Jervebås

Åtejakt på jerv er den mest utbredte, og samtidig mest effektive, jaktformen som benyttes under lisensjakta i dag. Sesongen 2012/13 ble det, på landsbasis, felt 55 jerv på lisensjakta. Kun en av disse ble felt i bås. Ingen av de 18 felte jervene i Nordland ble tatt i bås.

Regelverket for å ta i bruk jervebås er meget strengt. Alle båser må godkjennes av Fylkesmannen etter at de er satt opp på den lokaliteten fangsten skal bedrives. Båsen må så fysisk sjekkes to ganger hver dag så lenge denne er i drift (noen jegere har tillatelse til å utføre tilsyn ved bruk av kikkert fra lengre hold). Denne tilsynsordningen, slik regelverket er i dag, er en viktig årsak til at få personer har mulighet til å drive jervefangst med bås.

To ulike typer viltkamera er tenkt brukt på hver bås dersom en eventuell dispensasjon skulle komme. Kamera 1 skal stilles inn slik at det tas 2 bilder på faste tider av døgnet (morgen og kveld) for så å sende dem som MMS til jegerens mobiltelefon. Kamera 2 skal fungere som ”reserve” dersom kamera 1 skulle slutte å sende bilder. Dersom kamera 1 svikter kan kamera 2 kontrolleres med mobiltelefonen slik at dette tar et bilde som sendes automatisk tilbake til mobilen. I tillegg til disse innstillingene er begge viltkamera utstyrt med en, eller flere, bevegelsessensorer som utløses ved bevegelse foran kameraet. Bilder tatt med denne utløsermekanismen kan også sendes til en mobiltelefon automatisk. Dersom begge kameraene skulle svikte må jegeren komme seg til båsen for å sjekke feilen.

Mer effektiv fangst av jerv i bås vil helt klart være med å bidra til en bedre og mer stabil lisensjakt i Nordland. Forbudet mot bruk av viltkamera som fullverdig tilsyn er et av mange restriksjoner som er med på å gjøre lisensjakta vanskeligere enn den strengt tatt trenger å være. Bruk av løs på drevet halsende hund (eksempelvis plotthund) under bjørnejakt, forbud mot bruk av kunstig lys ved åtejakt på jerv, forbud mot bruk av snøscooter til transport av jegere til gode åteplasser i fjellet, eller til kontroll av båser, er alle gode eksempler på restriksjoner som er med på å gjøre lisensjakt mye mer krevende enn nødvendig.

Det strenge regimet knyttet opp mot jakt, felling og fangst av store rovdyr skal i første omgang bidra til en human og etisk forsvarlig utøvelse samtidig som allmennhetens aksept sikres. Forvaltning av, og ikke minst uttak av, store rovdyr vil alltid føre med seg gnisninger i samfunnet for øvrig, der noen ønsker at mange dyr tas ut, mens andre er motstandere av slike uttak. Den etisk forsvarlige og humane jaktutøvelsen, eller den gode jakta som jegere kaller den, bør derfor være i hovedfokus når regler for lisensjakta skal vurderes. I denne sammenheng er det viktig at myndighetene stiller seg følgende spørsmål: Vil denne aktuelle lovendringen/regelendring føre til en mindre human jakt? Det er Prosjekt Utmarks påstand at bruk av viltkamera som fullverdig tilsyn ikke bare vil ivareta det etiske og humane aspektet innen båsfangst på jerv, men faktisk styrke dette da fangstmannen til en hver tid har full kontroll over hva som foregår ved båsen. Dette vil i realiteten være med på å bidra til at en jerv fanget i bås potensielt kan avlives hurtigere ved bruk av viltkamera enn det som er mulig med dagens ordning (tilsyn morgen og kveld).   

Avslag på bruk av viltkamera

Klage, avslag på søknad om bruk av kamera til tilsyn med jevebåser

Vidar Bentsen

Prosjektleder – Prosjekt Utmark