget til Nasjonal transportplan 2014-2023.

I transportetatenes forslag til NTP 2014-2023, framkommer det i at riksveginvesteringene vil beslaglegge omtrent 1 300 dekar dyrka jord med den økonomiske rammen som er i dag. I tillegg kommer 31 dekar dyrka mark som følge av jernbaneprosjekter. Hvis Stortinget vedtar en påplussing på 45 prosent, vil tallene bli omdisponering av henholdsvis 4 900 og 440 dekar dyrka mark til veg og bane. 

Dette vil si en total omdisponering på 5 340 dekar, eller 78 prosent mer enn for inneværende planperiode, som åpner for en maksimal omdisponering på 3 000 dekar dyrka mark i planperioden.  Planforslaget til NTP 2014-2023 vil dermed umuliggjøre den nylig vedtatte landbruks- og matmeldingas mål om å øke matproduksjonen med 20 prosent innen 2030.

Underestimert

All erfaring tilsier at det er grunn til å anta at omdisponeringstallene i forslaget til NTP 2014-2023 er underestimert. Disse er kun grove estimater, og ikke tar opp i seg de konsekvensene et samferdselstiltak medfører av framtidig arealbeslag til for eksempel inneklemte arealer, sideveger, gang- og sykkelveger, og påfølgende nærings- og boligbebyggelse. Regjeringa vektlegger gjennom RPR-ATP at by- og tettstedsutvikling skal skje gangavstand til kollektivknutepunkter.

Det betyr at dyrket jord innenfor en radius på en kilometer til jernbanestasjonene vil stå i fare for å bli bygget ned. Dette igjen vil gi en mangedobling av dekar tapt matjord. I det jorda blir brukt til utvikling av veg og bane, eller til by- og tettstedsutvikling som følge av dette, er disse verdifulle områdene borte for alltid. En slik utvikling er ikke forenlig med målsettingene om økt matproduksjon til en økende befolkning, skriver Norges Bondelag i sitt høringssvar.