Økt matproduksjon, økt lønnsomhet og flere med toppskatt

Av Astrid Simengård,
  • Tips en venn om denne siden

Regjeringen og Oppland Bondelag er enige om en viktig ting: vi skal ha økt matproduksjon og økt lønnsomhet i næringa. Dette er et godt utgangspunkt foran de viktige jordbruksforhandlingene til våren. Dessuten ønsker Oppland Bondelag at flere i næringa får mulighet til å bidra med toppskatt til fellesskapet.

Styret i Oppland Bondelag er spent på vårens forhandlinger. Mens målformuleringenen vedrørende matproduksjon fra Regjeringens side er oppløftende, knyttes det mer usikkerhet til manglende samsvar mellom disse målene og de virkemidler som Regjeringen så langt har signalisert at de vil bruke. Oppland Bondelag mener at en reell styrking av beredskapen betinger at produksjonen øker med utgangspunkt i norske ressurser. Her er hovedsakene fra uttalelsen.

Sikre grunnpilarene

Oppland Bondelag mener det viktigste i årets jordbruksoppgjør blir å sikre de grunnpilarene i norsk landbrukspolitikk som gir mulighet for økt matproduksjon på norske ressurser, sikker matberedskap og bedre lønnsomhet i matproduksjon. De viktigste elementene i dette, slik vi vurderer det, er:

  • Et importvern som gir mulighet for nødvendige økninger i prisuttak i markedet
  • Markedsordninger og markedsregulering som sikrer stabile priser og opprettholder mottaks- og forsyningsplikten
  • Konsesjonsgrenser opprettholdes
  • Kvoteordningen på melk beholdes
  • Struktur- og distriktsordninger som sikrer landbruk over hele landet
  • En fortsatt satsing på kornproduksjon
  • Satsing på grovfôrbaserte produksjoner som utnytter beiteressursene på innmark og i utmark
  • Tyngende avgifter reduseres eller kompenseres, bl.a. dieselavgifta som ble økt betydelig i revidert statsbudsjett.

Oppland Bondelag har forventninger til at statsrådens ønsker om økt lønnsomhet og styrket rekruttering følges opp. Etter vår vurdering må dette bety økte priser og økte budsjettoverføringer. Prisene må økes minst i takt med kostnadsøkningen, og uten økte budsjettoverføringer kan vi vanskelig se for oss tilstrekkelig lønnsomhet i næringa. Budsjettmidlene må gå til de aktive brukerne.

Frakttilskudd, tilskudd som fremmer produksjon og kvalitet, beitetilskudd, velferdstilskudd og tilskudd til grøfting og nydyrking må prioriteres.

Vi går inn for en viss utvidelse av intervallene på areal-, husdyr- og driftstilskuddene. Dette gjelder alle grovfôrbaserte produksjoner, mens distriktsvirkemidlene må videreføres med dagens innretning.

Forenkling

Vi har så langt ikke fått klarhet i hvilke forenklinger / forandringer som tenkes på tilskuddene og hvilke ordninger som evt. er tenkt å forenkles og forandres. De mange ordningene vi har, er et finmasket system som Oppland Bondelag mener gjør ordningene treffsikre i forhold til mål og virkning. Aktuelle forenklinger vi ser for oss vil være:

- Søknad om produksjonstilskudd husdyr. Vi mener at en må kunne ta i bruk husdyrregisteret og fjerne telledatoer i og med at en i dette registeret har oversikt over dyreflyten gjennom året. Alternativt at en har bare en søknad i året.

- Se om det er mulig å samordne bedre både søknadsskjema og ordninger i de sentrale tilskuddsordningene og i regionalt miljøprogram. Det er for eksempel ordninger for tilskudd til beite både sentralt og regionalt, og en bør kunne se på muligheten for en samordning.

- Det må bli enklere å få behandlet søknader om grøfting og nydyrking, spesielt i forhold til kulturminner.

- Avlingsskadeerstatningsordningen er krevende både for de som er rammet av avlingsskade og for de som behandler søknadene. Disse bør kunne forenkles.

Korn og kraftforpolitikken avgjørende 

Kornproduksjonen må økes betraktelig. Dette er avgjørende for at Norge skal kunne øke matproduksjonen og matberedskapen. Vi trenger pris- og tilskuddsordninger som stimulerer til økt produksjon av korn med riktig kvalitet. Oppland Bondelag mener det må stimuleres til økning av kornproduksjon på små areal/skifter.

Økt kornpris medfører økt kraftfôrpris. Økningen må kompenseres med økt prisnedskriving på korn hvis dette er nødvendig for sikre økonomien i melke- og kjøttproduksjon.

Næringsutvikling og kapitaltilgang

Behovet for investeringskapital er så stort at midler må hentes utenfor jordbruksavtalen. Oppland Bondelag mener det er avgjørende at det volumproduserende landbruket sikres nok kapital til vedlikehold og fornying. Volumproduksjon er også grunnlaget for annen næringsutvikling på gården. Videre må det stilles mer kapital til grøfting og nydyrking.

Oppland Bondelag mener det må gis åpning for å avsette til fond for å møte store framtidige investeringer og næringsutvikling, både innenfor tradisjonelt landbruk og andre bygdenæringer.

Miljøvirkemidler

Miljøvirkemidlene er viktige. Det brukes imidlertid mye tid på å avklare og forvalte de Regionale Miljøvirkemidlene, og vi stiller spørsmål om det går an å se de regionale og sentrale midlene mer i sammenheng.

Oppland Bondelag er opptatt av at midlene kommer de aktive bøndene til del og gir muligheter for økt verdiskaping. Midlene må bidra til å øke matproduksjonen og styrke lønnsomheten i næringa samtidig som de bidrar til å løse miljøutfordringer og sikre fortsatt levende kulturlandskap.

Oppland Bondelag mener at grøfting er av de viktigste miljøtiltakene som bør styrkes, også for å kunne øke matproduksjonen. Vi mener at tilskudd til grøfting og stølsdrift må økes.

Miljøtiltak som ikke fremmer matproduksjon (for eksempel tilskudd til vedlikehold av kulturminner) bør finansieres utenfor jordbruksavtalemidlene.

Økologisk landbruk

Oppland Bondelag mener det er avgjørende at det offentlige går foran i sine innkjøpsordninger for å nå Stortingets målsetting om 15 % forbruk. Det bør fokuseres mer på mottaks-, foredlings- og distribusjonssystemene, og satsingen på helkjedeavtaler bør fortsette. Det er viktig å øke den økologiske kornproduksjonen, både til matmel og fôr. Økonomien i økologisk kornproduksjon bør bedres, og prisnedskrivning for økologisk korn bør beholdes.

Merpris for økologiske produkter bør, ideelt sett, tas ut i markedet. En bør likevel vurdere et pristilskudd pr kg korn for å få opp den økologiske kornproduksjonen og stimulere til høyere avling med riktig kvalitet.

Velferdsordninger

Tilskudd til avløsning ved sjukdom og svangerskap, ferie og fritid er de viktigste ordningene. Det er også viktig å sikre stabile rammevilkår for landbruksvikarordningen framover. Eventuell økning i tilskudd til velferdsordningene må gjøres med friske midler. Oppland Bondelag mener at avkorting p.g.a. inntekt utenom bruket ved sykeavløsning må fjernes.

Erstatningsordninger

Vedrørende avlingsskade, mener Oppland Bondelag at øvre grense må økes til kr 1.000.000.

Vi foreslår også at bønder med produksjoner med svært stor omsetning; grønnsaker, frukt/bær og poteter, må få etablere fondsordning med skattelette for å møte dårlige sesonger. For disse produksjonene bør det også vurderes taksering av avlingsskade for å forenkle dokumentasjonsarbeidet.

Oppland Bondelag mener at i avlingsskadeordningen tillegges beiting på innmark for stor vekt ved beregning av grasavling på gården, og vi mener at dette må endres. Egenandelen bør senkes til 20 %.

For naturskader mener Oppland Bondelag at erstatningsberegning må skje i forhold til de som faktisk driver jorda. De som driver flere eiendommer må ikke bli trukket egenandel for hver eiendom som skades. Vi registrerer nå avkorting i erstatningsbeløp grunnet gjentatte skader p.g.a. flom de siste årene. Avkortingen skjer uten at skadelidte har hatt mulighet eller lov til å foreta flomforebyggende tiltak. Dette er ikke akseptabelt.

Oppland Bondelag mener at erstatning for offentlig pålegg må opprettholdes på et nivå slik at den fungerer etter hensikten, altså at folk rapporterer ved mistanke, eks. sjukdom på frukt og bær.

Oppland Bondelag oppfordrer til at det etableres en katastrofeordning for smittsomme sykdommer.

Kjøtt og egg

Økonomien i storfekjøttproduksjonen ble styrket i jordbruksforhandlingene i 2013, og det er fortsatt behov for videre styrking av økonomien. Det er viktig at de økonomiske tiltakene stimulerer til økt produksjon og høy kvalitet. Et viktig virkemiddel her er videreutvikling av kvalitetstillegget som ble framforhandlet i fjor.

Det er viktig at sauenæringa sikres en økonomi som gjør det interessant å fortsette med sau og utnytte de store beiteressursene vi har i utmarka. Beitetilskudd er viktig for å sikre økonomien og kvalitetsproduksjon må premieres.

Oppland Bondelag kan ikke akseptere at utgifter til rovdyrforvaltning kommer over jordbruksavtalen. Her må ulike tiltak vurderes, og finansiering av utforsking og tiltak må komme over andre budsjetter, for eksempel Miljøverndepartementets budsjett. Videre er det avgjørende for beitenæringa at rovdyrforliket og forvaltningen av dette følges opp, og at skadegjørere tas ut i tide.

Oppland Bondelag mener det nå er grunnlag for en målprisøkning på gris. Vi mener dagens markedssituasjon på gris ikke tillater noen heving av konsesjonsgrenser.

Det er viktig å få balanse i eggmarkedet. En eventuell økning i kraftfôrpris må kompenseres gjennom økt målpris eller som økt dyretilskudd på verpehøner. Oppland Bondelag mener dagens markedssituasjon på egg og fjørfe ikke tillater noen heving av konsesjonsgrenser.

Grønnsaker, frukt og potet

Det viktigste for grøntnæringen er å få styrket tollvernet.

Det bør tas agronomiske hensyn ved utforming av regelverket for godkjenning av plantevernmidler. For å løse problemene nå, må det bli lettere å få dispensasjon for utgående midler så lenge det ikke finnes tilsvarende effektive bekjempingsmetoder.

Avgiftsforskjellen mellom klassene må reduseres slik at det ikke blir for kostbart å veksle mellom midler for å unngå resistens, der det er mulig, eller at avgiften fjernes fordi den ikke virker formålstjenlig.

Oppland Bondelag foreslår at målprisene på grønnsaker økes. Prisøkningen må vurderes ut fra markedssituasjonen for de forskjellige grønnsaksslagene.

Det bør innføres eget distrikts- og kvalitetstilskudd for bær til industri. Grensevern må opprettholdes for å sikre friskt plantemateriale og god plantehelse.

Potetproduksjonen har gått drastisk ned de siste årene. Produksjonen kjennestegnes av store kostnader og høy risiko, og lønnsomheten i produksjonen er for dårlig. Målprisen på potet må heves, og øvre prisgrense bør økes fra 12 % til 20 %. Oppland Bondelag ønsker en gjennomgang av prisfastsettingssystemet for alle potetene som blir levert matpotetpakkeriene.

Melk

Det er fortsatt behov for å styrke økonomien i melkeproduksjonen, og det er viktig at det er økonomi og kapitaltilgang til å fornye driftsbygninger, spesielt for å sikre rekruttering ved generasjonsskifte.

Kvoteordningen må fortsatt være en del av jordbruksavtalen, og vi mener det er avgjørende viktig å ha et kvotesystem også framover. Oppland Bondelag mener at kvotetaket for samdrifter på 750.000 liter må bestå. Oppland Bondelag mener at kvotetaket for enkeltbruk kan økes til 600.000 liter.

Oppland Bondelag foreslår å opprettholde dagens ordning med salg og kjøp av kvoter innen fylket. Vi mener at antallsbegrensningen i samdrifter må bort, men at dagens avstandskrav beholdes. Oppland Bondelag mener videre at det må åpnes for at enkeltprodusenter i samdrift får leie kvote til å sette inn i samdrifta.

Skatt, avgift, avskrivninger, fond

Skatter og avgifter må ses i sammenheng, slik at en får en total reduksjon. Selv om skatt ikke er tema i jordbruksforhandlingene, vil Oppland Bondelag likevel påpeke viktigheten av å redusere skatt- og avgiftsnivået.

Oppland Bondelag mener at inntektsøkningen ved det kommende jordbruksoppgjøret først og fremst må komme gjennom prisøkning og budsjettmidler. Rentefradraget i personinntektsberegningen må gjøres valgfritt for å sikre personinntekt og pensjonsrettigheter.

Oppland Bondelag mener at skatt på næringsformue / arbeidende kapital må bort.

Innovasjonsmidler må bli skattefrie i alle kommuner, ikke bare i de kommuner som ligger innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. 

Oppland Bondelag er glad for at avskrivningssatsen for saldogruppe landbruksbygg er økt til 6 %. Vi mener den må økes videre til 10 %.

Prisen på "avgiftsfri" diesel har steget mye de siste årene, og den nye Regjeringen økte avgiften betydelig i forbindelse med revidert budsjett. Oppland Bondelag mener avgiften på diesel må reduseres betydelig.

Avgiftsforskjellen mellom plantevernmiddelklassene må reduseres fordi ordningen ikke virker etter sin hensikt. Alle avgiftsmidler må tilbakeføres til forskning og utvikling av ulike bekjempingsstrategier. Subsidiært må hele avgiften fjernes, på linje med fjerningen av matavgiften.

Oppland Bondelag mener det må gis åpning for å avsette til fond for å møte store framtidige investeringer og næringsutvikling, både innenfor tradisjonelt landbruk og andre bygdenæringer.

 

Oppland Bondelags mål er å få så gode rammebetingelser at 75 % av norske matprodusenter skal betale toppskatt innen 2016.

 

Selv om det er store forskjeller mellom Oppland og Rogaland, deler vi så gjerne deres humoristiske oppsummering av hva som er viktigst foran jordbruksforhandlingene.

 

Forsommertørke og avlingsskade

Landbruksdirektoratet har lagt ut en presisering / avklaring omkring avlingsskade og arealtilskudd i forbindelse med forsommertørke i korn. NB! Ta kontakt med landbrukskontoret og ta bilder av skadene FØR dere gjør tiltak.

Opplandsbenken

Flomforebygging, soneinndeling og rovdyr

Opplandsdelegasjonen på Bondetinget hadde gode og viktige innlegg på vegne av medlemmene våre. Vi stanger hodet i veggen for flomforebygging, sa Kristina Hegge. Dette må vi løfte opp og få gjort noe med.

Brannberedskap - fyll opp tanken

Det begynner å bli kritisk tørt, og det er større brannfare enn på lenge. Oppland Bondelag oppfordrer de som har anledning, til å fylle møkktank med vann og gi tilbakemelding om at dere vil stå på en beredskapsliste som vi sender over til 110-sentralen.

Fåvang sør

Viktig informasjon ved flomskade

I helga er det igjen mange i fylket vårt som har opplevd flom og at vannmasser har gått innover store jordarealer. Dette gjelder først og fremst Midt- og Sør-Gudbrandsdalen og deler av Etnedal og Nordre Land.

Tar gode grep for distrikt og struktur

Fylkesleder Kristina Hegge er fornøyd med jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene som ble lagt fram i dag. Her skal det tas hensyn til distrikt og struktur. Vi skal ta hele landet i bruk, sier hun.

Kristina serverer sveler

Fikk ferske sveler på tur hjem

Nå er jeg sulten, dette passet bra, sa forbipasserende på vei til skysstasjonen på Lillehammer i ettermiddag. Oppland Bondelag slo et slag for egne råvarer og serverte ferske sveler.

Svein Olav Thomassen og Kristina Hegge

To nye fylkesledere i Bondelaget

På fylkesårsmøtene i 2018 ble Kristina Hegge valgt som ny leder av Oppland Bondelag og Svein Olav Thommasen valgt som ny leder av Troms Bondelag.

Kurs om erstatning for tap av husdyr

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs for beitebrukere som ønsker å få bedre kunnskap om hvordan de skal sikre god dokumentasjon, slik at søknaden om erstatning blir bedre. Det er en kjensgjerning at dette er et veldig vanskelig område, og vår erfaring er at det er for mange som får urettmessig avkortning pga feil og mangler i søknaden.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Torsdag
16
August

Inspirasjonsdag for bønder i Oppland

NIBIO Apelsvoll, Østre Toten
Tirsdag
21
August

Styremøte 21. - 22. august

Tirsdag
25
September

Styremøte 25. september

Mjøsen Skog, 5. etg

Våre samarbeidspartnere