Det skriver Møre og Romsdal Bondelag i sin høringsuttale til Norges Bondelag. Uttalen er også sendt Landbruks- og matdepartementet innen høringsfristen 31. januar.

Uttalen har slik ordlyd:

Høringsuttale fra Møre og Romsdal Bondelag om pelsdyrforbud

Landbruks- og matdepartementet har i høringsnotat datert 22. november 2018 gjort rede for forslag til ny lov som forbyr hold av pelsdyr. Forbudet begrunnes i at mink og rev er rovdyr med kort domestiseringshistorie sammenlignet med de fleste andre husdyr, og at de artstypiske behov ikke blir tilfredsstilt i dagens driftsformer. Videre skilles det mellom det å drepe dyr for mat og drepe dyr for å bruke pelsen. Det siste betegnes som en «ikke-livsnødvendighet». Hold av pelsdyr medfører belastninger på dyrene som ikke kan forsvares ut fra formålet med dyreholdet, oppsummerer departementet.

Forbud mot pelsdyrhold får alvorlige konsekvenser for mange oppdrettere. Begrunnelsen for et forbud må være tydelig og godt dokumentert. Møre og Romsdal Bondelag mener begrunnelsen for forbudet mot hold av pelsdyr er svak og for dårlig underbygget.

Sett i forhold til sau, geit og ku er det riktig at pelsdyr har kort historie som husdyr for mennesker, men sammenlignet med for eksempel laks eller kalkun er det ikke slik. Adferd og trivsel hos mink og rev har fått stort fokus de siste årene og det har blitt forsket mye innen pelsdyretologi. Dødeligheten i pelsdyrproduksjonen er liten og det er lav sykdomsfrekvens. Det er ikke dokumentert at dyrevelferden hos pelsdyr er dårligere enn dyrevelferden innenfor annet husdyrhold.

I saksutredningen skilles det mellom mat som livsnødvendig produksjon og pels som ikke-livsnødvendig. Dette er en krevende grensegang. Hva med for eksempel laks, kylling og svin – som fôres i vesentlig grad med fôrråvarer som kan brukes som menneskemat? Er det «livsnødvendige» produksjoner? Hver enkelt husdyrproduksjon kan settes opp mot hverandre med argument om at de ikke er livsnødvendige i seg selv. Dette er en argumentasjon vi ikke kan akseptere.

Hvis det allikevel skulle bli et forbud vil pelsdyroppdretterne oppleve at driftsapparatet blir verdiløst over natta. Regjeringen foreslår 365 millioner i kompensasjon til pelsdyrbønder, mens pelsdyrnæringa hevder det vil koste 2,3 milliarder kroner å avvikle. Partene står svært langt fra hverandre og bør gjennomgå faktorene i fellesskap med mål om en bedre felles forståelse. Da først er det mulig å ha en konstruktiv dialog om erstatningsoppgjør.