EU skal redusere utslippene av klimagasser med minst 40 prosent sammenlignet med nivået i 1990. Samtidig skal minst 27 prosent av energiforbruket komme fra fornybare energikilder.

Regjeringen har før og etter vedtaket uttrykt sterk bekymring for norsk gasseksport. I andre sammenhenger er regjeringen bekymret for den todelte økonomien i Norge, og ønsker å bygge opp fastlandsøkonomien.

- I stedet for å sutre over EUs ambisiøse klimavedtak bør den norske regjeringen se hvilke muligheter dette gir for å ruste opp fastlandsøkonomien i Norge, slik at vi kan bli mindre avhengig av olje og gass, påpeker generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge.

Fossilfritt landbruk innen 2030

Norsk landbruk sitter på store fornybare ressurser, med potensial til å øke produksjonen av fornybar energi betydelig.

- Her gir EU oss et skikkelig puff til å satse på fornybar energi. Mulighetene for Norge og norsk landbruk til å levere fornybar energi er store, sier Skorge.

- Vi har satt oss et mål om et fossilfritt landbruk innen 2030.  Det er et ambisiøst mål, men det er mulig. Da trenger vi imidlertid et marked før det kan bli fart på saken. Det kan EUs vedtak sørge for nå, avslutter Per Skorge.

Fornybare energikilder i norsk landbruk

  • Småkraft vann
  • Småkraft vind
  • Ved og flis
  • Biogass

EUs klima- og energimål for 2030

Unionens klima- og energipakke fram mot 2030 er delt i tre hovedmål:

  • Kutt i utslippene av klimagasser innen 2030 på minst 40 prosent sammenliknet med nivået i 1990.
  • Det andre målet er å øke andelen fornybar energi til 27 prosent. Målet er bindende på EU-nivå men ikke for de enkelte landene.
  • EUs tredje klimamål er en økning i energieffektiviseringen på 27 prosent.