Atypisk variant av BSE bekrefta
Det er bekrefta at ei ku i Nord-Trøndelag har den atypiske varianten av storfesjukdommen BSE. Det er ikke fare for spredning av smitte.
- Denne saken viser at de norske kontrollrutinene fungerer, og det er jeg glad for. Det er et tett og godt samarbeid mellom myndigheter, veterinærer og bonde som gjør at vi kan avdekke sykdom så raskt, sier leder i Norges Bondelag, Lars Petter Bartnes.
Sist uke meldte Mattilsynet at rutinemessige prøver av ei ku i ei besetning i Nord-Trøndelag viste indikasjoner på BSE, kugalskap. Prøvene er nå analysert i et referanselaboratorium i Storbritannia for å finne ut hvilken form av BSE det er snakk om. Det viser seg at kua hadde en atypisk variant av BSE som man antar oppstår sporadisk. Det er altså ikke snakk om smitte fra fôr.
- Les også: Mistanke om storfesykdommen BSE
- Les også: Avventer prøvesvar fra England
Eneste norske tilfelle
Den atypiske formen for BSE kan oppstå spontant hos eldre dyr, og har ingen sammenheng med fôret. Det er en variant som kan oppstå i ett tilfelle per 1-2 million dyr. Overvåkingsresultatene fram til nå, der 273 000 norske storfe har testet negativt for BSE, støtter også opp under at vi i Norge har hatt god kontroll med produksjon og fôret.
- Det er ikke overraskende, men likevel godt å få bekrefta at det er den atypiske varianten som kan oppstå spontant det dreier seg om, sier Asbjørn Helland, fylkesleder i Nord-Trøndelag Bondelag.
- Som bonde er det uansett en belastning å oppleve at det er ditt dyr som er det første som får denne diagnosen her til lands, selv om bonden her har kommet opp i situasjonen helt uforskyldt. Vi er opptatt av at bonden nå får god oppfølging og støtte til å håndtere denne situasjonen, sier Helland.
- Les også: Faktaark om BSE fra Animalia
- Les også: Pressemelding fra Mattilsynet
Ingen fare for ytterligere smitte
BSE er en sykdom som rammer voksent storfe og som påvirker dyrets hjerne og sentralnervesystem.
Den syke kua var 15 år gammel, av kjøttferase og ble avliva på gården på grunn av en skade. Som en del av overvåkingsprogrammet for BSE, ble det rutinemessig tatt prøver for BSE. Kua ble destruert og ikke levert til slakt. Det har ikke blitt levert melk herfra, siden dette er ei rein kjøttbesetning.
Den vanligste måten BSE smitter på, er gjennom beinmelfôr. Det store utbruddet av kugalskap i Storbritannia på 1990-tallet smittet på denne måten. Beinmelfôr til drøvtyggere har vært forbudt i Norge siden 1990. Mattilsynet er tydelig på at påvisningen av BSE hos en norsk ku ikke endrer noe med mattryggheten i Norge. Klassisk BSE kan i sjeldne tilfeller overføres til mennesker gjennom infiserte kjøttprodukter, men det ingenting som tilsier at dette er et problem for den atypiske varianten. Norsk kjøtt og melk er fortsatt trygt å spise.
