Produksjonsformer

Av Tåle Willerud ,
  • Tips en venn om denne siden

På ledermøtet i Oppland Bondelag var en av postene på programmet en gjennomgang av forskjellige driftsformer. Det er alltid interessant å se hvordan andre driver for å få inspirasjon og tips til egen produksjon.

Kornproduksjon

Først ut var Eivind Mæhlum, han startet som gårdbruker i 1982 og driver kornproduksjon. Han driver i dag 880 daa korn på 340 daa eget og 540 daa leid areal. I tillegg driver han 2000 daa skog og utleie av leiligheter.

Maskinparken er i hovedsak 2 traktorer på 105 og 145 hk og en 14 fot tresker og tilhørende redskap til kornproduksjon. Målet er å ha en så billig maskinpark som mulig.

Driftsmessig er våronna fra ca 20 april og ut mai. Det er viktig å få nok varme og tørk om våren for å få riktig tid på innhøsting. Samtidig må en ha nok is i magen til at jorda skal bli tørr nok, spesielt viktig er dette ved redusert jordarbeiding. Eivind bruker en del husdyrgjødsel som gir noe sen innhøsting på en del areal da det tar litt tid å få ut dette om våren. Innhøstingen er normalt fra 15 aug. og ut sept. Han har forsøkt redusert jordarbeiding, men dette med variert hell. Det er ofte vanskelig å vente lenge nok om våren slik at såbedet ofte ikke blir optimalt, spesielt i fuktige sesonger, derfor pløyes alt areal, ca 2/3 om høsten, dette gir en fordel med raskere opptørk på våren. Han har også forsøkt økologisk kornproduksjon, men med noe dårlig arealgrunnlag og vanskelighet med tilpasning i produksjonssystemet var ikke dette drivende.

Blant utfordringene fermmover peker Eivind Mæhlum på at prisen på plantevernmidler ofte følger kornprisen på verdensmarkedet, noe som er med på å holde marginene nede. Kostnaden for plantevern er en betydelig kostnad i produksjonen. I tillegg er arrondering og dårlig grøfting av utfordringene. Den største utfordringa fremmover ser ut til å være klima. Mye regn i innhøstingsperioden gir sen innhøsting og ofte dårligere kvalitet.

For å opprettholde produksjonen må økonomien ligge i bunn på kornproduksjon som i andre produksjoner. For å få gode resultat må en være aktiv å følge klima og værforhold for å få størst mulig avling til en god kvalitet. Eivind tror vi har store utfordringer for å nå målet i økt kornproduksjon.

Storfekjøttproduksjon

Andre mann ut var Hans Gunstad som driver med storfekjøtt på Hadeland. Han har ammekubesetning av Aberden Angus der han har oppfôring av alle okse og kvigekalver, samt innkjøp av noe oksekalver. Hans startet opp i 2004 med gammelt fjøs, han bruker det gamle fjøset som er ombygd til 55 liggebåser og har bygd nytt kaldfjøs med talle med 85 spiseplasser. Kalvingen skjer i hovedsak  i feb-mars, med beiteslipp ca 10-15 mai.

Utfordringene innen storfekjøtt produksjon er i hovedsak rammevilkår og økonomi. Det er kostbart å starte opp som ny, derfor er det lite nyrekruttering til næringa, det er enklere å utvide enn å rekruttere nye. Slik tilskuddene er bygget opp i dag henger de ikke helt med i dagens utvikling, det må lønne seg å være dyktig. Maskiner og utstyr er kostbart og det er hele tiden en avveining mellom arbeidsmiljø og mekanisering. I enkelte områder der det er andre alternativ til produksjon er det også en utfordring i konkurranse med f.eks kornproduksjon i forhold til leie av areal. Importvern er viktig for utviklinga i framtida.

Det kan også være større utfordringer med naboer som ikke har bakgrunn fra landbruket og toleransen for støy og lukt har blitt lavere.

Vi må likevel ha tro på framtida. Det er et stort behov for beitedyr, beitedyr gir også god kjøttkvalitet. Kastrater kan også være en mulighet dersom det er nok og passende bygningsmasse for vinterfôring. Dersom rammebetingelsene tilpasses er det gode muligheter for en økning i storfekjøttproduksjonen i Norge. Fremover er det også viktig å satse på kompetanse. Det er ofte vanskelig å få arbeidskraft med god nok kompetanse.

Inn på Tunet

Til slutt var det et veldig engasjerende innlegg av Marita Aanekre. Hun driver Inn på Tunet på sin gård i Sør Fron. Hennes bakgrunn i tillegg til å ha ”Bachelor” i sundt bondevett er lærerutdanning og arbeidserfaring fra leirskole og grunnskole. Man må ikke være lærerutdannet eller fagutdannet for å drive inn på tunet, ”grunnfag” eller ”Bachelor” i sundt bondevett er et godt utgangspunkt.

På Aanekre tilbyr hun bl.a tjenester innen oppvekst og opplæring, SFO, arbeidstrening, rusforebygging, tilbud til funksjonshemmede, psykisk helse, demens og barnevern. I tillegg til IPT har gården grasproduksjon og slaktegris. Sistnevnte produksjon er for tiden utleid. Hun har et eget hus som base for IPT aktiviteten, ellers er det mye gamle bygninger som brukes mest mulig i aktivitetene. De har også hest, geit, høner, kanin og katt som ”miljøskapere”, samt en grønnsakshage, frukt og bær.

En av faktorene for å lykkes med IPT er å ha trivelige rammer rundt det en driver med. Både estetisk at det er en god atmosfære som gjør at besøkende føler trygghet. Marita hadde målsetting om å ikke legge ned gården, knytte sammen nye og gamle produksjoner, beholde levende bygder og ta vare på kulturlandskapet. Det var viktig å utnytte gårdens og egne ressurser til mennesker som trenger det og i tillegg til ønsket om å skape sin egen arbeidsplass gjorde dette at hun startet med IPT.

Fra sitt tidligere yrkesliv så hun behovet for alternative arenaer for tilrettelegging for enkelte skoleelever. Målet var å få elevene inn på et spor som gav muligheten for enkeltelever å fullføre grunnskolen. Tidlig innsats mot ”problemelever” er godt betalt på lang sikt. En av utfordringene er å beholde troen på det man driver med. En må være bevisst på hva en går inn i , man har hele tiden folk inn på gården og ting må være ”på stell”. Det kan også i enkelte bygdesamfunn være vanskelig å skille seg ut med nye produksjoner og driftsformer samt at kommunen ikke alltid har evnen til å tenke nytt selv om Inn på tunet tilbudet er en stor styrke for alle kommuner som har dette. Det gir unike muligheter som institusjoner ikke kan tilby

Opplandsbenken

Flomforebygging, soneinndeling og rovdyr

Opplandsdelegasjonen på Bondetinget hadde gode og viktige innlegg på vegne av medlemmene våre. Vi stanger hodet i veggen for flomforebygging, sa Kristina Hegge. Dette må vi løfte opp og få gjort noe med.

Brannberedskap - fyll opp tanken

Det begynner å bli kritisk tørt, og det er større brannfare enn på lenge. Oppland Bondelag oppfordrer de som har anledning, til å fylle møkktank med vann og gi tilbakemelding om at dere vil stå på en beredskapsliste som vi sender over til 110-sentralen.

Fåvang sør

Viktig informasjon ved flomskade

I helga er det igjen mange i fylket vårt som har opplevd flom og at vannmasser har gått innover store jordarealer. Dette gjelder først og fremst Midt- og Sør-Gudbrandsdalen og deler av Etnedal og Nordre Land.

Tar gode grep for distrikt og struktur

Fylkesleder Kristina Hegge er fornøyd med jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene som ble lagt fram i dag. Her skal det tas hensyn til distrikt og struktur. Vi skal ta hele landet i bruk, sier hun.

Kristina serverer sveler

Fikk ferske sveler på tur hjem

Nå er jeg sulten, dette passet bra, sa forbipasserende på vei til skysstasjonen på Lillehammer i ettermiddag. Oppland Bondelag slo et slag for egne råvarer og serverte ferske sveler.

Svein Olav Thomassen og Kristina Hegge

To nye fylkesledere i Bondelaget

På fylkesårsmøtene i 2018 ble Kristina Hegge valgt som ny leder av Oppland Bondelag og Svein Olav Thommasen valgt som ny leder av Troms Bondelag.

Kurs om erstatning for tap av husdyr

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs for beitebrukere som ønsker å få bedre kunnskap om hvordan de skal sikre god dokumentasjon, slik at søknaden om erstatning blir bedre. Det er en kjensgjerning at dette er et veldig vanskelig område, og vår erfaring er at det er for mange som får urettmessig avkortning pga feil og mangler i søknaden.

Kristina Hegge ny leder i Oppland Bondelag

En spent og ydmyk Kristina ventet på opptellingen. Jeg mener jeg har forberedt meg godt i året som nestleder. Jeg har lyst på ledervervet, og det var nå dette toget stoppet i nærheten av meg, sa hun, før valgresultatet var klart.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Torsdag
16
August

Inspirasjonsdag for bønder i Oppland

NIBIO Apelsvoll, Østre Toten
Tirsdag
21
August

Styremøte 21. - 22. august

Tirsdag
25
September

Styremøte 25. september

Mjøsen Skog, 5. etg

Våre samarbeidspartnere