Konsesjonsloven skal sikre at konsesjonspliktig landbrukseiendom brukes til jord- og skogbruk. Eiendommer omfattet av loven har beskyttelse mot uforsvarlig prisstigning (såkalt priskontroll) og konsesjonspliktige landbrukseiendommer kan som hovedregel kun eies av enkeltpersoner, og ikke selskaper.

Et flertall på Stortinget bestående av regjeringspartiene, Venstre og Kristelig folkeparti (støttet noen av forslagene) ba i dag regjeringen foreslå flere uthulinger av konsesjonsloven som vil føre til at færre landbrukseiendommer er underlagt konsesjonsplikt.

Kan skape smutthull i konsesjonsloven

Et flertall på Stortinget ba regjeringen komme med forslag om hvordan produktive jord- og skogbruksarealer på en eiendom kan overdras som tilleggsjord til eiendommer som har tilstøtende grenser, ligger i nærheten av, og/eller forpaktes, uten at det skal være nødvendig å søke konsesjon.

Generalsekretær i Norges Bondelag, Per Skorge ber nå regjering og Stortinget sikre at dette ikke blir til et smutthull som gjør at for eksempel investeringsselskaper kan eie norske landbruksressurser. Videre bør muligheten begrenses til tilfeller hvor det oppnås en god rasjonaliseringseffekt.

- Jeg mener også det må bli enklere for bonden å overta tilleggsjord, men når forpakter (leietaker) kan overta tilleggsjord uten konsesjonssøknad, så skaper det et stort smutthull i konsesjonsloven, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.

I dagens stortingsdebatt uttalte også saksordfører, Morten Ørsal Johansen (Frp), at han forventet at regjeringen ville tette mulige smutthull når de kommer tilbake med saken til Stortinget.

60 prosent av norske landbrukseiendommer står uten priskontroll

Formålet med priskontrollen for landbrukseiendommer er å begrense prisnivået slik at det står i forhold til inntektsgrunnlaget på gården. Stortinget vedtok i dag at de ønsker å oppheve konsesjonsplikt og priskontroll på landbrukseiendommer inntil 35 dekar fulldyrka mark, opp fra dagens tak på 25 dekar.

- Konsekvensen av forslaget er at nærmere 60 prosent av norske landbrukseiendommer vil stå uten priskontroll. Inngangsbilletten for unge bønder som ønsker å komme inn i landbruket vil dermed bli enda dyrere, sier Per Skorge, generalsekretær i Norges Bondelag.

Flertallet på Stortinget ba regjeringen komme med forslag til å unnta rene skogeiendommer fra priskontroll og å utrede regler for hvordan skogen på kombinerte jord- og skogeiendommer kan unntas fra priskontroll. Skorge advarer mot forslaget, blant annet fordi han mener det vil gi insentiv til å stykke opp landbrukseiendommer i en skogdel og en jorddel.

- En oppstykking vil føre til at ressursgrunnlaget på landbrukseiendommen svekkes, og vil på sikt bidra til at flere ubebodde landbrukseiendommer og nedgang i verdiskapingen, sier Skorge.

- Andelen uten priskontroll vil øke ut over 60 % dersom man fritar skogen på rene skogeiendommer. Fritar man i tillegg skogen på kombinerte jord- og skogeiendommer, vil i praksis tilnærmet all priskontroll være avviklet i Norge, avslutter Skorge.