Advarer mot klimatiltak som reduserer norsk matproduksjon
Klimakur har sett på muligheten for å kutte klimagassutslipp gjennom et redusert husdyrhold. – Landbruket trenger en klimapolitikk som bidrar til en bedre matproduksjon, ikke en nedbygging av distriktsjordbruket, sier nestleder i Norges Bondelag Bjørn Gimming.
Klimakur ble lagt fram i februar i år, og danner grunnlag for regjeringens kommende stortingsmelding om norsk klimapolitikk. Tiltaket for å redusere klimagassutslipp gjennom å redusere norsk husdyrhold, har skapt mye diskusjon. I april la ei samla næring fram Landbrukets Klimaplan med samme klimamål, uten et slikt tiltak. Nå har Norges Bondelag levert sitt høringssvar.
– Kunnskapsgrunnlaget og kostnaden ved å redusere landbruket i det store omfanget som er omtalt, er mangelfullt utredet.
Landbrukets klimaplan viser at det er fullt mulig å oppnå betydelige klimagasskutt uten å redusere norsk matproduksjon. Når konsekvensene i tillegg er så dramatiske, kan det vanskelig brukes som et grunnlag for politiske beslutninger, sier Bjørn Gimming.
I Klimakur presenteres tiltaket som et rimelig tiltak, uten at kostnader ved tap av fellesgoder som kulturlandskap, biologisk mangfold, matsikkerhet, bosetting i distriktene og arbeidsplasser i verdikjeden mat er tatt inn.
– Når politikk skal fattes, er det avgjørende med et solid kunnskapsgrunnlag, det er ikke tilfellet her. I Landbrukets klimaplan er vi tydelig på at jordbrukets klimaforpliktelse skal nås gjennom løsninger som utvikler jordbruket, samtidig som klimaavtrykket blir redusert. Det er veien å gå for et mer klimavennlig landbruk, sier Gimming.
Omfattende konsekvenser
En gjennomgang AgriAnalyse har gjort av hvilke konsekvenser redusert husdyrhold vil ha på norsk landbruk, slik Klimakur omtaler, viser omfattende endringer i det norske landbruket slik vi kjenner det. Det vil kunne føre til en nedgang tilsvarende 8900 færre fjøs og 300 000 færre beitedyr i Norge de neste 10 årene.
– Dette er dramatiske konsekvenser som vil ramme landbruket hardt over hele landet, særlig i grasområder som Vestlandet, i NordNorge og Agder. Det er uforenlig med Stortingets mål om et levende landbruk over hele landet, understreker Gimming.
Styrke, heller enn redusere norsk landbruk
Ei samla næring står bak Landbrukets klimaplan om å kutte 4-6 mill tonn CO2-ekvivalenter gjennom reduserte utslipp og økt karbonbinding. Blant tiltaksområdene er mer klimavennlig fôring, avl, bedre bruk av gjødsla og fossilfri maskinpark og oppvarming.
– Vi skal gjøre vår del av klimajobben og er godt i gang. Da trenger vi politikk og virkemidler for å forbedre matproduksjonen, ikke redusere den, sier Bjørn Gimming.
