Årets prioriteringer til jordbruksoppgjøret
Hvordan avgjøres Bondelagets prioriteringer i jordbruksforhandlingene? – Slik resolusjonen står nå, står forhandlingsutvalget fritt til å kreve etter hva vi har sagt, sier Konrad Kongshaug fra Bondelagets representantskap.
I Landbrukspodden denne uka møter vi to medlemmer fra representantskapet i Bondelaget, som jobber for å fremme sakene fra deres fylke eller samvirke. I podkastepisoden får vi høre mer om hvordan den felles resolusjonen blir til.
Fylkesleder i Møre og Romsdal Bondelag, Konrad Kongshaug, og styreleder i Felleskjøpet Agri, Anne Jødahl Skuterud, forteller om hvilke prioriteringer de løftet på årets representantskapsmøte. Skuterud forteller også om arbeidet i resolusjonskomiteen, som utarbeidet resolusjonen basert på alle innspill og voteringer i representantskapet.
– Jeg synes at representantskapet i år var ganske omforent. Vi var enstemmige på flere områder, sier Skuterud.
Kongshaug er enig og trekker fram full kostnadsdekning og inntektsløft som det viktigste for alle. Han mener resolusjonen som representantskapet vedtok i år er god.
– Det gledet meg at en samlet næring evnet å se stort på hvor vi skal. Ofte kan man fristes til å gå ned på detaljnivå, men det er forhandlingsutvalget sin jobb.
Ikke rett å sette et tall
Kongshaug forklarer nærmere hva som er resolusjonens rolle.
– Resolusjonen er et styringsverktøy til forhandlingsutvalget. Den skal vise en vei og en retning, og den skal fange det som flertallet i representantskapet fronter. Jeg mener det ikke er rett å sette et tall når man ikke vet hva tallet er. Hva om vi setter tallet for lavt? Slik resolusjonen står nå, står forhandlingsutvalget fritt til å kunne kreve etter det vi har sagt, etter at budsjettnemndas tall kommer.
Skuterud stiller seg bak Kongshaug og mener det var riktig å ikke legge noen tall til grunn.
– Den usikre situasjonen knyttet til inflasjon og krig gjorde at det var vanskelig for oss å sette et tall i innspillet vårt. Jeg tror det er mange som har tenkt på tall som kanskje må tenke om igjen når man etter hvert ser krav og tilbud.
Begge har høye forventninger til årets jordbruksoppgjør. Skuterud trekker fram den økte oppmerksomheten omkring matberedskap og at flere ønsker å velge norsk.
– Trykket mot forhandlingene i år kommer ikke bare fra landbruket selv, men også fra befolkningen for øvrig, sier hun.
