- Det er betydelig forskjell mellom liberalisering og modernisering av eiendomslovene i landbruket. Modernisering er tilpasninger som skal gjøre reglene mer effektiv i lys av endra rammevilkår som ny teknologi og nye økonomiske realiteter. Liberalisering er derimot avreguleringer som svekker reglene, sier generalsekretær Per Skorge.

- De fleste endringene regjeringa har foreslått for konsesjonsloven, innebærer liberalisering, men framstilles som modernisering. Det er rett og slett avvikling forkledd som modernisering, understreker Skorge.

Uthuling av regelverket

Dagens høring i næringskomiteen på Stortinget er en av mange i rekka av høringer om endringer i konsesjonsloven. Konsesjonsloven er samfunnets verktøy for å sikre at landbrukseiendommer blir eid av aktive bønder og brukt til matproduksjon. Helt siden regjeringa kom til makta for snart fire år siden, har de foreslått avviklinger og endringer i konsesjonsloven. Det er flere endringsforslag som nå er på høring.

- Endringsforslagene er ei uthuling av regelverket til fordel for kapitalinteresser. Regjeringa gjør det enda vanskeligere for ungdom å få kjøpt landbrukseiendom, men mye lettere for dem som vil plassere penger i jord uten å produsere mat, sier Per Skorge.

De fem mest problematiske endringene

I høringsbrevet Norges Bondelag har oversendt Stortingets næringskomite i forbindelse med dagens høring, blir de fem mest problematiske endringsforslagene omtalt spesielt.

1. Fjerning av kravet om at jordbruksareal skal leies bort til annen landbrukseiendom

Forslaget åpner for at hvem som helst kan leie jordbruksareal uten andre begrensninger enn at det skal drives jordbruk på eiendommen. Begrunnelsen er blant annet at ungdom skal kunne starte gårdsdrift på en eiendom som de senere får kjøpe. Norges Bondelag mener derimot at dette vil gjøre det vanskeligere for ungdom å skaffe seg egen gård, fordi jordleieprisene i områder med aktivt landbruk må forventes å stige ved ei slik lovendring.

2. Økning av arealgrensa fra 25 til 35 dekar

Forslaget går ut på at arealgrensa for hvilke eiendommer som skal omfattes av konsesjonsloven og odelsrett, øker fra 25 til 35 dekar. Dette får store utslag i områder av landet med små bruk. I Finnmark, Troms, Hordaland, Nordland og Vest-Agder vil 70 til 80 prosent av landbrukseiendommene være uten odelsrett og boplikt dersom endringene blir gjennomført. Erfaringer viser at mange eiendommer med bosetning og sjølstendig drift fraflyttes ved økning i arealgrensa, og tendensene er sterkest i områder med bosettingsutfordringer fra før.

3. Kjøp av naboeiendom med felles grensepunkt

Dette forslaget åpner for svært urasjonelle kjøp av tilleggsjord, da det er tilstrekkelig at eiendommene har et felles grensepunkt på fjellet med driftssenter i hvert sitt dalføre eller at eiendommer som ligger mange mil fra hverandre har felles grensepunkt på ei seter eller en utmarksteig. Dette forslaget bidrar ikke til å nå målet om mest mulig rasjonelle driftsenheter, og vil være skadelig for landbruket i et langsiktig perspektiv. Den foreslåtte endringa er for øvrig ikke nødvendig. Tileggsjordkjøp som gir rasjonelle og gode driftsmessige løsninger vil neste alltid oppnå konsesjon.

4. Avvikling av priskontroll på «rene skogeiendommer»

Det er innlysende at gjennomføring av dette forslaget vil føre til at prisen på skogeiendommer stiger. Det er også sannsynlig at avvikling av priskontroll på skog vil bidra til at jordbruksareal går ut av drift, særlig i områder med gjennomgående små bruk (Agder, Vestlandet utenom Rogaland og Nord-Norge). Grunnen til dette er at det vil være mer inntektsbringende å selge utmarkseiendom til jakt-, fiske- og fritidsformål uten priskontroll, enn å selge eiendommen med jordbruksareal og priskontroll. Ei utvikling mot at gårdsskogene i store deler av landet nyttes til andre formål enn landbruk, vil tappe næringa fro verdifulle ressurser som bidrar til å opprettholde arbeidsplasser over store deler av landet.

5. Fradeling og erverv av tomt på inntil to dekar

Ei enklere fradeling av bolig- og hyttetomter vil gå utover det aktive jordbruket. Utviklinga viser en økende tendens til konflikt knytta til støy, støv, lukt og andre ting relatert til jordbruksdrift, mellom aktivt landbruk og nærliggende bolig- og hytteeiere. Norges Bondelag kjenner til flere eksempler på at bønder har slått fra seg planer om å utvide drifta på grunn av motbør fra naboer, også i tradisjonelle jordbruksområder. Forslaget om at fradeling av inntil to dekar bolig-, fritids- og nausttomter  skal være unntatt fra jordlovbehandling og konsesjonsplikt vil øke dette problemet ytterligere.