Den politiske delen på årets stormøte hadde fokus på dynamikken mellom Stortinget og mindretallsregjeringa, og spisset temaet med å invitere opposisjonspartiene i næringsomiteen.
- Grunnen til dette er at vi ikke alltid er helt enig i regjeringens politikk, og vi håper at partiene som er representert her i kveld finner sammen og viser at Stortinget har makta, sa leder i korn- og miljøutvalget i Akershus og Østfold Bondelag, Ann Kristin Knutsen, i åpningsinnlegget. 

Vi var så heldig å få napp av tre sentrale politikere: 
- Landbrukspolitisk talsmann i SP, Geir Pollestad, som også er leder i næringskomiteen på Stortinget og dermed har en stor rolle i å tilrettelegge komiteens behandling av landbrukssaker. 
- Landbrukspolitisk talsmann i KRF, Steinar Reiten, som kan danne flertall med regjeringspartiene eller de andre opposisjonspartiene. Han sitter dermed på vippen og har mye makt over landbrukspolitikken. 
- Landbrukspolitisk talsmann i AP, Nils Kristen Sandtrøen, som representerer det største opposisjonspartiet i næringskomiteen.   


Ann Kristin Knudsen, leder i felles korn- og miljøutvalg for Østfold og Akershus Bondelag,
ønsket velkommen og åpnet møtet. 

Det er rom for økt norsk kornproduksjon

Før vi slapp til politikerne innledet lederen i kornutvalget i Norges Bondelag, Hans Edvard Torp, om hva som er viktig for kornbonden i årets jordbruksoppgjør. Korn er en av få produksjoner hvor det ikke er overproduksjon eller fare for overproduksjon i Norge nå. Samtidig ligger kornbrukene lavest i økonomi blandt referansebrukene, og inntektene gikk ned med 24% fra 2015 til 2016. Vi skjønner at dette skyldes avling og mindre høsthvete, men allikevel viser dette at det må satses på korn. Regjeringens satsing på korn går ut på å svekke andre produksjoner i kornomårdene, arealtilskuddet i sone 1 er kuttet med 126 kr for gras og økt 8 kr på korn. Dette er ikke en satsing på korn, kornbonden tjener ikke mer selv om grasbonden tjener mindre.

Mange er redd for at graset skal ta over i kornområdet, men en titt på arealutviklinga i kornfylkene de siste 30 åra viser et mer nyansert bilde. Det har gått ut mer kornareal til sammen i fylkene Oppland, Hedmark og Buskerud enn i Akershus, Østfold og Vestfold. Dette betyr at det særlig er i randsonen mellom korn og gras at kornareal går ut!

Torp kom også innpå at det må satses på investering i korntørker og lager. Under 2 % av investeringsmidlene i landbruket går til korn. - Stortinget må ta ansvar for at regjeringa legger frem et bra tilbud i jordbruksforhandlingene som er i tråd med stortingsflertallet, avsluttet Hans Edvard Torp. 

Korn er avgjørende for at vi kan kalle matproduksjonen i Norge norsk

Geir Pollestad, SP, dro frem næringskomiteens innstilling fra behandlinga av jordbruksmeldinga. Det er denne som er den reelle jordbruksmeldinga som Stortinget og regjeringa skal forholde seg til nå. En liten leseveiledning er at det er sidene med flertallsmerknader som er det som gjelder! Det er utrolig viktig at V, FRP og H har mistet sitt flertall, sier Pollestad. For SP er det to arbeidmåter som gjelder nå fortsetter han: 1. Hindre at noe drålig skjer, ikke la regjeringa ødelegge den norske landbruksmodellen. 2. Jobbe for at noe bra skjer, men dette er litt vanskeligere fra Stortinget enn om man sitter i regjering. Men vi skal gjøre vårt beste for å bidra til positiv utvikling.

Kornproduksjonen er avgjørende for at vi kan kalle matproduksjonen i Norge norsk, sier pollestad. Pollestad mener at de to største farene for norsk landbruk er svekket grensevern og overproduksjon, dessverre er ikke regjeringa særlig opptatt landbrukets interesser i noen av disse sakene. Avslutningsvis manet Pollestad om at regjeringa følger flertallet fra behandlinga av jordbruksmeldinga når de legger frem tilbudet i jordbruksmeldinga. Og gjør de ikke det så må heller ikke faglaga inngå avtale, mener Pollestad. Landbruksflertallet i næringskomiteen har begynt sitt arbeid, det ble flertall i saker om opplysningskontorene, jordvern og beredskapslagring nå i vinter. Dette er et tydelig signal til regjeringa!

Nå er det merknadene fra behandlinga av jordbruksmeldinga og KRFs program som gjelder

Steinar Reiten, KRF, åpnet med at de tar mål av seg å videreføre en forutsigbarhet for næringa. Det er mange med landbruksbakgrunn i KRF og de er veldig opptatt av dette. De fire pilarene i jordbruket: jordbruksforhandlinger, markedsregulering, grensevern og eiendomspolitikk skal ligge fast. KRF er på vippen mellom regjering og de andre partiene, men vi er også fristil som opposisjonsparti, dermed er det KRFs program som nå styrer hvordan vi stemmer i stortinget, sier Reiten. Merknadene fra behandlinga av jordbruksmeldinga blir førende, dere må være oppmerksomme på at det var en samlet næringskomite som står bak inntektsmålet!

KRF er for en kraftig kanaliseringspolitikk. Inntektsmålet ligger fast, men det er krevende med overproduksjon for da må mer midler tas på budsjett, og det sitter langt inne hos regjeringen. På tross av dette har KRF ambisjoner, sier Reiten. Korn er viktig, og det er ikke vanskelig å mene at mer enn 2% av investeringsmidlene må gå til korn! Mer kan jeg ikke si konkret om innholdet i årets jordbruksoppgjør. Målet må være å få til en jordbruksavtale, det er regjeringens ansvar å ikke provosere. Blir det nødvendig må Storinget gå inn. Vi sier til Dale at han velger om han vil gi makta til Stortinget eller ikke. Jeg er spent på om Dale tar hintet eller om han kjører sin egen ideologi, sier Steinar Reiten. 

Korn blir kjernen i nasjonalforsamlingens oppdrag for å sikre arbeidsplasser og sikkerhet fremover

Nils Kristen Sandtrøen, AP, var svært glad for et møte om korn. Slik vi ser det er det to store samfunnsutfordringer fremover nå, sikre arbeidsplasser i hele landet og sikre nasjonens sikkerhet. I begge disse store sakene er korn sentralt, og korn blir kjernen i nasjonalsforsamlingens oppdrag fremover. Jeg ser på landbrukspolitikk og norsk matproduksjon som å tegne en forsikring. Vi må forsikre det vi ikke har råd til å miste! 

For norsk landruk er det avgjørende at kornproduksjonen fungerer. Det er utfordrende med korte vinduer for våronn og innhøsting. Vi må være i stand til å ta vare på avlinga, det er en selvfølge at en større andel av investeringsmidlene må gå til korn. Vi må også få en økt satsing på jorda, grøfting, nydyrking, kalking osv. 

Korn er en internasjonal handelsvare som kan påvirke verdens sikkerhetssituasjon. I FFI-notatet om mat som handelsvare står det at det rundt finanskrisa 2008 kun var 7 land i verden som ikke tok konkrete politiske grep for å sikre sin matforsyning, Norge var ett av disse!    


Aslak Bonde ledet møtet, og det ble en fin dialog med spørsmål fra møteleder og salen til politikerne.