Landbrukspodden inviterte leder i Norges Bondelag, Bjørn Gimming, og næringspolitisk sjef i Bondelaget, Sigrun Pettersborg, for å snakke om det nye tallgrunnlaget. Veien dit har vært lang.

– Tallgrunnlaget er det tekniskøkonomiske grunnlaget for å drive jordbruksforhandlinger. Det er fundamentalt viktig å ha et felles grunnlag når vi forhandler, sier Gimming.

Etter at det ble enighet – hva blir de viktigste endringene for norske bønder, spør programleder.

– Det som har skjedd er blant annet hva slags timetall i årsverket vi går etter. Det blir justert ytterligere ned med 50 timer, til et nivå på 1700 timer. Nå er vi på nivå med andre i samfunnet, sier Gimming.

Selv om det er enighet om et nytt tallgrunnlag, og hvordan inntekten til bønder skal beregnes, poengterer Pettersborg at dette ikke kan brukes som fasit.

– Nei. Tallgrunnlaget og det som denne enigheten skal brukes til, er å finne det omforente grunnlaget til jordbruksforhandlingene. Men hva bonden tjener er det like mange svar på som det er bønder i landet. Tallgrunnlaget sier noe om sektoren som helhet med de forutsetninger som nå er satt, sier hun.

Vi har vært igjennom en stor prosess. Takk til alle som har bidratt og jobbet for å få et best mulig resultat. Og en stor honnør til de fem partiene som nå har tatt ansvar.

Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag

Engasjement er bra og ikke overraskende

Etter enigheten har det kommet en del kritikk, også innad i næringa. Dette er ikke så overraskende.

– Tallgrunnlaget er en viktig sak for hele næringen. Det er selve fundamentet som vi baserer alle jordbruksoppgjør på. Vi har jobbet i mange år for å få en endring. Fra det gamle utviklingsmålet, til å få et nivåmål. Dette er ikke en enkel prosess. Det kreves mye av tekniske spørsmål og politiske spørsmål som må avklares. Og spesielt rundt det politiske har det vært mye diskusjoner i det siste, sier Gimming.

Han forteller at dette tydelig viser de politiske forskjellene i landbrukspolitikken. Men også at dette viser et stort engasjement for landbruk.

– Det viser et kjempestort engasjement i næringen. Det har vært jobbet veldig mye. Spesielt med tanke på det politiske for å få dette til å bli best mulig. Men det var kommet til et punkt nå hvor det begynte å bli en alvorlig situasjon uten en avklaring på tallgrunnlaget, sier Gimming.

Han trekker blant annet fram at Stortinget i fjor sa at deler av tallgrunnlaget manglet politisk legitimitet, så er det et veldig vanskelig sted for norske bønder, Norges Bondelag og hele forhandlingsinstituttet å være i.

– Derfor har vi krevd lenge nå at politikerne måtte sette seg ned, få til et best mulig tallgrunnlag med bredest mulig enighet, sier Gimming.

Mye verre alternativ

Norges Bondelag er lettet over at prinsippene for tallgrunnlaget nå er avklart. Alternativet hadde vært mye verre.

– Det å gå inn i denne våren, uten en avklaring på hva som skal være det politisk omforente tallgrunnlaget setter forhandlingene og vår rolle som forhandlingsmotpart med staten i en veldig vanskelig situasjon, sier Gimming.

Han peker på at det å gå inn i jordbruksforhandlinger uten et omforent tallgrunnlag, ikke gir noe grunnlag for forhandlinger.

– Det ville blitt fullstendig kaos. Tenk hvis vi skulle hatt vår måte å beregne på, og staten sin måte. Og hva ville Stortinget gjort når de skulle behandle dette, når de i fjor sa at det manglet politisk legitimitet, sier Gimming.

Pettersborg får spørsmål om at dette nye tallgrunnlaget er positivt for alle bønder.

– Det som er positivt er at det er kommet en politisk bestilling som nå er avklart. Jeg sitter i Budsjettnemnda for jordbruket, og det ligger jo mange faglige utfordringer der fortsatt. Men nå er det kommet, og jeg synes det er positivt for alle bønder, fordi vi da har grunnlag for forhandlinger og får se hvor høyt den nye regjeringen prioriterer landbruket, sier Pettersborg.