Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag skal i forhandlinger med staten om en frivillig og gjensidig forpliktende klimaavtale for jordbruket. Partene er nå enige om at det skal settes ned en teknisk arbeidsgruppe som skal utarbeide et felles, faglig grunnlag for de kommende forhandlingene. I gruppa deltar representanter fra berørte departementer, faglige etater og næringa.

- Jeg er fornøyd med enigheten om rammer og framdriftsplan for det faglige arbeidet som må gjøres før vi kan gå i gang med forhandlingene, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

Mesteparten av klimagassutslippene fra jordbruket stammer fra biologiske prosesser og derfor krevende å beregne. Den tekniske arbeidsgruppa skal utforme grunnlaget for et skyggeregnskap som sikrer at alle klimagasskutt i jordbruket registreres. De skal også vurdere hvilke klimatiltak som kan utløse utslippskutt for jordbruket. Gruppa leverer sin rapport 15. november.

- Nå er vår viktigste prioritet å få på plass et godt faglig grunnlag som viser hvor store utslippskutt jordbruket kan gjøre uten at det går på bekostning av norsk matproduksjon, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

I dokumentet for som beskriver mandatet har regjeringa også redegjort for sitt utgangspunkt for forhandlingene. Her er det avstand mellom partene på flere punkter. Bondelaget og Småbrukarlaget er skeptiske til regjeringas forslag om at jordbruket skal kutte 5 mill. tonn CO2-ekvivalenter i perioden 2021 til 2030. Den tekniske arbeidsgruppa som nå settes ned skal utrede det faglige grunnlaget for regjeringas kuttforslag.

- Regjeringas forslag til utslippskutt i perioden er faktisk større enn jordbrukssektorens direkte, årlige utslipp som rapporteres til SSB. Jeg sliter med å se hvordan vi skal klare å realisere et så stort utslippskutt uten at det går på bekostning av norsk matproduksjon på norske grasressurser, sier Bartnes.  

- Klimakampen vinnes ikke på bekostning av muligheten til å brødfø egen befolkning. Vi kan ikke inngå en klimaavtale med regjeringa hvis den i realiteten betyr mindre matproduksjon på norske ressurser, økt importavhengighet og dårligere kår for det grasbaserte distriktslandbruket, sier Furuberg.

Bondeorganisasjonene mener også at avtalen først og fremst må inneholde forpliktelser om gjennomføring av klimatiltak næringa selv rår over.

Regjeringa ønsker at partene er i havn med en avtale innen første kvartal 2019. Bondeorganisasjonene mener tidsplanen er for stram, og viser blant annet til pågående prosesser i Teknisk beregningsutvalg for jordbrukets klimagassutslipp, et offentlig utvalg som ble nedsatt for å vurdere forbedringer i jordbrukets utslippsregnskap. De leverer sin sluttrapport før sommeren 2019.