Enkelt forklart:

  • Hovedavtalen for jordbruket legger rammene for jordbruksforhandlingene mellom bøndenes faglag og staten. Avtalen har stått støtt siden 1950, og 75 årsjubileet ble markert i Oslo i dag.  

  • Statsminister Jonas Gahr Støre roste avtalesystemet og beskrev det som en særnorsk del av samfunnskontrakten.

  • Bondelagsleder Bjørn Gimming understreket at avtaleinstituttet fortsatt er den beste rammen for å utvikle norsk landbruk i møte med nye utfordringer.

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag og partene i arbeidslivet trakk fram betydningen av medbestemmelse og tillit i den norske modellen.

  • Jubileumsmarkeringen viser hvordan avtalen fortsatt står sterkt – samtidig som den har endret seg i takt med nye krav til klima, miljø og matberedskap.

Støre: – Jordbruksavtalen er en unik del av den norske samfunnskontrakten

– Næringen er selv med på å forhandle frem rammevilkårene for egen næring. En del av samfunnskontrakten by og land, hand i hand som også mitt parti bygger på. Jordbruksoppgjørene er muligheten der staten og jordbruket setter seg ned og kommer fram til løsninger. Det tjener landbruket godt, sa Støre.

I talen la han vekt på avtalens evne til å utvikle seg i takt med tida:

– I 1950 var ikke klima og natur en del av bildet. I dag går en tredjedel av midlene over jordbruksavtalen til klima, miljø og natur. Stortinget er bestilleren som trekker opp mål og retningslinjer. Det er en av grunnene til at Hovedavtalen fortsatt står seg – den tilpasser seg, sa statsministeren.

Rom for å utvikle landbruket innenfor avtalens rammer

Bondelagets leder Bjørn Gimming mener jubileet viser hvor viktig avtaleinstituttet fortsatt er.

Jeg er helt sikker på at det er innenfor disse rammene vi er best tjent med å fortsette å utvikle norsk landbruk og møte nye utfordringer, enten det handler om økt selvforsyning, endringer i internasjonal handel eller klimaendringer.

Bjørn Gimming, leder Norges Bondelag

Han fremhevet at avtalen sikrer næringa reell innflytelse.

– Det er et gode at næringa har ei hånd på rattet. Noen ganger spiller politiske flertall på lag med landbruket, andre ganger er det viktigste vi kan få til å være en brems. Å skrive under en jordbruksavtale er aldri det samme som å legitimere regjeringens politikk; det er å ta ansvar på vegne av våre medlemmer – i den politiske konteksten vi står i, sa han.

Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg, uttrykte framtidstro og understreket at systemet må virke for bøndene:

– Jeg har tro på at framtida kan bli bra, og at vi sammen skal utvikle framtidstro og skape gode samfunn i hele Norge. Gjennom å gjøre det vi sier, og holde ord, kan vi bygge dette videre, sa Solberg.

«Søskenbarnet» til Hovedavtalen i arbeidslivet

Også arbeidslivets parter deltok og trakk paralleller til sin egen hovedavtale. Henriette Jevnaker, 1. nestleder i LO, pekte på likhetene.

– Begge avtalene er tuftet på medbestemmelse, innflytelse og reguleringer. De er kjernen i den norske modellen. Avtalene hører ikke hjemme på museum – de hører hjemme på arbeidsplassene, hos de som hver dag drar lasset sammen, sa hun.

NHO-president Svein Tore Holsether, også konsernsjef i Yara, understreket at Hovedavtalen ikke bare er viktig for landbruket, men for hele næringslivet:

– Denne avtalen handler om den norske modellen. Den er ikke bare landbrukets, men hele næringslivets konkurransefortrinn. Når landbruket lykkes, skaper det ringvirkninger for oss alle, sa han.

Krever evne og vilje til å styre

Tidligere landbruksminister Jon Georg Dale (Frp) delte erfaringer fra sin periode og pekte på hva som kreves framover.

– Framtida for avtalen fordrer partenes evne og vilje til faktisk å ville styre. Til å ta ansvar, stå i det over tid – og ikke skyve det vanskelige over på andre. Klarer jordbruket det, kan avtalen stå seg lenge, sa han.