Av fylkesleder i Vest-Agder Bondelag, Tor Erik Leland

Jordbruksforhandlingene har nå pågått nesten en uke. Statens forhandlingsleder Leif Forsell mener tilbudet gir mulighet for en inntektsvekst på 3,5 prosent i 2019, som er det samme som andre grupper er beregnet å få.

So far, so good. Men hva var det nå egentlig stortinget vedtok i jordbruksmeldinga i fjor? For å friske opp litt: «For å sikre rekruttering, og for å løfte inntektsmulighetene i næringen, mener komiteen at inntektsmålet skal være å redusere inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet. God markedstilpasning og produktivitetsutvikling vil være en forutsetning for inntektsdannelsen.»

Da lurer jeg på: Hvordan reduserer man inntektsforskjeller med å tilby alle grupper samme prosentsats? Det gjør man selvfølgelig ikke, de som allerede har mest vil også få mest. Det er store interne inntektsforskjeller mellom de ulike jordbruksproduksjonene, inntektene per årsverk svinger mellom under 150 000 og opp til drøye 450 000, men alle ligger uansett et godt stykke under betegnelsen «andre grupper», som stortinget har vedtatt at jordbruket skal sammenlignes med. «Andre grupper» passerer i år 550 000 og beregnes å få 3,5 prosent neste år, som blir 19300 kroner. Vi har alle det til felles at det er kroner vi lever av. Men for jordbruket blir tilbudet om 3,5 prosent 11900 kroner. Allerede her må man være over middels kreativ for å hevde at dette fører til redusert inntektsgap.

Men det er flere skjær i sjøen. Stortinget setter som nevnt en forutsetning om god markedstilpasning for at jordbruket skal få bedre inntekter. Staten har i årets tilbud en forutsetning om optimal markedstilpasning, for å oppnå økningen på 11900 kroner. Det er en vesentlig forskjell. Reelt sett vil derfor jordbrukets økning være på rundt det halve av det tilbudet sier, ut fra beregninger som Norges bondelag har gjort. Dermed sitter vi igjen med rundt en fjerdedel av det andre grupper trolig vil få. Hvordan oppfyller man stortingsvedtak om redusert inntektsgap når gruppene vi skal nærme oss tilbys fire ganger vårt tilbud?

Jordbruksoppgjøret handler dessuten ikke bare om antallet kroner, men vel så mye om hvem som skal tjene dem. I jordbrukets krav prioriterte vi de mindre bruka, regjeringa vil fortsette med å putte mest penger på de største. Jordbruket ser nødvendigheten av bedre produksjonsregulering på sau og gris, regjeringa vil bare tyne dem ytterligere økonomisk. Norsvin har beregna at svinebønder nå sitter igjen med rundt 50 kroner timen for jobben, og frykter konkurser dersom lønnsomheta svekkes enda mer. De unge og nyetablerte er mest utsatt.

Det hele koker egentlig ned til hva slags jordbruk vi vil ha, og om vi i det hele tatt vil ha det. Hvis det spredte og mangfoldige norske jordbruket skal bevares, må det settes inn tiltak før det er for sent.