Pressemelding fra Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF)

Publisert 10.12.2013
  • Tips en venn om denne siden

Resultat fra Driftsgransking for 2012. Granskingen viser økonomisk resultat og utvikling på vanlige gårdsbruk basert på data fra driftsregnskap. Meldingen omtaler resultatet for Nord-Norge.

NILF, Distriktskontoret i Bodø

Pressemelding 10.12.2013

Økt lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2012.

Gjennomsnittlig jordbruksinntekt i Nord-Norge, målt som vederlag til alt arbeid og egenkapital, var kr 275 700 per årsverk i 2012. Dette er en økning på kr 37 700, eller 16 %. Dette går fram av de årlige regnskapsundersøkelsene til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF).

Jordbruksinntektene for hele landet var til sammenligning kr 268 800 per årsverk, som er 21 % mer enn i 2011.

De nordnorske brukene økte de totale produksjonsinntektene i jordbruket med kr 145 000 (11 %) fra 2011 til 2012. Produksjonskostnadene økte med kr 84 800 (9 %). Timeforbruket var uendret, mens jordbrukets andel av rentekostnadene økte med kr 9 400 som et resultat av økt gjelds- og rentenivå i 2012. Det var størst økning i lønnsomheten for bruk med melkeproduksjon på storfe, mens bruk med geit og bruk med sau hadde liten endring i lønnsomheten.

Melkeproduksjon på storfe er den viktigste driftsformen i Nord-Norge. Her økte produksjons­-inntektene med kr 202 500. Større produksjon, høyere priser og mer tilskudd er årsaken.  Produksjonskostnadene økte med 85 600 (8 %). Dette førte til at resultatet, målt som vederlaget til alt arbeid og egenkapital per årsverk, ble kr 289 600. Dette er kr 58 100 (25 %) bedre enn året før. Store melkebruk hadde størst vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk, og også størst økning med kr 98 300 (46 %) fra forrige år.

For brukene med geitmelkproduksjon økte vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk med kr 1 200 til kr 264 100. Hovedårsaken til omtrent uendret resultat var stor kostnadsøkning.

Brukene med sauekjøttproduksjon økte lønnsomheten med kr 10 200 (4 %) til kr 241 200 per årsverk. Prisøkning på kjøtt og ull, samt god kostnadskontroll, er hovedårsak til økt lønnsomhet her.

Jordbruksfradraget som gårdbrukere fører til fradrag på selvangivelsen, er ikke medregnet i resultatet ovenfor. Inntektsvirkningen av dette fradraget var kr 33 400 per årsverk, som er kr 4 900 mer enn året før.

Større driftsoverskudd fra jordbruket er hovedårsak til at brukerfamiliens nettoinntekt økte med kr 27 900 til kr 669 700. Økningen i nettoinntekten er imidlertid mindre enn økningen i jordbruksinntekten. Dette skyldes i hovedsak at i motsetning til de fleste andre områder i landet, ble inntektene fra lønnet arbeid utenom gården redusert i Nord-Norge. Renteutgiftene økte med kr 14 300.

Nettoinvesteringen var kr 163 400. Dette er betydelig mer enn gjennomsnittet for de siste årene og også mer enn landsgjennomsnittet for 2012. Samlet gjeld for brukerfamilien økte med kr 251 300.  Gjeldsandelen for driftsgranskingsbrukene fra Nord-Norge var forholdsvis høy, 59 % (+1 prosentpoeng), sammenlignet med landsgjennomsnittet på 47 %.

Undersøkelsen viser regnskapstall fra totalt 870 bruk, herav 110 fra Nord-Norge.

For mer detaljerte opplysninger, kontakt:

Øyvind Hansen

NILF, distriktskontoret i Bodø

Telefon: 22 36 72 51 eller e-post: oyvind.hansen@nilf.no  

Internett: http://www.nilf.no

 

To helgelendinger i styret til Norges Bondelag

Norges Bondelag samlet til årsmøte på Lillehammer 6. og 7. juni har i dag gjenvalgt John-Erik Skjellnes Johansen fra Dønna til styrerepresentant i organisasjonen. Merethe Sund fra Sømna ble valgt inn som nytt styremedlem i Norges Bondelag.

Erstatning for avlingssvikt

Erstatning for avlingssvikt er betinget av at foretaket kan dokumentere sammenheng mellom skaden, klimatiske forhold og avlingssvikt.

Våre samarbeidspartnere