– Det er beklagelig at det ikke blir en forhandlingsløsning. Men med bakgrunn i gapet mellom statens tilbud og de forventninger regjeringen selv har skapt gjennom landbruks- og matmeldingen, forstår jeg godt bøndenes reaksjoner. Derfor endte jordbruksoppgjøret som det gjorde, sier Enger.

Enger viser til at det fra regjeringshold gjentatte ganger er vist til at de gode ambisjonene i landbruks- og matmeldingen skulle følges opp i første jordbruksoppgjør.

– Når tilbudet ikke innebærer det løftet som var forventet, er det ikke overraskende at reaksjonene i landbruket blir sterke og at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag fant det vanskelig å ta ansvar for videre forhandlinger. Denne fallhøyden mener jeg bestemt det er staten selv som har skapt, sier Enger.

Krever anerkjennelse


Enger mener statens tilbud reflekterer liten anerkjennelse av arbeidet som legges ned i norsk matproduksjon.

– For de av oss som kjenner til hvor mye arbeid som ligger bak et årsverk i landbruket, framstår statens behandling av næringa som urimelig. Bønder arbeider mye og hardt, og har liten fritid, og bør kunne kreve en mer rettferdig behandling fra samfunnets side, sier Enger.

(Kilde: Felleskjøpet)