Rovviltforvaltning på ville veier

Av Grete Nytrøen Kvavik,
  • Tips en venn om denne siden

Wanja Rakvaag, styremedlem i Nordland Bondelag, taler på Bondetinget 2017

Nordland bondelag mener at bestandsmålene for freda rovvilt må reduseres. Les Wanja Rakvaags innlegg på Bondetinget 14. juni 2017.

Mens det i sør renner inn med opplysninger om sau tatt av rovdyr, da særlig ulv, har vi i Nordland knapt fått sauene ut av fjøset. Mange steder er sommerbeitene fremdeles dekket av snø. Til tross for dette er det allerede bekreftet lam tatt av gaupe og ørna herjer i reinflokkene.

Nordland er et av landets beste beitefylker, bare slått av Troms. Både rein, sau og noe storfe høster av denne fantastiske ressursen som utmarksbeite er.

Tap som skyldes rovdyr har eskalert siden årtusenskiftet og mange steder er presset så stort at beitebruken er i fare. Reindrifta har en overlevelse på kalv på bare 40 % og da greier de ikke opprettholde flokken. ILO-konvensjonen skal i sterk grad beskytte samisk kultur og levesett.  Uten levelige forhold for reindrifta har Norge som nasjon sviktet sin urbefolkning. Mens vi som holder på med sau opplever rovdyrplagene om sommeren, sliter reindrifta med dette hele året.

Tamrein og husdyr er mat for freda rovvilt i Nordland

Bestandsmålene for rovdyr i Nordland er satt til 10 ynglende jerv, omtrent ¼ av landets bestand, 10 ynglende gauper og en årlig yngling av bjørn. I tillegg øker bestanden av kongeørn og havørn. Om vinteren er det i hovedsak tamrein som skal holde liv i den store rovviltbestanden Stortinget, på totalt vilkårlig grunnlag, har sagt vi skal huse. Her er omtrent ikke rådyr, en og annen hjort er observert,  men har ikke noen fast bestand. For å opprettholde målsetningen om en så stor rovdyrstamme, kalkuleres det derfor med at tamrein og husdyr skal være rovdyrmat.

Konfliktene mellom reindriftsnæringa og bønder er øker. Reinbeitedistriktene med mulighet for å ta reinen til kysten om vinteren drøyer lengre før dyrene sendes til fjells igjen, noe som fører til store skader på dyrket mark, og det som skulle vært vårbeite og vinterfor  for husdyrene ødelegges.

Tap til rovdyr har ført til at Fylkesmannen har gått inn for å tilby omstilling til annen drift. Geografi og topografi tilsier at det ikke er regningssvarende eller mulig. Lokalt er det heller ikke stemning for å overlate utmarka til rovdyr, - med de konsekvenser det medfører. Vi vil ha levende bygder med variert bruksstruktur og store og små bruk skal kunne fortsette drifta.

Regjeringens rovdyrpolitikk ødelegger mulighetene til å utnytte utmarksbeiter

Vi godtar ikke en soneinndeling som tømmer områder for beitedyr. All erfaring tilsier at rovdyrene følger etter. I tillegg viser ulveforvaltninga tydelig hvordan dette senere brukes mot oss. Ingen beitedyr, altså ingen fare for tap av bufe og derfor ikke uttak. Rovdyrsonene går fra å være forvaltningsområder til å bli rovdyrreservat.

I forslaget fra regjeringa til jordbruksavtale er det ønsket en endring i beitetilskuddet slik at innmarksbeite ikke gir rett  til tilskudd. Midlene skal overføres til utmarksbeite, - for å styrke beitebruk i utmarka. Når de samtidig legger opp til en rovdyrpolitikk som ødelegger mulighetene til å bruke utmarka, - en kan bli frustrert av mindre.

Forskning gjort for å se på hvor store områder 10 ynglende jerv, 10 ynglende gauper og en bjørneynglinger krever, viser at omtrent hele fylkets arealer går med. Det er dermed ikke plass igjen til beitedyr.

Jordbruk og reindrift må samarbeide for reduserte bestandsmål for rovvilt

Av hensyn til reindrift og landbruk, Nordlands rett og plikt til å produsere det vi har naturgitte forhold til, må bestandsmålene reduseres. En fast bestand på 60-70 jerv, 40-50 gauper og 15-20 bjørn er det rett og slett ikke plass til i Nordland.  For å greie dette må primærnæringene jordbruk og reindrift samarbeide der det er mulig.  Bestandsmålene må ned.
 

Relaterte lenker

To helgelendinger i styret til Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt John-Erik Skjellnes Johansen fra Dønna til styrerepresentant i organisasjonen. Merethe Sund fra Sømna ble valgt inn som nytt styremedlem i Norges Bondelag.

Erstatning for avlingssvikt

Erstatning for avlingssvikt er betinget av at foretaket kan dokumentere sammenheng mellom skaden, klimatiske forhold og avlingssvikt.

Våre samarbeidspartnere