Matsikkerhet og bærekraftig utvikling er et felles globalt ansvar

Publisert 18.03.2014
  • Tips en venn om denne siden

Bare vi får rammevilkår skal vi sørge for produksjonen sier Trond Ellingsbø i sin tale til årsmøtet. Å opprettholde en nasjonal matproduksjon er den viktigste form for beredskap vi kan ha i dette landet.

Trond Ellingsbø ønsket årsmøteutsendinger, gjester, ansatte og presse velkommen til årsmøtet. Her er leders tale til årsmøtet:

Oppløftende å møte unge folk med framtidstru

Under høstens valgkamp kom en tillitsvalgt fra Bygdeungdomslaget og fremtidig bonde bort til meg og sa følgende: Det er så mange rare og forunderlige utsagn om landbruk om dagen. En ting er aldeles sikkert; det er ingen tilfeldige politikere som skal greie å ta fra meg lysten til å produsere mat og trua på at det er og blir det viktigste framover også. Vi har lett for å fortape oss litt i problemer. Da er det så oppløftende å møte folk med slik fremtidstro. La oss alle legge oss dette på minnet og lære noe av det.

Målbevist jobbing

Det året vi nå har bak oss, har vært det året vi har brukt mere tid på politikk enn noen gang tidligere. Vi har brukt veldig mye tid og krefter, både inn mot valget, men også i ettertid for å møte våre nye politikere. Det er sikkert heller ingen av oss som har opplevd så mye fokus rundt matproduksjon og landbruk som det vi har sett siste halve året.  Det finnes knapt noe politikkområde som har hatt den fokus som vårt etter valget. Det er farlig å være helt bastant i dette, men mye skyldes at Bondelaget over lang tid har arbeidet helt målbevisst med å få matproduksjon og landbruk på dagsorden. Det er ingenting i det vi driver med som kommer av seg selv, men målbevisst satsing og jevn jobbing over tid gir resultater. Igjennom det arbeidet Bondelaget har gjort tror jeg også at flere og flere politikere ser på matproduksjon som en vinnersak for deres politikk.

Det at vår næring kommer så i fokus kan også være krevende. Det er veldig viktig at hele næringen og spesielt vi som tillitsvalgte evner å gi debatten et godt innhold og troverdighet. Det er mange med begrenset kunnskap som kaster seg inn i debattene og ofte med sterke meninger. Ofte er det elementær kunnskap som mangler. Det er vi som sitter på denne kunnskapen, og det er vår plikt, på hvert vårt område, å sørge for å spre denne.

Grunnelementene i landbrukspolitikken

Mange av grunnelementene i landbrukspolitikken har vært sterkt debattert siste året. Importvern, overføringene og markedsordningene har kommet i fokus. På hver sin måte er disse grunnlaget for den landbrukspolitikken vi kjenner. Å begynne å tukle med enkeltelement i disse uten å se sammenhengen er veldig uheldig. Vi har hørt og sett en del populistiske utspill mot disse ordningene, men heldigvis ser det ut som om litt mer ervervet kunnskap om sakene bremser litt på iveren til full liberalisering. Likevel vil nok mye av slaget om landbrukspolitikken komme nettopp på disse områdene. Her er det også viktigere enn noen gang at landbruket har en helt klar, felles strategi og ikke lar seg friste til å drive ren sektortenkning. En kan nok ane konturene av en splitt og hersk taktikk her. La oss ikke falle for den fristelsen.

Matsikkerhet og bærekraftig utvikling er et felles globalt ansvar. Ingen kan unngå konsekvensene og ingen bør fri seg fra ansvaret.    Dette er ikke mine ord, men de er så kloke at jeg gjerne gjengir dem. Jeg har stått her tidligere og sagt at bare vi får rammevilkår skal vi sørge for produksjonen. Det mener jeg selvsagt fortsatt. Ansvaret for størst mulig norsk matproduksjon ligger selvsagt hos norske myndigheter, og jeg mener vi i større grad må utfordre styrende myndigheter til å innrømme dette.  Å opprettholde en nasjonal matproduksjon er den viktigste form for beredskap vi kan ha i dette landet.

Foran jordbruksforhandlingene

Forrige uke hadde vi i Oppland Bondelag styremøte og sluttførte vårt arbeid med uttalen til jordbruksforhandlingene.  I likhet med tidligere år, har lokallagene gjort en kjempeinnsats med mange gode innspill som vi sydde sammen og bygget videre på. Inntekt er selvsagt det gjennomgående tema, både budsjettmidler og i form av prisuttak. Forholdet mellom kornpris og pris på kraftfor er en alltid tilbakevendende utfordring. Det som er viktig her, er å greie å holde balansen. Kraftforpris er kanskje den eneste utgiftsposten vi har en viss kontroll på, men iveren etter å holde denne nede må ikke føre til en ytterligere nedgang i kornproduksjonen. Det er en dramatisk nedgang i kornareal, og skal vi øke norsk matproduksjon, må kornproduksjonen opp. Dette er bare et eksempel på hvor skjør balansen i dette er. Terrorbalanse kalte Nationen det en dag.  Her er det viktig å holde tunga rett i munnen og å greie å se litt forbi sine egne grindstolper.

Forhandlingene til våren blir krevende, men det er de hvert år. Det er viktig at vi har tro på en god forhandlingsløsning. Det er vi alle tjent med. Forhandlinger er å gi og å få. Endringer vil det nok komme i år også, men det som betyr mest er at vi selve har ei hand på rattet. Skulle det motsatte skje og vi ikke blir enige om avtale, viste vi for to år sida at vi kan aksjonere.

Fra akjsonen i Oslo i 2012

Samvirke et viktig element i verdikjeden

Samvirke har i enkelte politiske miljøer blitt et skjellsord. Dette mener jeg må skyldes uvitenhet. Her har mange små produsenter gått sammen for å produktutvikle, beabeide, og selge varer over hele landet. Det forestas store investeringer, skapes arbeidsplasser og vår næringsmiddelindustri sørger for at ettertrakta produkter er på plass i butikkene. En god oppslutning om samvirke er også med å sikre arbeidsplasser i vær næringsmiddelindustri. Det er vanskelig for meg å forstå at politikere som jobber for aktivt næringsliv og næringsutvikling ikke ser verdien av et sterkt samvirke og en sterk norsk næringsmiddelindustri.

Men det er viktig at vi er bevisste vår eierrolle i samvirke. I tillegg til produksjon og salg av våre varer, er samvirke også avgjørende for gjennomføringen av jordbruksavtalen gjennom prisuttak og markedsreguleringen. Samvirkets rolle er også i søkelyset gjennom den bebudede gjennomgangen av markedsreguleringen. Gruppa er nedsatt og er vel snart i arbeid. I slike tider er det godt å være sikker på at vi tåler det kritiske søkelyset som rettes mot oss og at en slik gjennomgang vil kunne bygge kunnskap hos våre kritikere om hva dette dreier seg om.

Å være eier av den viktigste næringsmiddelindustrien i Norge kan også være krevende. I en tid med stadig skjerping av marginer, økte kostnader og krav om effektivitet, dukker det opp saker med innskrenkninger og færre arbeidsplasser i foredlingsindustrien. Dette er vanskelige saker som setter mange av oss i en lojalitetsutfordring i mellom det å være bygdamenneske, lokalpolitikere og bedriftseiere. Vi har tillit til at våre tillitsvalgte i samvirke, som skal være med å avgjøre disse sakene, tar et vidt hensyn og også at det politiske hensynet blir tillagt vekt.

Arbeidet i fylkesbondelaget er mangfoldig og spennende. Vi føler at vi er godt i inngrep med det meste som skjer som angår vår næring, men vi kunne ønske oss enda flere innspill fra dere lokalt, både på enkeltsaker, men også på hovedretning på arbeidet vårt. Som tidligere sagt bruker vi mye tid på kontakt med politikere i Oppland. Både på de initiativ til kontakt vi selv tar, men også mye vi blir invitert inn til. Jeg vet ikke hvor mye skryt politikere tåler jeg, men det er god grunn til å takke for det engasjementet de legger for dagen for vår næring. Landbruk betyr mye i Oppland og det målbærer de godt. Og egentlig skulle det vel bare mangle.

Fra næringslivskonferansen i august i fjor

Alt vi driver med er en balansegang. Slik blir det i vårt politiske arbeid også. I valgkampen ble frontene skjerpet ganske betydelig, og det ble avdekket en del uenighet. Slik er det bare. Vi er en organisasjon som skal ivareta våre medlemmers interesser, og disse ligger fast uavhengig av hvem som styrer politisk. I slike situasjoner er det ikke alltid det gror blomster i våre fotspor, men det er også en del av vår næringspolitiske hverdag.

Vi har god kontakt med forvaltningen. Vi har et godt samarbeid her selv om de synes vi er litt krevende iblant, men hvis det er en trøst for dem, så er det gjensidig. Det er bare sunt, og jeg føler vi trigger hverandre på den måten. Forvaltningen er de som setter den vedtatte politikken ut i livet, og vi deltar i den praktiske utforminga så langt det er mulig.

Det er mange fora vi deltar i og mange vi burde være i. Dette blir ofte et kapasitetsspørsmål både menneskelig og økonomisk. Jeg kan heller ikke med hånden på hjertet si at alt vi deltar på er like matnyttig, men for å sitere min forgjenger så sa han at det ofte ble lagt mere merke til om vi ikke var der enn om vi var der. Vi har et mål om at vår næring og Bondelaget skal være den viktige samfunnsaktøren som vi fortjener å være, og da må vi vises og høres. Jeg ønsker meg tydelige tilbakemeldinger fra dere på våre prioriteringer.

Flom og rovdyr - en stor belastning for folk og dyr

Jeg har ikke tenkt å ramse opp alle de konkrete sakene vi har arbeidet med siste året, men to krevende saker må jeg innom. Ny femtiårsflom etter bare to år, med dramatiske konsekvenser for de det rammet. Mange mistet hus og hjem, men vi må prise oss lykkelig for at ingen mistet livet. Vår næring ble også påført store skader både på hus, veier, eiendom og jord til matproduksjon. At de da i ettertid også får store utfordringer med erstatning, gjør belastningen enda større. Dette er noe vi jobber mye med.

Flom i Nord- Fron

Rovdyr er et kapittel for seg selv, med store lidelser for dyr og folk. Dette er dessverre et tiltagende problem i vårt fylke. Det brer seg fra øst og kommer dessverre ikke som noen overraskelse. Det ser heller ikke ut til at det hjelper med nye koster i MD. Bjørn Magnus Tordhol er vår mann på rovdyr. Bruk han.

Vi kan ikke drive matproduksjon uten å kunne det vi skal drive med. Etter ei tid med laber interesse for agronomutdanning, er dette i ferd med å snu. Det er økning i søknader til Valle, men det som kanskje har gledet mest de siste årene er suksessen med voksenagronom. På fire år har så mange som 109 fullført eller er i gang. Søkningen er stor og vi må gi all mulig honnør til fylkeskommunen som svingte seg rundt og bevilget penger til en ekstra klasse i høst. Her også er det viktig å holde trykket oppe. Landbruk og matproduksjon trenger kompetanse. Det er mange potensielle nye søkere der ute, og 1. juni er neste søknadsfrist. Det er også vedtatt utbygging av Valle. 100 mill skal det investeres der. Det er bra.

Lokallagenes rolle

Lokallagene er fundamentet i Bondelaget. Slik er det absolutt i Oppland også. Det blir gjort en stor og god jobb ute hos dere og vi får mange nyttige innspill. For styret er det et høydepunkt å komme ut på lokale årsmøter og se og høre hva som rører seg. Det jeg hører, er at aktiviteten er mye større enn det som ofte kommer frem i årsmeldingen. Mange spennende saker blir diskutert, men kommer ofte ikke lenger. Mye av det fortjener enn bedre skjebne enn som så. I vår verden med overflod av kommunikasjonsmuligheter, send dette videre til Ola og co. Det er alltid noe å bygge videre på. Benytt dere også i større grad av sentrale tillitsvalgte og ansatte til å delta på lokale/regionale møter. Om ikke de kan bidra så mye, så er det alltids noe dere kan sende med i retur.

Kjøttskjæring på Ringebu Ungdomsskole

Jeg må også i år ha med min obligatoriske oppfordring. Ikke bli mere katolske enn paven. Prøv å se på vår næring litt fra utsida en gang iblant, for det er alltid noe å lære av andre. Vi som næring er veldig synlige i mange områder, heldigvis, men det forplikter også. For et par år siden fikk jeg anledning til å betrakte mitt eget nærområde fra helikopter. Det var en opplevelse, spesielt når jeg fikk se alt vi lagrer på de mest besynderlige plasser. Omtale av vår næring kan ofte bygge på nettopp slike ting som hvordan det ser ut rundt oss. Det koster lite å ta en liten razzia og levere videre noe av det som bare er litt kjekt å ha.

Engasjement og tro på næringen har dere som sitter her. Derfor blir det feil å si dette til dere, men jeg skriver litt i forordet til årsmeldingen om likegyldighet. Det mener jeg er noe av den største faren for oss fremover. Å resignere eller bare å tro at dette går bra er farlig. Vi vet alle at det å få til noe, lykkes eller å komme i mål avhenger av jevnt og godt arbeid. Ingenting skjer av seg selv. Vi trenger dere alle for å lykkes med å skaffe vår næring gode rammevilkår. Et samlet sterkt landbruk er beste garantisten for det.

Jeg takker dere tillitsvalgte for jobben dere gjør. Hos oss skal det være god takhøyde. Vi tåler gode diskusjoner og uenigheter, men vi har god tradisjon for å løse de viktige sakene til felles beste. En stor takk til våre ansatte på kontoret på Lillehammer som gjør en flott jobb med daglig drift. Jeg vet det er mye arbeid å holde orden på styreleder, men det må dere tåle. Når den daglige driften er sikret, kan vi tillitsvalgte drive politikk.

Våren blir spennende. Neste uke samles representantskapet i Norges Bondelag for å sette portstolpene foran vårens oppgjør, og så går det slag i slag frem mot 17. mai.

Lykke til i ei næring for fremtiden.

 

Trond avsluttet sin tale med å vise oppsummering av det viktigste ved hjelp av Rogaland Bondelags farsott på youtube: Kva seier bonden? Denne videoen er nå sett 136.000 ganger.

 

Forsommertørke og avlingsskade

Landbruksdirektoratet har lagt ut en presisering / avklaring omkring avlingsskade og arealtilskudd i forbindelse med forsommertørke i korn. NB! Ta kontakt med landbrukskontoret og ta bilder av skadene FØR dere gjør tiltak.

Opplandsbenken

Flomforebygging, soneinndeling og rovdyr

Opplandsdelegasjonen på Bondetinget hadde gode og viktige innlegg på vegne av medlemmene våre. Vi stanger hodet i veggen for flomforebygging, sa Kristina Hegge. Dette må vi løfte opp og få gjort noe med.

Brannberedskap - fyll opp tanken

Det begynner å bli kritisk tørt, og det er større brannfare enn på lenge. Oppland Bondelag oppfordrer de som har anledning, til å fylle møkktank med vann og gi tilbakemelding om at dere vil stå på en beredskapsliste som vi sender over til 110-sentralen.

Fåvang sør

Viktig informasjon ved flomskade

I helga er det igjen mange i fylket vårt som har opplevd flom og at vannmasser har gått innover store jordarealer. Dette gjelder først og fremst Midt- og Sør-Gudbrandsdalen og deler av Etnedal og Nordre Land.

Tar gode grep for distrikt og struktur

Fylkesleder Kristina Hegge er fornøyd med jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene som ble lagt fram i dag. Her skal det tas hensyn til distrikt og struktur. Vi skal ta hele landet i bruk, sier hun.

Kristina serverer sveler

Fikk ferske sveler på tur hjem

Nå er jeg sulten, dette passet bra, sa forbipasserende på vei til skysstasjonen på Lillehammer i ettermiddag. Oppland Bondelag slo et slag for egne råvarer og serverte ferske sveler.

Svein Olav Thomassen og Kristina Hegge

To nye fylkesledere i Bondelaget

På fylkesårsmøtene i 2018 ble Kristina Hegge valgt som ny leder av Oppland Bondelag og Svein Olav Thommasen valgt som ny leder av Troms Bondelag.

Kurs om erstatning for tap av husdyr

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs for beitebrukere som ønsker å få bedre kunnskap om hvordan de skal sikre god dokumentasjon, slik at søknaden om erstatning blir bedre. Det er en kjensgjerning at dette er et veldig vanskelig område, og vår erfaring er at det er for mange som får urettmessig avkortning pga feil og mangler i søknaden.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Torsdag
16
August

Inspirasjonsdag for bønder i Oppland

NIBIO Apelsvoll, Østre Toten
Tirsdag
21
August

Styremøte 21. - 22. august

Tirsdag
25
September

Styremøte 25. september

Mjøsen Skog, 5. etg

Våre samarbeidspartnere