Tidligere leder i Norges Bondelag Bjørn Iversen er en av gjestene på årsmøtet. Dagens politiske situasjon og det at noen har stilt spørsmål ved hvorvidt det var riktig av Bondelaget å inngå jordbruksavtale i år, gjør at Iversen trekker paralleller tilbake til sin tid som leder, fra 1991 til 1997.

- Da jeg var bondelagsleder, var det en vanskelig politisk situasjon. Stortingsflertallet hadde en politikk som Bondelaget var sterkt uenig i, og vi stilte oss spørsmål om hvordan håndtere jordbruksforhandlingene i en slik situasjon, sier Iversen.

Gjennom nesten hele Iversens tid som bondelagsleder, var Gunnhild Øyangen (Ap) landbruksminister. Det var Ap og Høyre som utgjorde det landbrukspolitiske flertallet på Stortinget. De fikk gjennomført store endringer, med sterk reduksjon i kornprisen. I tillegg satt EU-saken sitt tydelige preg på den politiske debatten første halvdel av 1990-tallet, hvor Bondelaget og Ap / H stod på hver sin side.

Iversen forteller at Bondelaget la opp til en tofronts-strategi. - Vi var i stand til å kjempe for en annen politikk, og samtidig føre jordbruksforhandlinger med det sittende regimet. Vi tenkte langsiktig. For å være troverdig var vi avhengige av å ikke bryte forhandlingene hvert år. Det ville blitt en demonstrasjonspolitikk, sier Iversen.

- Når dere inngår jordbruksavtale med noen dere er uenige med, er det ikke det samme som å akseptere deres politikk. En har fortsatt ryggen fri. Det er ikke det samme som å legitimere deres politikk, det er å ta ansvar overfor bøndene, slår Iversen fast.