Bondelagsleder Nils T. Bjørke møtte Næringskomiteen på Stortinget.Da Norges Bondelag møtte Stortingets næringskomite til høring om forslaget til Statsbudsjett for 2014, la leder Nils T. Bjørke og næringspolitisk sjef Arild Bustnes vekt på at for å opprettholde matsikkerheten må jordbrukets arealressurser, dyrka og dyrkbart areal samt beiteressursene, prioriteres til matproduksjon.

Viktigst: gode inntektsmuligheter

I brevet som ble oversendt Næringskomiteen, viser Bondelaget til organisasjonens ambisiøse mål for norsk matproduksjon. - Gode inntektsmuligheter er det viktigste virkemiddelet for å nå målene i landbruks- og matmeldinga, understreker Bondelaget.

Investeringer

Norges Bondelag peker på at siden 2000 har investeringskostnadene for driftsbygninger i landbruket økt med 60 prosent. Samtidig har den generelle prisveksten vært 25 prosent. - Vi er derfor fornøyd med regjeringens vekstpakke som legger til rette for bedret konkurransekraft, økt lønnsomhet og grunnlag for å styrke investeringene i fastlandsbedriftene, heter det.

Næringa trenger kapital

-Næringa trenger en bedring av kapitaltilgangen både gjennom tilskudd og løn, understreker Bondelaget. - Det er viktig at virkemidlene utformes slik at investeringer på det enkelte bruk i større grad tilpasses ressursgrunnlaget, og treffer gjennomsnittsbruket slik at en kan opprettholde en bruksstruktur som sikrer utnytting av dagens korn og grasarealer.

Nødvendig med markedsordningene

Bondelaget viser til betydningen av markedsordningene som

  • ivaretar bondens behov for sikker avsetning og inntekt
  • sikrer forbrukeren tilgang til matvarer til forutsigbare priser.

Mer effektivisering svekker mulighetene

Jordbruket er sammen med oljebransjen den næringa med høyest produktivitetsframgang i Norge. De to siste Stortingsperiodene har 60 prosent av inntektsutviklinga i jordbruket kommet som en konsekvens av arbeidseffektivisering. Fra år 2000 har jordbruket økt produksjonen me dom lag fem prosent. Samtidig er antall gardsbruk redusert med en tredel, arbeidsinnsatsen redusert med 35 prosent og kapitalinnsatsen redusert med 10 prosent. - En dreining i landbruks-og matpolitikken som stimulerer til ytterligere effektivisering vil svekke mulighetene til å nå målene Stortinget har fastsatt for norsk matproduksjon, skriver Bondelaget.