Det var hovedbudskapet fra leder i Norges Bondelag, og jordbrukets forhandlingsleder, Bjørn Gimming til næringskomiteen på Stortinget da den avholdt høring om jordbruksoppgjøret i dag. 

LES HELE BONDELAGETS HØRINGSBREV HER

Gimming viste til at det omforente kravet til jordbruket og statens tilbud begge tok utgangspunkt i Budsjettnemnda for jordbruket sin beregning av sammenligningsinntekt for 2025. I tillegg til å stadfeste måloppnåelsen om inntekt på nivå med andre tar årets jordbruksavtale opp i seg både utfordringer som næringa selv har pekt på, og svarer på føringer lagt av Stortinget i stortingsmelding 10:

  1. Avtalen gir inntektsløft for alle produksjoner, særlig sau og ammekuprodusenter som ligger langt under sammenligningsgruppa i dag.  

  1. Avtalen gir en klar retning med konkrete tiltak for å øke sjølforsyningen, både en styrking av den samla norske plantebaserte produksjonen, ikke minst matkorn, og gjennom å legge til rette for god utnyttelse av gras- og beiteressurser. 

  1. Produsentøkonomien i økologisk produksjon styrkes gjennom inngått jordbruksavtale. I tillegg ber vi komiteen peke på behovet for at det offentlige går foran og sikrer avsetning av økologiske varer. 

  1. Avtalen er en satsing på landbruket i nord, men Norges Bondelag vil be komiteen om å understreke at det fortsatt er behov for ytterligere tiltak for å styrke produsentøkonomien i landsdelen. Vi ber også komiteen gi signal om at videre Nord Norge-satsing innafor jordbruksavtalen må innrettes mot økt produksjonsvolum i framtida. Foredlingsindustrien i landsdelen er sårbar. Ordningen over statsbudsjettet for næringsmiddelindustrien i landsdelen må målrettes mot eksisterende virksomheter og styrkes i kommende statsbudsjett.  

  1. Vi ber komiteen merke seg klimaeffekten av innfasing av metanreduserende fôrvarer i klimaregnskapet og i klimaavtalen mellom landbruket og staten. Vi ber også komiteen påpeke at det må tas hensyn til norske forhold i innretningen når klimakravene i avtalen implementeres, slik at det er praktisk og økonomisk gjennomførbart på en måte som ikke reduserer norsk produksjon, svekker konkurransekraften og ødelegger muligheten til å nå Stortingets mål om 50 prosent sjølforsyning korrigert for import av kraftfôrråvarer. 

Avslutningsvis gjentok Bondelagslederen oppfordringen om å godkjenne avtalen: 

Stortinget trekker opp mål og rammer for jordbruksforhandlingene, men det er opp til partene å forhandle fram gode, omforente løsninger innenfor disse rammene. Næringa trenger forutsigbarhet og vi trenger trygghet for at vår påvirkning på utviklinga i egen næring gjennom jordbruksforhandlingene er reell. Jeg oppfordrer derfor igjen næringskomiteen og Stortinget til å slutte seg til den inngåtte jordbruksavtalen.  Bjørn Gimming, Norges Bondelag.