Norges Bondelag postet nylig en filmsnutt i sosiale medier hvor Lars Petter Bartnes spurte hvor vanskelig det kan være å få opprinnelsesmerking som gjør det enkelt å se hvor kjøttdeigen kommer fra. Filmen har snart nådd en halv million mennesker (se filmen nederst på siden). Diskusjoner omkring opprinnelsesmerking er nå daglig å finne i mediene, og nylig opplyste statsråd Olaug Bollestad  at hun vil ta opp saken med Helse- og omsorgsdepartementet.

- Det er svært positivt at så mange engasjerer seg i opprinnelsesmerking, men det overrasker meg ikke. Jeg har siden våren og sommeren fått stadig flere henvendelser om dårlig merking, forteller Lars Petter Bartnes.

Bildet viser Bondelagets forslag til en enklere opprinnelsesmerking, her ved et tydelig flagg på forpakningen.

- Fra kjedene har holdningen vært en annen. Tiltross for utbredte krav om bedre merking mente både Norgesgruppen og Coop i et intervju i august i år at merkingen er god nok, fortsetter Bartnes.

Dagligvareprodukter lanseres svært sjelden uten grundig forbrukertesting av både smak og emballasje, og vi spør Coops kommunikasjonssjef Harald Kristiansen om Coop-kjeden kan vise til undersøkelser som bekrefter at forbrukerne opplever merkingen på forpakningen som tilstrekkelig.

- Nei, det har vi ikke. Vi følger reglene for merking, og mener det er godt nok, svarer Kristiansen i Coop Norge.

I et nylig intervju med nettavisen problematiserte Kristiansen nylig opprinnelsesmerkingen ytterligere, med at "Hvis vi skal begynne å lage en egen emballasje for importerte produkter, vil det påføre store kostnader som kundene må betale for".

Vi spør Bondelagets Lars Petter Bartnes om bedre opprinnelsesmerking virkelig er et så omfattende foretagende.

- Spørsmålet er vel heller hvor vanskelig man ønsker å gjøre det. Det var i hvert fall hverken kostbart eller vanskelig for oss å sette et tydelig norsk og et tysk flagg på demonstrasjonsforpakningene vi brukte i nettfilmen, som vi utformet i svart-hvit for å gjøre det enklest og billigst mulig, sier Lars Petter Bartnes.

Ettersom kjedene hevder at de ønsker å selge norsk, og både politikere og forbrukere etterspør tydeligere merking nettopp for å kunne velge norsk, stusser Lars Petter Bartnes på hvorfor merkingen fremstår som vanskelig for travle dagligvarekunder å få øye på. Han viser i denne forbindelse til at det i sin tid måtte et Stortingsflertall til for at matvarer som selges i Norge skulle merkes med produsent og produksjonsland.

- Man kan undre seg hvorvidt kjedene bruker kjente merkevarer for å lokke kunden til butikk, for at kunden i neste omgang skal ta et tilfeldig valg i kjøttdisken.

Lars Petter Bartnes, Norges Bondelag

- Man kan undre seg hvorvidt kjedene bruker kjente merkevarer for å lokke kunden til butikk, for at kunden i neste omgang skal ta et tilfeldig valg i kjøttdisken. Man kunne i så fall anta at dette er basert på marginer og økonomi, forteller han.

Norgesgruppen ombestemmer seg, lover bedring

Norgesgruppen påsto i intervju med nettavisen i august at merkingen var god nok, men har nå ombestemt seg.

 - Vi har nå besluttet å øke skriftstørrelsen for å gjøre den enklere å se, forteller Kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen. - Dette skjer i løpet av en uke eller så, fortsetter hun.

Norgesgruppen innser at identisk emballasje med for eksempel tysk og norsk kjøtt kun oppgitt med skrift, kan være forvirrende, og skal på sikt også vurdere en mer differensierende emballering.

Søyland bekrefter at opprinnelsesmerking blir stadig viktigere.

Folk vil vite hva de spiser. Og når vi i Norgesgruppen kan ta tak i noe, da går vi foran og gjør det.

Kommunikasjonssjef Kine Søyland i Norgesgruppen

- Folk vil vite hva de spiser. Og når vi i Norgesgruppen kan ta tak i noe, da går vi foran og gjør det, avslutter hun.

Trendforsker: Derfor velger flere norsk

Bondelaget har snakket med Kreativ leder og partner i Opinion AS, Ole Petter Nyhaug. Han er ansvarlig for trendanalyse og innovasjon og er blant annet tildelt Norges Markedsanalyseforenings pris som "Årets Markedsanalytiker" og utpekt som en av "Europe´s Top Youth Marketing Minds."

Bildet: Ole Petter Nyhaug, Kreativ leder og partner i Opinion AS

Nyhaug kan fortelle at Norge inntil for to år siden hadde en gradvis nedgang av andelen forbrukere som mente det var viktig at varen var norsk, Nå, forteller han, øker det.

Det synes som om antibiotika er det argumentet som betyr mest for mange.

Kreativ leder og partner i Opinion AS, Ole Petter Nyhaug

- De fleste er klar over fordelene med å velge norsk, så som sysselsetting, verdiskaping, kulturlandskapet, klima og alt det der. Men det synes som om antibiotika er det argumentet som betyr mest for mange, forteller han.

Antibiotika og autonomi

- Behovet for tydeligere merking kan forklares med to forbrukertrender i utvikling . Den ene er det vi kaller «den autonome forbruker». Denne strømningen handler om et økt behov for å ta tilbake kontroll og styring. Stadig flere ønsker for eksempel at politiske beslutninger skal tas lokalt, ikke i EU eller globalt. Man ønsker at Norge skal styre sin egen matforsyning, ha god matberedskap og være mindre avhengig av andre land. I et slikt bilde er det naturlig at oppmerksomheten rundt opprinnelse blir viktigere, forteller Nyhaug.

En annen strømning er økt fokus på helse og mattrygghet, og det folk er spesielt opptatt av er antibiotikabruk. Før i tiden var antibiotika en vidunderkur som skulle brukes til alt, nå er det best å bruke minst mulig av det. Leger anbefaler for eksempel andre løsninger før antibiotika prøves, og befolkningen er i dag kjent med antibiotikaens ulemper, fortsetter Nyhaug.

Professor i medisinsk mikrobiologi Det helsevitenskapelige fakultet, Ørjan Olsvik, bekrefter dette i en artikkel på UiTs helseblogg: - Det synes som om flere konsumenter og forbrukerorganisasjoner ønsker mat som er produsert uten bruk av antibiotika. Dette er sannsynligvis forårsaket av økt kunnskap om at denne bruken er med på å øke resistensutviklingen, og at verden trues med å stå uten virksomme antibiotika mot dødelige infeksjonssykdommer i løpet av noen tiår, skriver professoren, som gleder seg over er at norsk matproduksjon er verdensmestre i lav bruk av antibiotika.

- Utbredt skepsis mot handelsleddet

Nyhaug påpeker at skepsis mot handelsleddet er en del av bakteppet som gjør merking viktigere.

Mange forbrukere er skeptiske til om produsenter og kjeder er til å stole på.

Kreativ leder og partner i Opinion AS, Ole Petter Nyhaug

- Vi har blant mange forbrukere en grunnleggende skepsis rettet mot produsenter og dagligvarehandelen. Over tid har forbrukerne hørt ganske mange historier om feilmerking, bevisst feilinformasjon og så videre – dette er jo helt vanlig.  Derfor ønsker man seg uavhengig tydelig og enkel merking, forteller markedsanalytikeren.

- Nyt Norge holder det enkelt

Ole Petter Nyhaug trekker fram viktigheten av enkelhet som et generelt og økende behov i dagligvarehandelen.

- En av menneskets grunnleggende aktiviteter er å forenkle. Det var derfor vi fant opp hjulet. Dagens forbruker får flere og flere tilbud og muligheter. Vi får så mye å velge i at vi ikke orker å velge. Når noen gjør det enkelt for oss, belønner vi dem ved å kjøpe deres produkter. Jo enklere man kan kommunisere produktets egenskaper, desto mer vil produktet foretrekkes.

-  "Nyt Norge" er det systemet som nyter høyest tillit hos forbruker, forteller Nyhaug.

Stortingspolitiker Nils Kristen Sandtrøen viste i debatt om bl.a. opprinnelsesmerking på Dagsnytt 18 på tirsdag til at vinmonopolet bruker flagg for å informere om sine produkter, og mener mat bør merkes på samme måte. Trendforsker Nyhaug forstår godt hvorfor nettopp denne kjeden bruker flagg, men er usikker på om dette vil spre seg til dagligvarekjedene.

- At en vin er fransk, tysk, italiensk, sør-afrikansk eller norsk kan jo være en hovedgrunn til at produktet blir valgt. Men, hvis jeg var kjøttimportør, ville jeg ikke flagget at det var tysk. Det kunne jo redusert salget. Ikke fordi tysk er dårligere, men fordi det ikke har noen posisjon, mens norsk anses som trygt, sier Nyhaug.

Hvis jeg var kjøttimportør, ville jeg ikke flagget at kjøttet var tysk. Det kunne jo redusert salget.

Kreativ leder og partner i Opinion AS, Ole Petter Nyhaug

- I grillsesongen var det interessant å merke seg at Rema 1000 på sin «Pampasbiff» trekker frem opprinnelseslandet Uruguay frem som en fordel, avslutter Nyhaug.

Av dette kan man undre seg hvorvidt informasjonen om opprinnelsesland blir tydeligere når det gagner salget – og vanskeligere å tyde når det er en ulempe.

Hvorfor velge norsk - oppsummert

- Argumentene for bedre merking og enklere valg av norsk er mange og har som regel forgreininger inn i grunnleggende samfunnsspørsmål. Norges Bondelag kommer til å fortsette å presse på for bedre opprinnelsesmerking. Vi gir oss ikke før det blir umulig å ta feil, avslutter bondelagets Lars Petter Bartnes.

Nedenfor følger et nedbrekk av de viktigste årsakene til å velge norsk:

Helse og mattrygghet

  • Norge er best når det gjelder lav antiobiotikabruk i kjøttproduksjon
  • Norsk landbruk har lavt forbruk av plantevernmidler

Klima

  • Norsk kjøtt produseres mer klimavennlig enn kjøtt fra de fleste andre land i verden. Friske dyr trenger mindre fôr, de vokser raskere, produserer mer melk og kjøtt og færre dyr blir kassert ved slakting
  • Beitedyr er bra for klima

Sysselsetting og verdiskapning

  • Norsk landbruk bidrar til levende lokalsamfunn over hele landet. Matproduksjon foregår der jorda ligger, og gjør at vi har bosetting i alle deler av Norge
  •  Hver tiende bedrift i Norge er et gårdsbruk. Det er 90 000 arbeidsplasser i verdikjeden for mat

Sjøforsyning og matberedskap

  • Norsk landbruk er avgjørende for matforsyning i krisetider
  • Norsk landbruk bidrar til den globale matproduksjonen. Verdens befolkning øker og vi står overfor stadig større klimautfordringer som vil skape problemer for verdens samlede matproduksjon.

Norges Bondelag kommer til å fortsette å presse på for bedre opprinnelsesmerking. Vi gir oss ikke før det blir umulig å ta feil.

Lars Petter Bartnes, Norges Bondelag