Når bonden har det vanskelig, får også dyra og garden det vanskelig.

Av Astrid Simengård,
  • Tips en venn om denne siden

Vi har alle kjent på perioder som kan være tunge å jobbe seg igjennom. Psykisk helse i landbruket er et tema vi må snakke mer om, sier leder i Dovre Bondelag, Bjørnhild Vigerust.

Vi har alle sammen ei psykisk helse, av og til er den god og av og til er den dårlig. Dette er et sitat fra Kongens nyttårstale. Kongen gjør dette viktige, følsomme og delvis fortsatt tabubelagte temaet mer naturlig og normalt. Det angår oss alle. Alle vil, til ulike tider føle at det butter over lengre eller kortere persioder. Men konsekvensene av at vi ikke fungerer på jobb, får ofte store konsekvenser for en gardbruker.

Tirsdag denne uka, var ei gruppe folk med ulike roller rundt bordet samlet for å diskutere dette viktige temaet for landbruket på Lesja og Dovre. Det var representanter for Bondelagene, Norsk Landbruksrådgivings HMS-tjeneste, Landbrukskontoret, Mattilsynet, Veterinærene, Tine Rådgiving og avløserlag. Kommunens helsetjeneste var også invitert, men kunne ikke møte denne dagen. De er imidlertid svært positive til å være med i dette viktige arbeidet.

 

Startet i Dovre Bondelag

Leder i Dovre Bondelag, Bjørnhild Vigerust, innleder om psykisk helse i landbruketDet var under regionmøtet i Nord-Gudbrandsdalen i fjor leder i Dovre Bondelag, Bjørnhild Vigerust, tok opp temaet psykisk helse i landbruket. Styret i Oppland Bondelag mente at dette er tema vi må jobbe mer med i hele fylket. Det er hentet erfaringer fra Bondens Nettverk i Nord-Østerdalen, der flere kommuner har forankret dette politisk, og et nettverk står klar til å hjelpe bonden i store og små kriser.

Vigerust innledet på møtet på Joratun denne uka med hvilke konsekvenser det kan få når livet butter i mot for denne viktige yrkesgruppa. Mange av oss gardbrukere er husdyrholdere. Dette er et stort ansvar. Det å være husdyreier krever sin styrke og sitt mot, sin vilje til å stå opp og gjøre jobben hver eneste dag, enten det er snøstorm eller 17. mai. Vi som gjør dette hver dag vet hva som kreves av oss, vi kjenner det på kroppen. Og i hodet. Ingen av oss - hverken de som har drevet lenge i gamet, eller slike som meg, som er helt fersk i faget, kan nekte for at det er perioder som kan være tunge å jobbe seg igjennom, sier hun. Det kan være personlige, familiære ting som samlivsbrudd eller sjukdom. Naturkatastrofer. Hendelser som påvirker oss og setter spor.

 

Det hjelper ikke med kjettinger og firhjulstrekk

Disse sporene kan arte seg på vidt forskjellige måter. Vi takler og jobber oss gjennom utfordringer på ulike måter alle sammen. Ingen reagerer likt. Men hva med de sporene som er så dype at du graver deg dypere og dypere. Det hjelper ikke med kjettinger og firehjulstrekk, du kommer ingen vei. Hva om de sporene blir så dype at de blir altoppslukende. Fyller hverdagen og arbeidsdagen din, og mer eller mindre styrer livet ditt.

Du orker ikke å møte folk lenger. Bare det å gå på butikken føles som et ork. Du kutter kontakten med dine nærmeste. Du kjenner at det å stå opp om morgenen blir stadig vanskeligere. Arbeidet føles meningsløst, og ansvaret for driften og dyrene dine føles større og tyngre enn noen gang. Det blir uoverkommelig tungt.

Kanskje tenker du at det skal ordne seg, snart. Dette skal gå bra, du skal klare å jobbe deg gjennom dette. Hva om du da innerst inne kjenner at dette vil ikke gå. Du vet ikke hvorfor, men reservelageret er tomt. Kreftene er borte, motivasjonen er borte. Du får ikke gjort det du hadde tenkt, og det du vet burde gjøres. Og fjøsdøra er det av og til enklest å bare holde stengt.

Hvor høy er terskelen for å spørre om drahjelp? Å innrømme for deg selv at du ikke klarer dette alene lenger? For faktum er at mange bønder i stor grad er alene om driften. Og tankene. Uanmeldte besøk har liksom blitt uvanlig, og nærmest frekt. Det er i alle fall ingen besøker hverandres fjøs lenger. Og hvordan ville du reagert hvis det plutselig banket på døra, og personen utenfor lurte på hvordan du har det? Ville du benyttet sjansen og fått drahjelp opp fra sporene du har kjørt deg fast i?, spør Bjørnhild. 

Det å tørre å spørre kan bli en av våre største utfordringer som bonde. Tør vi å spørre om hjelp? Og tør vi å spørre nabokjerringa, onkelen, lederen i Bondelaget hvordan de egentlig har det? Tør du å være et medmenneske?

Illustrasjonsfoto

Oversjølstendige

Bonden er en person og en yrkesutøver som kanskje er den mest sjølstendige blant oss. Men mange er også oversjølstendige, dvs at de har vanskelig for å be om hjelp, sier Linn Thorud fra Norsk Landbruksrådigiving-HMS. Målet med å starte dette arbeidet er både å få bonden til å be om hjelp før det er for seint, OG å få de som ser signaler til å tørre å spørre om vedkommende trenger hjelp. Hvordan bønder som tilsynelatende ikke ønsker hjelp, var et tema for møtet. Skal ulike hjelpeinstanser kunne kobles inn, må vedkommende samtykke. Men kanskje vil det modnes om han/hun får tenkt litt på det. Vi må tørre å spørre om hvordan det går litt senere, selv om de ikke ville ha hjelp første gangen. Det å ikke slippe ballen helt, er viktig. Dette gjelder enten vi er privatpersoner, naboer, yrkeskollegaer eller en rådgiver.

"Livet er ingen rett linje", fastslår Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse i et intervju på nettsiden Godt bondevett. Psykisk sykdom følger heller ikke noe rakt spor. Men alltid er det viktig å bry seg, sier hun. "Hvis du lurer på om du er i ferd med å bli syk er det viktig at du oppsøker hjelp. Det er ikke nødvendigvis slik at du må gå til legen med en gang, men du kan be om støtte hos en venn, be om hjelp hos noen av dem som kommer på besøk til deg", sier hun. Jo tidligere du deler, og jo tidligere du ber om hjelp, jo raskere blir du bedre.

 

"Du må ta deg sammen!"

Psykisk helse er fortsatt et tabu, tror Bjørnhild Vigerust. Og i landbruket i aller høyeste grad. Å slite psykisk blir fortsatt av mange sett på som "at du er bare sliten" eller "du er bare lat". "Du må ta jo deg sammen!" Dette gjør kanskje sitt til at jo dypere du graver deg ned, jo vanskeligere blir å det spørre om hjelp til å komme seg opp igjen. Det sliter på stoltheten å ikke mestre hverdagen og arbeidsdagen lenger. Du skal jo bare ta deg sammen.

Konsekvensene kan bli katastrofale. Dessverre får vi stadig se eksempler på det. Bilder av ihjelsultede, møkkete dyr i nedfallsferdige fjøs blir klistret opp på forsider av aviser og ruller over TV-skjermer og i newsfeeden på Facebook. Hakk i hel hagler det kommentarer og meningsutvekslinger om dyreplageri, hets og drapstrusler. Og det blir spurt: Hvor var hjelpeapparatet? Hvordan kunne det gå så langt? Hvorfor har ingen lagt merke til at noe var forferdelig galt, før det var for sent?

Dyretragedier engasjerer folk voldsomt. Og det med rette. Det er en tragedie, både for dyrene, bonden og næringen vår. Ingen ønsker at slike ting skal skje. Og vi som sitter rundt, som kollegaer, naboer, familiemedlemmer og bondelagsmedlemmer, sitter kanskje ofte igjen med en følelse av avsky og forakt. Vi forstår det ikke, i vårt hode går det virkelig ikke an å vanskjøtte dyr på den måten.

Men hva om det var deg det gjaldt? Hva om det var onkelen din det gjaldt? Og du ikke turte å spørre?

Bjørnhild avslutter med å etterlyse økt bevisstgjøring rundt temaet psykisk helse i landbruket. Jeg etterlyser mer åpenhet og verktøy – både som bonde og som tillitsvalgt – for å bedre kunne fange opp og hjelpe dem som sliter før det er for sent. Jeg etterlyser meninger og erfaringer rundt temaet fra dere, slik at vi kan samarbeide og hjelpe hverandre med å hjelpe hverandre. Vi må tørre å være medmennesker – også når det stormer som verst.

For det kunne vært deg, og det kunne vært meg, sier hun.

 

 

Arbeidet må forankres politisk i begge kommuner

Diskusjonen rundt bordet etter innledninga, gikk både på muligheter og begrensninger. En ting var alle enige om. Dette er viktig å ta tak i! I dag ser vi en del eksempler på at oppfølginga og kommuniasjonen mellom etater ikke er god nok. Taushetsplikten hindrer sjølsagt en god del. Landbrukskontoret har en meget viktig rolle. De sitter med oversikt over alle gardbrukere, de har myndighet til å dra ut på besøk, og de får kopi av en del vedtak fra Mattilsynet. Fra Bondens nettverk i Østerdalen var dette også klart. "Landbrukskontoret har en nøkkelrolle". Da er det viktig at arbeidet med temaet blir politisk forankret.

Kommunene har kriseteam/beredskapsteam, men disse kommer på banen ved akutte hendelser som brann og trafikkulykker. Men hva med f.eks Rovdyrangrep?, spør leder i Dovre Sau og Geit, Torbjørn Elevestad. Det er tungt og for den enkelte er det ei krise når du går i fjellet og finner både døde og halvt levende dyr. Det kan jeg skrive under på, sier han.

Bjørnhild Vigerust innleder foran forsamlingen av det som kan bli Bondens nettverk i Dovre og Lesja.

Dovre Bondelag og Lesja og Lesjaskog Bondelag vil nå invitere seg inn i begge kommunestyrene for å innlede om dette temaet og få politikerne på banen.

 

Tryggere sammen og godt bondevett

Norges Bondelag har et kursopplegg som heter Tryggere sammen som omhandler hvordan vi kan imøtekomme et samfunn som stiller skjerpede krav til vår beredskap. Det første vi tenker på her, er gjerne hva gardbrukere gjorde under storbrannen i Lærdal. Vi sitter på både kompetanse og utstyr som kan brukes i kriser som brann, ulykker, naturkatastrofer. Men her er det også viktig at ulike etater har dialog. Vi er sårbare og hvordan kan vi sammen forberede oss på ulike hendelser, være i beredskap?

Kursopplegget vil være tema for neste møte for de to bondelagene på Dovre og Lesja.

Godt bondevett er ei nettside om psykisk helse i landbruket. Denne er utviklet av Norges Bondelag i samarbeid med Norsk Bonde- og småbrukarlag og Norsk Landbruksrådgiving.

 

Forsommertørke og avlingsskade

Landbruksdirektoratet har lagt ut en presisering / avklaring omkring avlingsskade og arealtilskudd i forbindelse med forsommertørke i korn. NB! Ta kontakt med landbrukskontoret og ta bilder av skadene FØR dere gjør tiltak.

Opplandsbenken

Flomforebygging, soneinndeling og rovdyr

Opplandsdelegasjonen på Bondetinget hadde gode og viktige innlegg på vegne av medlemmene våre. Vi stanger hodet i veggen for flomforebygging, sa Kristina Hegge. Dette må vi løfte opp og få gjort noe med.

Brannberedskap - fyll opp tanken

Det begynner å bli kritisk tørt, og det er større brannfare enn på lenge. Oppland Bondelag oppfordrer de som har anledning, til å fylle møkktank med vann og gi tilbakemelding om at dere vil stå på en beredskapsliste som vi sender over til 110-sentralen.

Fåvang sør

Viktig informasjon ved flomskade

I helga er det igjen mange i fylket vårt som har opplevd flom og at vannmasser har gått innover store jordarealer. Dette gjelder først og fremst Midt- og Sør-Gudbrandsdalen og deler av Etnedal og Nordre Land.

Tar gode grep for distrikt og struktur

Fylkesleder Kristina Hegge er fornøyd med jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene som ble lagt fram i dag. Her skal det tas hensyn til distrikt og struktur. Vi skal ta hele landet i bruk, sier hun.

Kristina serverer sveler

Fikk ferske sveler på tur hjem

Nå er jeg sulten, dette passet bra, sa forbipasserende på vei til skysstasjonen på Lillehammer i ettermiddag. Oppland Bondelag slo et slag for egne råvarer og serverte ferske sveler.

Svein Olav Thomassen og Kristina Hegge

To nye fylkesledere i Bondelaget

På fylkesårsmøtene i 2018 ble Kristina Hegge valgt som ny leder av Oppland Bondelag og Svein Olav Thommasen valgt som ny leder av Troms Bondelag.

Kurs om erstatning for tap av husdyr

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs for beitebrukere som ønsker å få bedre kunnskap om hvordan de skal sikre god dokumentasjon, slik at søknaden om erstatning blir bedre. Det er en kjensgjerning at dette er et veldig vanskelig område, og vår erfaring er at det er for mange som får urettmessig avkortning pga feil og mangler i søknaden.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Torsdag
16
August

Inspirasjonsdag for bønder i Oppland

NIBIO Apelsvoll, Østre Toten
Tirsdag
21
August

Styremøte 21. - 22. august

Tirsdag
25
September

Styremøte 25. september

Mjøsen Skog, 5. etg

Våre samarbeidspartnere