Ikke en aksjepost

Fylkesleder Svend Arild Uvaag startet sitt innlegg med å takke landbruks- og matminister Olaug Bollestad for hennes engasjerende innlegg. Videre takket Uvaag Norges Bondelags leder, Lars Petter Bartnes, for en offensiv tale. - Du snakket om hvordan årets vekstsesong startet, og jeg er svært tilfreds med å kvittere ut en god start på vekstsesongen, sa fylkeslederen. Uvaag sa at avlingsskadeordninga var avgjørende viktig for at de fleste kunne ta seg videre etter 2018 på en akseptabel måte. Han påpekte videre at det er viktig å se på ordninga, slik at den kan bli mer treffsikker.

Uvaag var også innom temaet jordvern, og at det vanskelig å stoppe eller regulere opsjonsavtaler mellom utbyggere og grunneier. - Vi som samfunn burde hole oss for gode til å bygge ned den beste matjorda. Jorda trenger et juridisk vern, sa han.

Fylkeslederen omtalte også reduksjonen av melkeproduksjonen som følge av utfasing av Jarlsbergeksport. - Et uttak av 100 millioner liter melk vil koste nærmere én milliard kroner. Vi må som orgasnisasjon jobbe for avbøtende midler fra regjeringa. I den grad vi skal bruke omsetningsmidler må disse brukes effektivt for å kjøpe ut kvote, sa Uvaag. Han avslutta med utleie av melkekvoter, og sa: - Det kan ikke være slik at melkekvoter blir som en aksjepost man skal tjene penger på i ang framtid. Formålet med melkekvotenenernå gi en produksjonsrett. Ved opphør av produksjon må kvota avhendes eller legges sovende i 10 år, avslutta Uvaag.

 

Hvem skal sette premissene for fremtidens matproduksjon? 

Dette spørsmålet stilte Trude Hegle fra talerstolen. Hun spurte videre om premissene skal legges av ungdommen som vokser opp i dag, hvor de fleste har et fjernt forhold til primærproduksjonen, av Grønn Ungdom, av Gunnhild Stordalen og EAT eller av influensere og bloggere.

- Vi må utvide vår forståelse og respekt for deres ståsted, samtidig som vi må stå helt støtt i det vi selv representerer. Vi må forklare hvorfor norsk matproduksjon har lange og gode framtidsutsikter, og basere det på fakta, sa Hegle.
På spørsmålet er hvordan hver og enkelt kan bidra til dette sa østfoldutsendingen at vi må starte med holdninger og tenke i gjennnom hvordan vi snakker og uttrykker oss. Vi må være åpne, ta imot besøk, innrømme at næringa kan ha forbedringspunkter og tørre å debattere vi skal ta og ikke ta framover.

 

Sats på økologisk grøntproduksjon

  • En økning i norsk grøntproduksjon, bør skje gjennom satsing på økologisk, sa lokallagsleder i Rygge Bondelag, Finn-Erling Kristoffersen.

Han sa videre at det offentlige må gå foran som et godt eksempel, og kjøpe inn til sine mange storkjøkken, slik de gjør i Danmark. Både stat og kommune må sette offensive mål for innkjøp av norskproduserte økologiske råvarer i sine kantiner, skoler, kjøkken på sykehjem og sykehus, sa Kristoffersen.