Krever realisme og fakta i klimadebatten

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

Leder Erling Aas-Eng i Hedmark Bondelag refset dem som ser på matproduksjon som et klimaproblem i stedet for en del av klimaløsningen i sin årsmøtetale, og satte det opp mot nordmenns stadig økende flyreiser. – Om vi så hadde sju kjøttfrie dager i uka hele året, ville vi ikke komme halvnær den utslippsreduksjonen som vi får av å avlyse ferieturen til Thailand, sa Aas-Eng.


Erling Aas-Eng, tale til Hedmark Bondelags årsmøte

Erling Aas-Eng hadde en svært offensiv, men samtidig refsende tone rundt norsk klimadebatt i sin tale til Hedmark Bondelags årsmøte 13. mars 2018.

Han var for det første tydelig på at norsk landbruk skal ta sin del av klimakuttene. 
-    Vårt hovedverktøy «Klimasmart landbruk» er snart klart, og vil omfatte klimatiltak på gardsnivå. NIBIO har anslått at det vil være mulig for landbruket å ta 20 prosent kutt i sine utslipp gjennom tiltak på den enkelte gård, utvikling av klimatilpasset kraftfôr, avlsforskning, biogassanlegg osv. Vi skal gjøre nødvendig innsats fra vår side, la det være klart, sa Aas-Eng.

Samtidig pekte han på at mange ser ut til å ha glemt at biologiske prosesser aldri kan bli klimanøytrale. 

-    Fotosyntesen binder CO2, og nettopp landbrukets produksjon av biomasse er jo en viktig del av løsninga på klimautfordringene. Det er viktig å legge merke til at Paris-avtalen legger til grunn at klimakuttene IKKE må skje på en måte som setter evnen til matproduksjon i fare. Da er det mer enn merkelig at regjeringas klimamelding peker på redusert kjøttproduksjon for å redusere klimautslippene fra landbruket i graslandet Norge, sa Aas-Eng.

Så satte han den mye debatterte kuprompen opp mot utslippene fra flyreiser.

-    Av de norske utslippene på rundt 54 millioner tonn CO2-ekvivalenter står landbruket for 8 prosent, og kuprompen for halvparten av dette igjen. En gjennomsnittsnordmann slipper ut 10,5 tonn CO2 pr. år. Ved å kutte ut kjøtt en dag i uka reduseres utslippet med 0,1 tonn, altså 1 prosent, forklarte Aas-Eng.

Samtidig setter vi oss stadig oftere å flyet til Bangkok, New York eller Paris gjerne flere ganger i året uten at det gir de dype refleksjonene rundt eget forbruk og klimaet, framholdt han.

-    En ferietur til Thailand gir et utslipp på hele 4 tonn CO2, altså nesten 40 prosent av det årlige utslippet fra en person. Så sjøl om vi hadde 7 kjøttfrie dager i uka hele året ville vi ikke komme halvnære den utslippsreduksjonen avlysingen av Thailandferien ville gitt. Slik kan vi ikke fortsette når FN har fastslått at vi maksimalt kan slippe ut 1,2 tonn CO2 pr. person pr. år for å nå 2-gradersmålet. Likevel er det ingen stor diskusjon om veksten i flytrafikken. Gardermoen regner med å øke trafikken fra dagens 25 millioner passasjerer til 65 millioner i løpet av få år, sa Aas-Eng, og dro konklusjonen:

-    Vi landbruket skal ta vår del av ansvaret, men det aner meg at det er litt for behagelig å peke på matproduksjonen når det skal kuttes fordi dette ikke berører folk flest. Det er viktig å få mer realisme inn i klimadebatten, sa Aas-Eng

Også innen rovdyrpolitikken kom Aas-Eng med refs av omgang med fakta:

-    Siste telling fra Rovdata viser at det så langt er konstatert ynglinger i hele 8 helnorske revir og 5 grenserevir. Det er rekord i nyere tid. Når grenseflokkene telles med en faktor på 0,5, får vi 10,5 registrerte ynglinger, noe som er omtrent det dobbelte av Stortingets bestandsmål på fire til seks ynglinger per år. Dette betyr mer ulv og at faren øker for nye dyretragedier ala Hadeland og Rendalen framover, sa Aas-Eng.

Han var tydelig på at kampen nå står om fortolkningen av bestandsmålet. 

-    Hvis utviklingen fortsetter vil Stortingets bestandsmål bare bli å oppfatte som et golv og ikke noe tak. Da er vi over i en situasjon hvor ulvestammen kan vokse så mye den vil innenfor sona og store deler av Hedmark blir å anse som et ulvereservat. Det er et åpenbart brudd med stortingsforliket og en umulig situasjon for beitenæringa i Innlandet. Dette forventer jeg at Hedmarksbenken tar tak i framover, ellers er jeg redd det er for sent. Å skulle ta ut over hundre ulv for å komme ned på det bestandsmålet som er fastsatt blir uhyre vanskelig opinionsmessig og politisk – ikke minst når vi har verneorganisasjoner som kjører på med at ulven er i ferd med å utryddes, sa Aas-Eng.

For øvrig tok Aas-Eng opp følgende temaer i talen:

  • Innlandet som motor i norsk matproduksjon
  • Jordvern
  • Jordbruksoppgjøret 2017
  • Dyrevelferd
  • Markedet
  • Jordbruksoppgjøret 2018
  • Fjørfe
  • Pelsdyr
  • Tryggere sammen

Last opp hele talen i Relaterte lenker i høyre kolonne

Tørke

Tørkesommer: Erstatning for avlingssvikt

Årets tørke kan få betydelige konsekvenser for matproduksjonen og fôrsituasjonen, og mange kan være berettiget til erstatning for avlingssvikt. Meld fra til landbrukskontoret så raskt som mulig etter at skaden har oppstått!

Ansatte i Hedmark Bondelag, fra venstre: Anne Rustad (førstekonsulent), Guro Breck (organisasjonssjef) og Mona Solum Gjestvang (rådgiver).

Ny bemanning hos Hedmark Bondelag

Fra sommeren 2018 til våren 2019 er Guro Breck ansatt som organisasjonssjef i Hedmark Bondelag. Mona Solum Gjestvang er ny rådgiver ved kontoret. Margrete Nøkleby er i perioden ansatt som næringspolitisk sjef i Norges Bondelag i Oslo.

Anne-Lise Brenna Ording holdt innlegg om villsvin i generaldebatten

Krever systematisk uttak av villsvin

- Villsvin er definert som uønsket i norsk natur, og det burde innebære automatisk uttak av arten. Nå er det slik at enkelte grunneiere nekter jakt på sin eiendom, og dermed freder arten innenfor et geografisk område. Nå trengs et et tydeligere regelverk for systematisk uttak av uønskede arter, sa Anne-Lise Brenna Ording på Norges Bondelags årsmøte.

Thor Ludvig Løken fra Hedmark Bondelag på Norges Bondelags årsmøte, generaldebatt

- Tollvernet må sikres!

- Tollvernet er selve fundamentet i norsk landbrukspolitikk. Ryker dette, er det tilnærmet katastrofe. Det vi ser nå er at beskyttelsen blir mer og mer svekket, sa Thor Ludvig Løken på Norges Bondelags årsmøte.

Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag, utfordret Jon Georg Dale på inntektsutvikling på Norges Bondelags årsmøte 06.06.18

Utfordret Dale på matematikk og inntektsberegning

Leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng, utfordret på Norges Bondelags årsmøte landbruks- og matminister Jon Georg Dale på ei matematisk nøtt, siden han stadig vil regne inntektsutvikling i prosent.

Lars Opsal jr, nestleder i Hedmark Bondelag

- Trengs mer rettferdige soner for gras og korn

Lars Opsal jr fra Hedmark Bondelag tok på årsmøtet i Norges Bondelag opp faren for «ekstremkanalisering», og behovet for arealtilskudd for grovfôrproduksjon i sone 1 og 3, der hvor det ikke er mulig å produsere korn.

Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag

Inngår jordbruksavtale med staten

Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag, er tilfreds med at jordbruksorganisasjonene har blitt enige med staten om jordbruksavtale for 2019.

Erling Aas-Eng og Lars Opsal jr, leder og nestleder i Hedmark Bondelag

- Målrettet skivebom fra regjeringen

- Regjeringens tilbud i jordbruksforhandlingene er noe så spesielt som en målrettet skivebom, sier lederduoen i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng og Lars Opsal jr.

Anne Rustad, Margrete Nøkleby og Guro Breck

Vil du bli vår nye kollega?

Vi har ledig et vikariat som rådgiver i administrasjonen i Hedmark Bondelag fra 1. juni 2018 til 1. juni 2019, i forbindelse med at Margrete Nøkleby skal vikariere som næringspolitisk sjef i Norges Bondelag.

Erling Aas-Eng, leder i Hedmark Bondelag

Tiltak for lønnsom matproduksjon over hele landet

- Det skal lønne seg å drive matproduksjon med utgangspunkt i jorda, uansett hvor jorda ligger og hvor store jordstykkene er. Det er utgangspunktet for jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene, sier leder i Hedmark Bondelag, Erling Aas-Eng.

Fra venstre: Erling Aas-Eng, Helle Haukvik, Marianne Kulø, Live Kleveland og Margrete Nøkleby.

Dialog med Dyrevernalliansen

Hedmark Bondelag møtte Dyrevernalliansen til dialogmøte denne uka. Et konkret resultat av møtet er at representanter fra alliansen blir invitert til Hedmark for å besøke en av våre dyktige svineprodusenter.

Fikk servert pannekaker og matkunnskap på IKEA

Hva inneholder ei pannekake? Jo, en rekke kvalitetsråvarer fra norsk landbruk: Melk, smør, egg, mel, og så gjerne friske, søte, gode bær på toppen. I disse dager serverer vi pannekaker rundt om i fylket, og forklarer samtidig betydningen av norsk matproduksjon og sunne råvarer fra lokale bønder..

Dette skjer i Hedmark Bondelag

Fredag
21
September

Midt i matfatet

Vikingskipet, Hamar

Våre samarbeidspartnere