Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp i jordbruket ble satt ned av regjeringa for å vurdere behov for forbedring av rapporteringen av jordbruksrelaterte klimagassutslipp.
 

Målet har vært å sikre at regnskapet i størst mulig grad reflekterer faktiske utslipp, og at effekten av tiltak for å redusere utslipp skal komme til syne. I sin sluttrapport anbefaler utvalget flere tiltak for å forbedre sektorens utslippsregnskap.
 

- Jordbrukets klimaregnskap må forbedres, her er utvalget tydelige og konkrete. Rapporten gir oss et viktig faglig grunnlag for videre arbeid for å følge opp klimaavtalen mellom jordbruket og regjeringa, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag.
 

Blant forbedringene utvalget foreslår er:

Bedre datatilfang: Utvalget peker på flere tiltak som kan videreutvikle rapporteringen for jordbruksrelaterte klimagassutslipp. For å bedre datatilfanget peker utvalget både på bedre bruk av eksisterende statistikk og regelmessig og systematisk innsamling av opplysninger om driftspraksis som ikke kan registreres via administrative datafangstløsninger. Utvalget mener derfor at det bør vurderes å gjennomføre gjødselundersøkelser med hyppigere mellomrom enn det som hittil har vært tilfelle, antydningsvis hvert tredje år. Utvalget peker også på at pålitelige driftsdata som samles inn av næringen selv, vil også kunne nyttes i utslippsberegningene. Aktuelle datakilder kan være husdyrkontrollene (Animalia, Tine), Mimiro eller prosjektet Klimasmart Landbruk.
 

Anbefaler metodeendringer for å fange opp klimaeffekt av bedre fôr og biogass: Utvalget mener det er særlig behov for å utvikle bedre metodikk for å fange opp klimagassreduksjon som følge av bedre grovfôrkvalitet, tilsetningsstoffer i fôr og produksjon av biogass fra husdyrgjødsel. Utvalget støtter også flere av metodeoppdateringene for å styrke klimaregnskapet for melkekua, anbefalt av Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet (NMBU).
 

Økt vekt på karbonlagring i jord: I utvalgets rapport pekes det på at det er identifisert flere potensielle tiltak for karbonlagring i jord, herunder biokull og fangvekster. Her kreves det et mer langsiktig arbeid med å oppdatere kunnskapsgrunnlaget, metodikken og datafangst for å fange opp effekten av nye tiltak for karbonbinding i jord. Utvalget peker på at utvikling av en egen nasjonal metodikk for å beregne opptak av karbon i jord vil kunne gi et bedre grunnlag for å inkludere effekter av ulike tiltak, som for eksempel fangvekster, i klimaregnskapet.
 

Forskjell på klimagassene metan og CO2: Metan er en kortlivet klimagass som har sterkere oppvarmende effekt enn CO2 per kg på kort sikt, men der innholdet i atmosfæren fra et utslipp halveres på omtrent et tiår slik at den oppvarmende effekten er sterkt avtagende over tid. Likevel rapporteres klimagassutslipp og mål om klimagassreduksjon i verdien CO2-ekvivalenter, hvor det ikke tas høyde for at de ulike klimagassene har ulik levetid og dermed ulik effekt. I utvalgets rapport står det at flere klimaforskere tar til orde for at klimaeffekten av metan bør beregnes separat fra langlivede klimagasser, som CO2 og lystgass. Deler av utvalget, deriblant representantene fra Norges Bondelag, peker på behovet for å måle de ulike klimagassene separat for å ha mulighet til å føre et mer nøyaktig regnskap. Dette punktet vil følges opp i klimaavtalen mellom regjeringa og jordbruket.


Les hele rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for klimagassutslipp i jordbruket (pdf.)