Landbruk som motkonjunktur, hva trengs for det grønne skifte.

Av Jorunn Løvdal,
  • Tips en venn om denne siden

Det grønne skiftet er et mye brukt uttrykk det siste året. Bruken av begrepet brukes av mange i mange sammenhenger. Hvordan kan vi i Norge møte det grønne skiftet på en slik måte at vi kan utnytte det til vekst og nytte.

Begrepet ”det grønne skiftet” har kommet opp med bakgrunn i at de globale klima- og miljøutfordringene krever omstilling til et samfunn hvor vekst og utvikling skjer innen naturens tålegrenser. Det må skje en overgang til produkter og tjenester som gir betydelig mindre negative konsekvenser for klima og miljø enn i dag. Begrepet begynner allerede å bli veldig mye brukt og er et til dels ”misbrukt” begrep.

Vekst i verdensøkonomien viser at det er tre ting som alltid trengs for god utvikling i en stat, dette er å ha en oppegående og god råvareproduksjon, god fordeling av godene og god budsjettstyring. Ved å ikke fylle disse forutsetningene vil en fort bli en ”banan stat” som sender verdiene ut og egen vekst blir liten.

Vi er nå flere enn noen gang på jorda, forbruket av mat er dermed høyere enn noen gang. Likevel har produktivitetsveksten i landbruket steget raskere enn forbruket av matvarer og matprisene i verden aldri vært lavere. I stor grad følges matpriser og oljepris relativt godt. Dette fordi en høy oljepris gjør det lønnsomt å bruke jordbruksareal til produksjon av biodrivstoff. Konjunkturen på matprisene er stort sett ganske jevn med noen små topper. Ved toppene bygges det alltid opp høyere produksjon og prisen stabiliserer seg tilbake på ”normalt” lavt nivå.

Vi skal nå i gang med å utvikle det grønne skiftet. Når det først ble snakk om det grønne skifte kom dette i en periode med høye råvare og oljepriser. Det var da en stor tro på at de grønne næringene skulle få en raskt voksende økonomi. Det var en overdreven tro på råvareverdien som senere har falt tilbake til et nytt lavt nivå. Dette viser oss at det grønne skifte ikke kommer av seg selv, men må skapes av politikk. Man må bygge en politikk som tar vare på verdier og utvikler en industri som videreforedler ressursene. Ressursene har lite verdi før de er foredlet. Vi må passe oss for ikke å komme i en situasjon der målet er at råvaren blir eksportert til en lavest mulig pris, dette er oppskriften på å bli fattig.

Jordbruksøkonomien i den vestlige verden er for tiden dårlig stilt og preges av stor overproduksjon innen mange produksjoner. Dette har kommet som en konsekvens av en overdreven tro på at opphevelse av reguleringer skal løse alle problemer i et allerede fallende råvaremarked. Å øke produktiviteten i et uregulert marked vil kun skape overproduksjon og senke prisen og ikke bedre resultatene for produsenten. Som eksempel kan vi se til Danmark der 86 % av melkebedriftene i underskudd i 2015, og svinebedriftene i perioden 2003 til 2015 i snitt tapt 53 kr pr produsert enhet. Det grønne skiftet er avhengig av en regulering og vi kan ikke vente at verdensøkonomien skal løse dette.

Norge har historisk sett klart å legge den mest lønnsomme produksjonen i de nest beste områdene via kanaliseringspolitikken. Dette har vært avgjørende for å sikre produksjon og bosetting i hele landet og ikke å få all melkeproduksjonen konsentrert på det sentrale østlandsområdet.

Den norske landbruksmodellen genererer godt over 100.000 arbeidsplasser og er med dette en viktig premissgiver for det norske arbeidslivet. Jordbruksavtalen er nå på ca 1 % av statsbudsjettet, dette er ned fra 8 % som var verdien i tiden etter opptrappingsvedtaket. Dette sikrer ikke bare produksjon, men også bosetting. En konsentrering av produksjon på færre men større enheter gir en mindre totalproduksjon sel om enkeltbrukene blir større.

Hvis vi skal sikre det grønne skiftet og komme ut av oljeskyggen må vi sikre nasjonalt eierskap i mulige vekstbedrifter. Det er viktig å skape lange verdikjeder som genererer vekst. For å skape denne veksten må det legges inn betydelig med midler og vi må snakke om milliarder, ikke millioner i støtte til oppbygging av denne næringen. Midlene finnes, men det er spørsmål om hvordan det skal disponeres. Det må legges opp til å utnytte norsk industri, ikke bare importere teknologien.

Opplandsbenken

Flomforebygging, soneinndeling og rovdyr

Opplandsdelegasjonen på Bondetinget hadde gode og viktige innlegg på vegne av medlemmene våre. Vi stanger hodet i veggen for flomforebygging, sa Kristina Hegge. Dette må vi løfte opp og få gjort noe med.

Brannberedskap - fyll opp tanken

Det begynner å bli kritisk tørt, og det er større brannfare enn på lenge. Oppland Bondelag oppfordrer de som har anledning, til å fylle møkktank med vann og gi tilbakemelding om at dere vil stå på en beredskapsliste som vi sender over til 110-sentralen.

Fåvang sør

Viktig informasjon ved flomskade

I helga er det igjen mange i fylket vårt som har opplevd flom og at vannmasser har gått innover store jordarealer. Dette gjelder først og fremst Midt- og Sør-Gudbrandsdalen og deler av Etnedal og Nordre Land.

Tar gode grep for distrikt og struktur

Fylkesleder Kristina Hegge er fornøyd med jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene som ble lagt fram i dag. Her skal det tas hensyn til distrikt og struktur. Vi skal ta hele landet i bruk, sier hun.

Kristina serverer sveler

Fikk ferske sveler på tur hjem

Nå er jeg sulten, dette passet bra, sa forbipasserende på vei til skysstasjonen på Lillehammer i ettermiddag. Oppland Bondelag slo et slag for egne råvarer og serverte ferske sveler.

Svein Olav Thomassen og Kristina Hegge

To nye fylkesledere i Bondelaget

På fylkesårsmøtene i 2018 ble Kristina Hegge valgt som ny leder av Oppland Bondelag og Svein Olav Thommasen valgt som ny leder av Troms Bondelag.

Kurs om erstatning for tap av husdyr

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs for beitebrukere som ønsker å få bedre kunnskap om hvordan de skal sikre god dokumentasjon, slik at søknaden om erstatning blir bedre. Det er en kjensgjerning at dette er et veldig vanskelig område, og vår erfaring er at det er for mange som får urettmessig avkortning pga feil og mangler i søknaden.

Kristina Hegge ny leder i Oppland Bondelag

En spent og ydmyk Kristina ventet på opptellingen. Jeg mener jeg har forberedt meg godt i året som nestleder. Jeg har lyst på ledervervet, og det var nå dette toget stoppet i nærheten av meg, sa hun, før valgresultatet var klart.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Torsdag
16
August

Inspirasjonsdag for bønder i Oppland

NIBIO Apelsvoll, Østre Toten
Tirsdag
21
August

Styremøte 21. - 22. august

Tirsdag
25
September

Styremøte 25. september

Mjøsen Skog, 5. etg

Våre samarbeidspartnere