Regjeringen tar ikke utfordringene i distriktsjordbruket på alvor. Mer jord kommer til å gå ut av drift og mangfoldet vil svekkes med dette tilbudet. Tallgrunnlaget foran årets jordbruksoppgjør viser en høy kostnadsvekst som må dekkes inn, og overproduksjon av sau og svin. Der næringa foreslår gode løsninger for å dekke inn kostnader og få markedet i balanse, foreslår regjeringa kutt til sauenæringa og luftpenger til bøndene.  348 mill kr er penger som regjeringen mener jordbruket kan hente inn ved bedre markedsbalanse, men foreslår ingen virkemidler for å få dette til.

- Jordbruket leverte framtidsretta løsninger på i vårt krav. Situasjonen med overproduksjon på sau og lam har skjedd delvis ved hjelp av sterke insentiver fra regjeringa. Regjeringa har altså vært med på å sette næringa i denne situasjonen, men tar ikke nok ansvar for å løse det, sier fylkesleder Kari Åker - regjeringa presenterer en inntekstvekst til bonden som ikke er mulig å oppnå, fordi de budsjetterer med at vi skal hente store inntekter fra markedet. Det resulterer i at inntektsgapet til andre grupper øker ytterligere. Videre er det viktig for rekruttering av kvinner inn i jordbruket at velferdsordningene knyttet til fødsel, svangerskap og sykdom styrkes. Her hadde vi forslått gode løsninger som regjeringen har avvist -

Dette er femte gang landbruket og Erna Solbergs mindretallsregjering skal forhandle om en jordbruksavtale. Tilbudet legger opp til at inntektene i jordbruket blir hengende etter, og det viser liten vilje til å løse ut potensialet for verdiskaping i jordbruket. Nå skal jordbrukets organisasjoner bruke de neste dagene på å se om tilbudet gir grunnlag for forhandlinger.

- I dette jordbruksoppgjøret må vi styrke mangfoldet og bærekrafta i norsk landbruk. Det skaper verdier for fellesskapet i hele Norge. Der vi prioriterer mangfoldet av norske bruk, vil regjeringa sentralisere. Det er stor avstand mellom våre og statens løsninger, avslutter fylkesleder Kari Åker.