Klimaendringene har skapt en ny realitet, med hyppigere ekstremvær og påfølgende naturskade. Ekstremværhendelsene de siste årene har ført til enorme kostnader som følge av utilstrekkelig forebyggende arbeid. Derfor ber Norges Bondelag energi- og miljøkomiteen om å øke bevilgningene til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) betydelig, og at det øremerkes midler til sikring av verdifullt jordbruksareal.  

Jeg kan love dere i komiteen at vi bønder kjenner på usikkerheten, risikoen og frykta for hvordan et endra klima påvirker matproduksjonen og hverdagen vår.

Egil Chr. Hoen, 2. nestleder

Høringsinnspillet kan leses i sin helhet her.

NVE har i mange år bedt om at bevilgningene økes kraftig, og har måttet prioritere på grunn av manglende midler til flom- og skredsikringstiltak. Da prioriteres sikring av eksisterende bebyggelse og fare for liv og helse. Sikringstiltak av landbrukets arealer og infrastruktur kommer langt ned på lista, og blir bare unntaksvis prioritert. Samtidig dekkes ikke lenger gjenoppretting av sikringstiltak etter skade i landbruket gjennom den statlige naturskadeerstatningsordningen.

Det er fortvilende for en flomutsatt bonde å se at det flyter campingvogner og utemøbler nedover ei flomramma elv og vite at dette blir erstatta, mens hans egne avlinger, flomvoller, matjord og driftsveier verken kan forsikres eller dekkes av naturskadeordningen dersom skadene er for omfattende. Vi må være forsiktige så vi ikke kommer dit at vi vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.

Egil Chr. Hoen, 2. nestleder

Egil Chr. Hoen i energi- og miljøkomiteen

Hoen målbar også Bondelagets krav om økt støtte til klimatiltak i landbruket, inkludert et eget jordbruksprogram for omstilling av maskinparken, økt konkurransekraft for ny grønn landbruksteknologi, og oppskalering av norsk biogassproduksjon. Han viste avslutningsvis til høringsbrevet som i tillegg omfatter innspill på rovdyrtiltak, villaks og frivillig skogvern.