Avvikling av pelsdyrnæringa
Februar 2017: Partiene H, FrP, KrF og Sp vedtok en bærekraftig utvikling av pelsdyrnæringa, med strengere krav til dyreholdet. Det ble foreslått forbud mot gruppehold av mink og strengere dokumentasjonskrav for avl, tilsyn og stell av dyr.

Mars 2017: Norges Bondelag fikk i oppdrag å koordinere utarbeidelsen av et dyrevelferdsprogram for mink. Forslaget til program ble utarbeidet i nært samarbeid med pelsdyrnæringa og forskningsmiljøer.

Januar 2018: Etter forhandlinger med Venstre om den såkalte Jeløya-plattformen, gikk H og FrP likevel inn for å avvikle pelsdyrnæringa i Norge innen 2025 med et forbud mot pelsdyroppdrett.

22.november 2018: Regjeringa sender forslaget om avvikling av pelsdyrnæringa ut på høring. Forslaget legger opp til en avvikling innen 1.februar 2025.

I dag kom regjeringas lovforslag om å avvikle pelsdyrnæringa fra 2025. Forslaget er en oppfølging av Jeløya-plattformen fra januar i år hvor Venstre fikk gjennomslag for å fjerne næringa. Kort tid i forveien, i januar 2017, utgjorde Høyre, FrP og KrF Stortingsflertallet som vedtok ei bærekraftig utvikling av den samme næringa.

- Siden Jeløyaforhandlingene har vi sett at regjeringen har ført en politisk prosess som jeg oppfatter som både kalkulert og brutal. Forslaget handler reelt sett om at folk blir fratatt levebrødet, og mister næringsgrunnlaget, sier Bartnes.

Norges Bondelag mener det er viktig at politikerne forstår hvilke negative økonomiske konsekvenser en avvikling vil få, for næringsdrivende og i distrikts-Norge.

- Forslaget treffer mange svært hardt, etter at de har levd i usikkerhet etter regjeringserklæringa kom i januar i år. Mange steder finnes det ikke gode muligheter til omstilling. Avviklingen står i grell kontrast til regjeringas vektlegging av forutsigbarhet for næringslivet, sier Bartnes.

Gjør ikke opp for seg

Regjeringa foreslår en kompensasjon på 365 millioner kroner, og legger opp til en styrt avvikling av næringa. Anslag fra Oslo Economics og Samfunnsøkonomisk analyse, viser at kompensasjonen må opp på et nivå på over 2 milliarder kroner for å kunne dekke reelle kostnader, tapte investeringer og tap av framtidige inntekter.   

- Det er urovekkende at Høyre og FrP snur 180 grader om næringas framtid og går inn for avvikling, og deretter ikke er villige til å gjøre opp for seg på en anstendig måte. Det gir ikke mening å drive næringsliv på den måten, sier Lars Petter Bartnes.Det har etter vedtaket om å videreføre næringa, vært en grundig prosess med utvikling av et pliktig dyrevelferdsprogram for pelsdyr. Programmet var godkjent av Landbruks- og matdepartementet, men er ikke iverksatt.

- Vi mener det er grunnlag for å drive næringa videre innenfor ramma av dyrevelferdsprogrammet, understreker leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.

Nå skal saken ut på høring frem til 31.januar 2019.