I Nationen 23. november sier flere representanter for fylkeskommuner at de ønsker at å overta landbruksoppgavene til Fylkesmannen gjennom den kommende regionreformen. I et brev til det regjeringsoppnevnte ekspertutvalget som vurderer den framtidige arbeidsdelingen i landbruksforvaltningen, advarer Norges Bondelag mot forslaget.
 

- Sentral koordinering fra statlig hold har ligget til grunn for norsk landbrukspolitikk over lang tid. Hvis hver enkelt region får styrket makt i landbrukspolitikken risikerer vi at distriktslandbruket blir taperen, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
​

Han peker på at norsk landbruk har over lang tid hatt en tydelig arbeidsdeling, med satsing på kornproduksjon i sentrale strøk og husdyrproduksjon i distriktene hvor matjorda kun er egne til gras. Denne arbeidsdelingen krever en sentral koordinering av virkemidlene i jordbrukspolitikken. Får hvert enkelt region styrket myndighet i landbrukspolitikken risikerer vi at regioner med mye fruktbar og lettdrevet matjord vil øke sin markedsandel av norsk matproduksjon, på bekostning av regioner med lite og spredt matjord. mener bondelagslederen.
 

- En slik omlegging vil også gjøre det verre å følge opp nasjonale mål for eksempel innenfor vern av matjorda, sier Bartnes.
 

Bondelaget mener også at en nedbygging av statlig landbruksmyndighet i de framtidige regionen samlet sett vil svekke fagmiljøet i regionene blir svekket, da det er krevende å erstatte fylkesmannens landbruksavdeling som har bygget opp fagmiljø over lang tid.
 

- Økt satsing på kompetansebygging i kommunenes landbruksforvaltning kombinert med god dialog med statlig landbruksforvaltning, vil være langt mer effektivt enn å bygge opp en ny fagetat hos den regionale «fylkeskommunen», sier Bartnes.

Les brev fra Norges Bondelag om regionreformen og oppgavefordeling (pdf.).