Leders tale på årsmøtet i Troms bondelag

Av Ajna Nystad,
  • Tips en venn om denne siden

Asgeir Slåttnes holdt sin ledertale på årsmøtet, og den kan du lese under.

Gode årsmøte.

 

Landbruket i Troms er på mange måter inne i ei skjebnetid med stor avgang og for liten vilje til nyetablering, men dette er trekk vi også ser i større og mindre grad over hele landet, og hva kan vi gjøre for å snu denne trenden? 

Vi snakker ofte om å snakke opp næringa uten at det er en enkel fasit på hvordan vi gjør det. Dette synes jeg er noe av det vanskelige med det å være ”Bondehøvding”. På den ene siden skal vi snakke opp næringa, og på den andre siden skal vi påpeke alle de utfordringene som er så tydelig i landbruket. Her trenger jeg hjelp fra dere til å balansere dette arbeidsfeltet.

Det er utviltsom mange fine sider med næringa som så alt for sjelden kommer frem i dagliglivet, det kanskje aller viktigste er det å få være med på å synliggjøre og ta del i det viktige arbeidet med matproduksjon i en verden der balansen mellom folketall og matproduksjon går den gale veien.

 

En annen ting som kommer lite frem er betydningen næringa har i og for det øvrige samfunnet med å skape andre arbeidsplasser. Både innenfor foredlingen av de fantastiske råvarene vi produserer, og det å kjøpe tjenester hos det øvrige næringslivet i nærmiljøet. Her kan jeg nevne, maskin og lastebil eiere, byggevarefirma og snekkere, elektrikere og rørleggere og mange andre.

Dette med landbrukes betydning for turistnæringen trekkes ofte frem, men her tror jeg vi har mer å gå på. Det er slik at uten en spredt bosetning rundt om i fylket har det ikke vært like enkelt å etablere eller å drive med turisme i Troms, og det er nettopp landbruket som har skapt dette bosettingsmønstret. Det har heller ikke vært like inntresant å selge sjøreise langs kysten eller å etablere fisketurisme hvis det ikke var for det kulturlandskapet landbruket har skapt gjennom bruk i århundrer.

 

I tillegg til dette ser vi at samfunnet i større og større grad ser til landbruksnæringa som en støttespiller for å møte mange av de utfordringene et moderne samfunn fører med seg. Det er faktisk flere og flere fagfolk som oppdager de gode verdiene livet på et gårdsbruk kan være for de mange som ikke er helt A4.

 

Men, og dette er viktig å ha med seg, dette er ting som kommer som en følge av det som egentlig er det primære vi skal driver med, nemlig produksjon av mat.

 

Nettopp produksjon av mat ligger det godt til rette for i Troms. Med rein luft, nok av naturlig reint vann og lite smittepress pga. et kjølig klima og lys hele døgnet i vekstsesongen har vi det beste utgangspunkt for å lykkes med det å produsere kvalitetsmat i Troms.

Og vi lykkes. Vi har mange eksempler på nettopp det. Her kan vi nevne de mange utmerkelser produkter og produsenter fra Troms har fått de senere år. Vi har oster fra lokale gårdsysteri, middnattsolpotet, og mange andre. Når en potetbonde fra Troms blir kåret til årets leverandør av Bama, da blir jeg stolt på vegne av landbruket i Troms. Likeså når det blir slått fast av Nortura at de beste lammekjøttprodusentene kommer fra Troms, og som et ytterligere bevis på det, utalte Landbruk og matminister Sylvi Listhaug i romjula at pinnekjøttet ho og familien hadde spist julaften var det beste ho hadde smakt. Da er jeg litt stolt over at det var nettopp jeg som anbefalte ho å kjøpe det hos en lokal kjøpmann på Kvaløya, da ho var i Troms før jul. Når jeg så vet at dette kjøttet kommer fra nettopp den produsenten som Nortura kåret som Norges beste lammeprodusent skulle det ikke være mer tvil om at vi har store muligheter til å lykkes i Troms

 

Også på det området som mange kaller for bulkproduksjon lykkes vi Troms. Ser vi på Tine så vet vi at veggene på Tines anlegg på Storsteinnes er fylt opp av nasjonal og internasjonale utmerkeleser for produkter som har vunnet priser for kvalitet. Vi skal være stolt av at Tine satser så mye på nettopp dette anlegget. Vi vet at all skivet brunost som selges i Norge kommer dette anlegget, likeså all Nøkkelost og mange andre gode produkter.

 

Tulefjord er et annet eksempel på kvalitets produksjon fra Troms. Her har Nortura gjort et godt stykke arbeid på vegne av oss eiere, med å utvikle en produktserie med råvarer fra det Nord-Norske landbruket. Dette er en serie produkter jeg har stor tro vil lykkes i markede.

 I motsetning til mange andre såkalte lokale produkter som tilbys i markedet, har Tulefjord garantert Nordnorske råvarer og Nordnorsk produksjon. Jeg har selv prøvd mange av produktene og vil anbefale alle andre også til det. Det kan jo her nevnes at ansatte ved anlegget selv er ute i skogen og samler einer til røykeprosessen, da skjønner vi at dette ikke er det vi vanligvis forbinder med bulkproduksjon.

 

 Og vi eiere skal sette pris på de ansatte i våre samvirkebedrifter som står på for å få det beste ut av de gode råvarene vi leverer.                     

 

Med dette vil jeg ennå en gang slå fast at vi har mange muligheter for å lykkes med matproduksjonen i Troms, det er bare å ta og å utnytte de resursene som vi er så heldig ha rundt oss.

Som jeg startet med er det også utfordringer i Troms landbruket. Det er ikke mulig å unngå å se det. Vi har dessverre en for stor nedlegging i Troms, grunnen til det har vi pekt mange ganger. Vi har over år sett at inntressen til kjøp melkekvote har vært mye større i nabofylkene både i sør og i nord enn i Troms, i tillegg har prisen vært dobbel så høg i nabofylkene. Grunnen til at det er slik ligger i klima og tilsku ddsystemet.

 

Rekruttering er et annet nøkkelord for å lykkes i næringa, uten en stabil rekruttering vil vi slite unødvendig mye. Det er her jeg synes det er så vanskelig å balansere budskapet, på den ene siden skal jeg synliggjøre de positive sidene, men også være ærlig om utfordringene.

 Men det vi ikke trenger å tvile på er at etterspørselen etter mat vil øke, både pga. befolkningsøkningen, men også på grunn av klimatiske endringer, og ikke minst pga. krig og kriser.

Det kanskje viktigste for å sikre at nye generasjoner vil inn i yrket er det vi selv gjør på den enkelte gård. Det å legge til rette i god tid for neste generasjons med det og hele tiden holde gården i god drift.

Vi kommer ikke bort fra det faktum at ungdommen i stor grad er mer opptatt av å leve et liv likt det resten av samfunnet gjør en vi som er kommet lenger ut i livet gjør. Her er det viktig at utkommet av driften gjør det mulig med ferie og fritid. Nye driftsopplegg med mer automatikk er og med på å lette hverdagen på det enkelte bruk, dette bør det legges vekt på ved ombygging og fornying.

 

Et godt utdanningstilbud er også viktig, og her er jeg litt bekymret for de signaler som til stadighet kommer fra fylkeskommunen. Senja Vgs avdeling Gibostad er helt avgjønende for rekrutteringa til næringa i Troms, uten et godt utdanningstilbud i fylket vil det være vanskelig å skaffe den kompetanse som vi trenger for fremtidig matproduksjon i Troms. Vi vet at innenfor alle produksjoner er det behov for økning i Troms, også de produksjoner som det er overproduksjon nasjonalt har bla. Nortura behov for mer lokalt. Vi er derfor helt avhengig av et utdanningsløp på alle driftsformer ved skolen, og er derfor skeptisk til et redusert tilbud.

I en verden som vil komme til å etterspørre mer mat er det viktig at vi tar vare på de arealene som er egnet til mat produksjon, vi har over mange år sett et økende press på å omdisponere landbruksarealer til andre samfunnsnyttige formål, som hus og næringsbygg, og samferdsel. Jeg har stor forståelse for behovet for det, men det må i større grad være mulig å plassere disse på uproduktive arealer.

 

Jeg mener også det må bli et større fokus på matproduksjon basert på gras og beite. Med økt lønnsomhet i de grovforbaserte produksjoner vil man lett kunne øke den nasjonale matproduksjonen. Skog og landskap har også pekt på de enorme beiteressursene vi har her i Troms, i dag utnytter vi bare en liten del av disse.  Vi vet at det er stor underdekning på både storfe og småfe, så her må vi synliggjøre de muligheter som fins i distriktslandbruket.

 Med en dreining av landbrukspolitikken til å satse mer på distriktslandbruket vil det være godt egnet til å øke Norsk matproduksjon. Dette vil også være en mer bærekraftig produksjon, enn en matproduksjon som i stor grad er basert på importerte råvarer. Dette vil også fører til en høyere nasjonal selvforsyningsgrad.

 Det er også behov for mer potet, grønnsaker og bær.        

Med en tydeligere distriktsprofil i landbrukspolitikken fremmover vil alt ligge til rette for ei lovende fremtid og en solid matproduksjon i ei framtidsrettet og moderne landbruksnæring i Troms.

Takk for meg og lykke til med matproduksjonen i Troms.

 

 

Sau, gris og egg er de store taperene i Statens tilbud.

Staten kom med sitt tilbud til jordbruket i dag. Fylkesleder Svein Olav Thomassen er fornøyd med at Staten tar inn over seg at kostnadene i landbruket øker, men er ikke glad for at de fortsatt bruker prosent og ikke kroner for tette inntektsgapet til andre grupper. I Troms kommer sauen særdeles dårlig ut.

Er du klar?

Flom, storm, brann, smitte og ulykke er hendelser vi forbinder med kaos og unntakstilstand. Hvor forberedt er DU på hva som kan hende og hva du skal gjøre? «Tryggere sammen» er et nytt kursopplegg for deg, din gard og lokalsamfunnet ditt.

Årsmøte i Troms Utmarkslag

Troms Utmarkslag avholder seminar og årsmøte i Bardu, kommunestyresalen, 18.april fra kl. 1100- 1430. I forkant av årsmøte arrangerer vi et miniseminar som tar for seg noen av utfordringene ved økt turisme og bruk av utmarka.

Brannverndag i landbruket

Troms Bondelag inviterer til brannverndag i landbruket i lag med Fylkesmannen i Troms, Troms Brann- og redning og Gjensidige, tirsdag 17.april kl. 1000-1400 ved brannstasjonen i Tromsø, Forsøket 9.

gaupe

Honnør til jaktlaget for raskt uttak av gaupe

Leder i Troms Bondelag, Svein Olav Thomassen er fornøyd med at jaktlaget fikk tatt ut gaupa så raskt. Hanngaupa som drepte 27 sauer i løpet av et døgn, ble felt i går ved 14-tiden. Det viser viktigheten av velfungerende jaktlag som kan trå til når det skjer slike tragedier, sier Thomassen.

Ny lederduo

Ny lederduo i Troms Bondelag

Det ble tett på oppløpet i valget i Troms Bondelag på årsmøtet i dag. Årsmøtet gikk ikke inn for valgkomiteens innstilling, og ny leder ble Svein Olav Thomassen. Mette Pedersen Anfeltmo gikk inn i styret som nestleder.

Mer om omorganisering og sammenslåing av Troms og Finnmark

Landbruksdirektøren i Troms, Berit Nergård Nyre og lederen i Norges Bondelag orienterte årsmøtet i Troms Bondelag om prosessene som foregår. Omorganiseringen skjer på mange nivå og både fylkesmennene og Bondelaget må nå forberede seg på endringer.

Ivar B. Prestbamo

Fylkesråd for samferdsel og miljø Ivar B. Prestbakmo på årsmøtet

Som vi alle har fått med oss, har det vært noe støy rundt prosessen med å slå sammen de to nordligste fylkene, men det er nå landet en avtale. Ivar B. Prestbakmo har vært med hele veien og kom for å orientere årsmøtet i Troms Bondelag om dette arbeidet og veien videre.

Asgeir Slåttnes- foto: Framtid i Nord

Årsmøte i Troms Bondelag

Årsmøtet i Tromsø er åpnet av fylkesordfører Knut Werner Hansen og det var mange gode hilsningstaler til årsmøtet.

Jordbruksoppgjøret 2018

Forhandlingsutvalget i Norges Bondelag skal om en tid inn i årets jordbruksforhandlinger, og da er det viktig at de har fått synspunktene til ditt lokallag med seg. Frist 19. februar!

Dette skjer i Troms Bondelag

Tirsdag
21
August

Styremøte Troms Bondelag

Rundhaug
Mandag
15
Oktober

Årsmøter i lokallagene

Mandag
12
November

Styremøte Troms Bondelag

Indre Troms

Våre samarbeidspartnere