Metanreduserende fôrvarer: Viktig klimakutt på norske vilkår

Bruken av metanreduserende fôrvarer er ett av de mest konkrete og målbare tiltakene i landbrukets klimaplan. Metanutslipp fra drøvtyggere utgjør nesten halvparten av utslippene fra norsk jordbruk. Ved å redusere metanproduksjonen i vomma, kan vi oppnå store kutt i klimautslipp, samtidig som vi opprettholder både dyrevelferd og matproduksjon. 

Her kan du lese spørsmål og svar om metanhemmere hos MetanHUB. 

Her kan du se et webinar om metanhemmere fra november i fjor. 

Studier fra prosjektet MetanHUB viser at metanreduserende tilsetninger som Bovaer kan redusere metanutslipp fra melkekyr med 18 til 20 prosent uten negative effekter på dyrene eller kvaliteten på melk og kjøtt. 

– Norsk matberedskap og klimainnsats må gå hånd i hånd. Dette er et tiltak som gjør det mulig å kutte utslipp uten å kutte produksjon.Utslippene per produserte enhet skal ned, dermed kan vi opprettholde en høy norsk matproduksjon og øke selvforsyningen fremover sier Bondelagets leder Bjørn Gimming. 

Enighet i årets jordbruksoppgjør 

I årets jordbruksforhandlinger ble partene enige om følgende rammer for innføringen: 

• Det skal innføres krav om bruk av metanreduserende fôr i innefôringsperioden for melkekyr for å motta husdyrtilskudd. 

• Kravet skal gjelde minimum 80 dager per år og tilpasses norsk driftsstruktur og beitebruk. 

• Det skal bidra i det offisielle klimaregnskapet og oppfylle målene i Klimaavtalen mellom staten og jordbruket. 

• I jordbruksforhandlingene i 2026 skal det fastsettes en opptrappingsplan og detaljer for gjennomføring. 

Fra plan til praksis – vi utvikler løsningen for norske gårder 

For at tiltaket skal fungere i praksis, må det kunne gjennomføres på alle typer gårder. Det betyr at det neste året skal brukes til å utvikle praktiske løsninger sammen med Tine, forskningsmiljøer og forvaltning. 

Dette er ikke et tiltak vi får tredd over hodet. Det står i klimaplanen vår, og nå er vi med og former hvordan det skal gjennomføres. 

Bjørn Gimming, leder i Norges Bondelag

Tiltaket må ta hensyn til ulik beitebruk, bruksstørrelse og driftsformer, og vurderinger skal gjøres for blant annet økologisk produksjon og småskala. 

Debatten: Fakta må styre 

Bruken av metanreduserende fôrvarer har den siste tiden skapt debatt i media og sosiale medier, og flere har uttrykt skepsis til både effekt og trygghet. Gimming mener mye av motstanden skyldes mangel på informasjon. 

– Argumentene er bygget på svakt og ikke-dokumenterbare påstander. Vi trenger klimatiltak som reduserer utslipp uten å redusere matproduksjonen, og i den sammenhengen er bruken av metanhemmere vinn-vinn, sier han. 

Han mener at kritikken som kommer fra enkelte i næringa ikke representerer flertallet: 

– Senest på årsmøtet i Norges Bondelag i forrige uke opplevde jeg stor utålmodighet blant våre medlemmer etter å få opp farten i klimaarbeidet.  Våre medlemmer ønsker grep som kutter utslipp uten å redusere matproduksjonen. Det er viktig at ikke storsamfunnet sitter igjen med følelsen av at nedskalert husdyrproduksjon er eneste mulighet til å redusere utslippene. 

Han reagerer på opprop mot metanhemmere initiert av landbrukets egne: 

– Jeg må si jeg lurer på om folk vet hva de skriver under på. Jeg mener også de gjør landbruket og norsk matproduksjon en bjørnetjeneste ved å problematisere dette tiltaket. Vi ønsker økt matproduksjon på norske grasressurser, da er det viktig at vi tar i bruk metanhemmere, gjør tiltak for bedre grovfôrkvalitet og øker produksjon av norske kraftfôrråvarer slik at vi kan ha en mest mulig norsk fôrrasjon og redusere metanutslippene samtidig, sier han.

Trygt for dyr og folk 

Mattilsynet og EFSA (EUs mattrygghetsorgan) har godkjent metanhemmere som trygge, for mennesker og dyr. De slår fast at det ikke finnes rester i melk eller kjøtt, og at dyrevelferden ikke påvirkes negativt. 

Mattilsynet og EFSA (EUs mattrygghetsorgan) har godkjent metanhemmere som trygge, for mennesker og dyr. De slår fast at det ikke finnes rester i melk eller kjøtt, og at dyrevelferden ikke påvirkes negativt. 

-Kua raper mindre metan, og det er det hele. Kua er ikke problemet, og vi må kutte utslipp der det er mulig. Melka er like god, trygg og næringsrik, sier Gimming. 

Dette må på plass før 2027 

For at kravet skal kunne innføres i 2027, må flere ting være på plass: 

• Dokumentasjon på effekt og lønnsomhet under norske forhold. 

• Regelverk og forvaltningsrutiner. 

• Støtteordninger og system for dokumentasjon. 

• Vurderinger av unntak for visse produksjoner. 

• En nasjonal plan for nødvendige investeringer og opplæring for bønder. 

Neste steg: Klimatiltaksplan på gårdsnivå 

I tillegg til metanreduserende fôrvarer, har partene blitt enige om å ta sikte på innføring av gårdsspesifikke klimatiltaksplaner fra 2027, med fem års varighet. Planene skal være enkle i bruk og forankres i Klimakalkulatoren til Landbrukets klimaselskap. 

Skal vi kutte utslipp i hele næringa, må bonden ha kunnskap om utslipp fra egen gård.

Bjørn Gimming

Forskning og fakta i førersetet 

Norges Bondelag støtter seg på solid forskning, blant annet gjennom MetanHUB, som tester effekten av metanreduserende fôrvarer under norske forhold. Her har over 100 norske gårder deltatt, og resultatene er tydelige: tiltaket virker, uten negative konsekvenser for produksjon eller dyrevelferd. 

Bondelaget oppfordrer alle som har spørsmål til å besøke MetanHUBs nettsider, hvor forskere og fagmiljøer svarer på vanlige spørsmål og deler oppdatert kunnskap.