Til seters for å gjøre seg feite

Av Astrid Simengård,
  • Tips en venn om denne siden

Det har storfe og sau gjort i alle år. I dag fikk Stortingspolitikere og fylkespolitikere fra Oppland se bruken av utmarka på nært hold. Oppland Bondelag tok dem med på tur i Fåvangfjellet og i Brekkom i Ringebu Kommune.

Hans Amund Braastad fra Fåvang er en engasjert og kunnskapsrik gardbruker som driver med mjølk, storfe og sau på garden sin i Sør-Fåvang. Uten grasressursene i fjellet, hadde det blitt dårlig med fôr til dyra, sier han. Braastad var med på turen som kjentmann sammen med leder i Fåvang Bondelag, Terje Gunstad.

Seterdrift og seterliv, utmarksbeite og fôrdyrking i fjellet er, og har vært, en betydelig del av næringsgrunnlaget og kulturarven for å drive landbruk i en kommune som Ringebu, forteller Hans Amund. Første stopp på turen var på Rollstulen setergrend langs Gopollvegen, der vi kunne se utover store flate jorder som er dyrka opp fra ca 1950. Og fortsatt dyrkes det opp nye arealer i fjellet. Gardene nede i bygda har ofte lite areal rundt garden. Dessuten er de ofte bratte og egner seg kanskje bedre til beite. De siste årenes flommer i Gudbrandsdalslågen har også gjort sitt til at gardbrukerne ønsker å sikre seg mer fôr fra flate vidder i fjellet. Ringebu kommune yter 2000 kr pr daa i tilskudd (maks 20 daa pr bruk pr år), noe som dekker omtrent en femtedel av kostnadene. Dette er en viktig stimulans, sier Hans Amund.

En av de største gardene i Fåvang har ei kvote på ca 400 tonn mjølk. De høster omtrent 80% av fôret sitt i fjellet. I tillegg driver de aktiv setring om sommeren på Rollstulen. Braastad husker sjøl de lå på sætra med ku, og det var unger overalt hele sommeren. Når skolen startet igjen på høsten, ble de henta på fjellet av skolebussen. Nå er det tre setre som er i drift med mjølkeku på Rollstulen.

Politikere og bønder foran grasarealer på Rollstulen i Fåvangfjellet.

På Rollstulen er det både aktiv seterdrift og store mengder fôrressurser til mange Fåvanggarder.

 

Fesanking

Videre innover svinger vi av Gopollveigen og kommer til Stortann seter. Her har Brekkomgardene fellesdrift av storfe og sau på utmarksbeite. Dalføret mellom Gudbrandsdalsfjella og Østerdalen er kjent for frodig og godt beite. Samdalen er den delen av dette dalføret som dyra fra Fåvang går i. Dette området er på 18.000 mål og 80% av dette er særdeles godt eller godt beite. Her har det vært organisert beiting fra omkring 1930. Lars Haugen og Gudbrand Berg har skrevet bok om Samdalen – historia om en fjelldal. Denne boka fikk politikerne som hilsen fra Fåvang Bondelag og Fåvang Sau og Geit. Haugen og Berg orienterte også om historia før sorteringa tok til.

Det har skjedd en teknologisk revolusjon også i utmarka. Alle som er med i Brekkom Fellesdrift har investert i gps av typen Findmysheep som festet på enkelte kalver. Satelitten har fellesdrifta stått for. Nå kan de se bevegelsene på dyra, og omtrent hvor de er. Det er gjerne batterikapasiteten som er utfordringen her, og dyreeierne får oppdatert status hver 12.time.

Inga Trøstaker viser Ola Råbøl og Ragnar Nordgreen gps-teknologien de bruker på beitedyra for å ha bedre oversikt over hvor de er.

 

Denne helga har de sanket i underkant av 150 storfe fra Samdalen til samlekvea på Stortann. Fôret i fjellet mister etter hvert kvalitet, og det er på tide å få dyra hjem. Nå kommer de med siste del av bølingen som skal inn i samlekvea og sorteringsanlegget. 20-30 gardbrukere, kårfolk og unger er med på sorteringsjobben, og takket være nok folk og et godt gjennomtenkt sorteringsanlegg bestående av inngjerda kve, drivganger og mange små og store binger, blir dyra sortert svært effektivt. Hver gard har mellom 7 og 20 dyr som skal hjem til gards, og traktor og dyrevogner står klare til å transportere dyra siste biten hjem.

Litt kameratslig knuffing i samlekvea før sortering.

Trond Ellingsbø og Tore Hagebakken foran samlekvea.

Feet er drevet gjennom drivganger og sortert i hver gard sin binge.

Første lass med dyr skal hjem til Pål Borgen i Brekkom.

Godt produsentmiljø

Turen med politikere går videre til Brekkom der vi besøker Pål Borgen. Han driver med mjølkeku, okser og sau. Han overtok garden da han var 30 år. Utdannelsen han tok var kanskje ikke med  tanke på gardsdrift. Han studerte økonomi og administrasjon, gikk aktivt på ski, og fikk jobb innen sportsbransjen i Oslo. I storbyen gikk tankene stadig hjem til Brekkom, og det endte med at han overtok hjemgarden. Etter det tok han voksenagronom som er et godt tilbud for de som i voksen alder blir gardbrukere og mangler kompetanse.

Kompetanse og god hjelp har han imidlertid også i foreldre og gode naboer i Brekkom. Uten et godt produsentmiljø, ville det blitt stusslig. Det er vi helt avhengige av, både for å slippe å gå rundt å sulle alene hele tida, men også for at mye går lettere hvis man kan samarbeide, blant annet slik vi har sett det i Brekkom Fellesdrift på Stortann i dag, sier Pål Borgen. Og takket være kårkallen, går det an å ta seg en ferietur uten å være bekymret for det som skjer hjemme.

Derfor er det så viktig å ta vare på de mange små gardene også. Blir det igjen bare store garder, blir det ikke mange nok til å skape et miljø. Borgen setter pris på at politikerne kommer for å se nettopp dette i ei tid da mye innen landbruket går mot større enheter.

Når vi skal videreutvikle og investere på gardene våre, må vi ta utgangspunkt i de ressursene vi har , og være flinke til å bruke dem.

Pål Borgen

Rovvilt

Pål Borgen kan fortelle om noen rolige år de siste årene for folk og dyr. Men han, og far Erik, husker godt året da 35 av 200 sau ble tatt av rovdyr. De fleste dyra får vi erstatning for, men det kanskje ikke mange tenker på, er det psykiske presset som vi opplever. Hva foregår oppi topplokket på den dyreeier som ser den ene søya etter den andre regelrett slått i hjel av bjørn, mens lamungene løper rundt og skriker. Vi hadde ikke orket flere slike år, sier Pål.

Han gir honnør til myndigheten i Oppland som nå har blitt flinkere på å gi fellingstillatelse. Men fortsatt er det vanskelig å forstå hvorfor sau må lide før det blir gjort noe.

 

Sandbankene i Lågen

Nedover bakkene fra Brekkom til Fåvang sentrum, får vi god utsikt over Lågen og sandbankene. Hans Amund Braastad kan fortelle om ei tid da de hvert år hentet opp sanda som kom ut i Lågen. De fikk ikke lov til å bade i Lågen nedafor garden, der var det for djupt. Nå kan du gå over til sandbankene der det har begynt å vokse busker. Dette gir store utfordringer for jordene langs Lågen, noe de siste flommene har vist oss godt. Og sandbankene vokser videre. Dette er bekymringsfullt, mener han.

 

Fornøyde politikere

Fylkesleder i Oppland Bondelag, Trond EllingsbøDet ble mange inntrykk å fordøye for politikerne, og mye å ta med seg hjem til sine partier. Leder i Oppland Bondelag oppsummerte dagen med å be politikerne legge seg på minne det de hadde opplevd i dag. En ting er helt klart: uten aktiv utnyttelse av utmarka, blir næringsgrunnlaget i Ringebu Kommune og mange andre lignende kommuner sterkt redusert, OG fjellet gror igjen. En videreutvikling av dagens utmarksutnyttelse er en klar vinn-vinn-situasjon for matproduksjon, reiseliv og befolkning.

Politikerne som kom fra Høyre, Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, samt representant for LO i Oppland var godt fornøyde med dagen.

 

Forsommertørke og avlingsskade

Landbruksdirektoratet har lagt ut en presisering / avklaring omkring avlingsskade og arealtilskudd i forbindelse med forsommertørke i korn. NB! Ta kontakt med landbrukskontoret og ta bilder av skadene FØR dere gjør tiltak.

Opplandsbenken

Flomforebygging, soneinndeling og rovdyr

Opplandsdelegasjonen på Bondetinget hadde gode og viktige innlegg på vegne av medlemmene våre. Vi stanger hodet i veggen for flomforebygging, sa Kristina Hegge. Dette må vi løfte opp og få gjort noe med.

Brannberedskap - fyll opp tanken

Det begynner å bli kritisk tørt, og det er større brannfare enn på lenge. Oppland Bondelag oppfordrer de som har anledning, til å fylle møkktank med vann og gi tilbakemelding om at dere vil stå på en beredskapsliste som vi sender over til 110-sentralen.

Fåvang sør

Viktig informasjon ved flomskade

I helga er det igjen mange i fylket vårt som har opplevd flom og at vannmasser har gått innover store jordarealer. Dette gjelder først og fremst Midt- og Sør-Gudbrandsdalen og deler av Etnedal og Nordre Land.

Tar gode grep for distrikt og struktur

Fylkesleder Kristina Hegge er fornøyd med jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene som ble lagt fram i dag. Her skal det tas hensyn til distrikt og struktur. Vi skal ta hele landet i bruk, sier hun.

Kristina serverer sveler

Fikk ferske sveler på tur hjem

Nå er jeg sulten, dette passet bra, sa forbipasserende på vei til skysstasjonen på Lillehammer i ettermiddag. Oppland Bondelag slo et slag for egne råvarer og serverte ferske sveler.

Svein Olav Thomassen og Kristina Hegge

To nye fylkesledere i Bondelaget

På fylkesårsmøtene i 2018 ble Kristina Hegge valgt som ny leder av Oppland Bondelag og Svein Olav Thommasen valgt som ny leder av Troms Bondelag.

Kurs om erstatning for tap av husdyr

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs for beitebrukere som ønsker å få bedre kunnskap om hvordan de skal sikre god dokumentasjon, slik at søknaden om erstatning blir bedre. Det er en kjensgjerning at dette er et veldig vanskelig område, og vår erfaring er at det er for mange som får urettmessig avkortning pga feil og mangler i søknaden.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Torsdag
16
August

Inspirasjonsdag for bønder i Oppland

NIBIO Apelsvoll, Østre Toten
Tirsdag
21
August

Styremøte 21. - 22. august

Tirsdag
25
September

Styremøte 25. september

Mjøsen Skog, 5. etg

Våre samarbeidspartnere