Inspirerende ledermøte på Stranda

Det ble et faglig og sosialt vellykket ledermøte med mye faglig påfyll, motivasjon og inspirasjon til arbeidet i Bondelaget.

Stranda er Norges spiskammer

Ledermøtet på Stranda Hotell ble innledet av ordfører i Stranda, Jan Ove Tryggestad, bonde og tidligere styreleder i Tine Meieriet Vest. Han presenterte verdensarvkommunen Stranda som Norges spiskammer innen næringsmiddel. Den nasjonale klyngen av næringsmiddelbedrifter består blant annet av Norsk Sjømat, Tind, Gardskjøkkenet, Stranda Spekemat, Stabburet, Slogen Mat, Ringdal på Hellesylt. Disse representerer den viktigste delen av næringslivet i Stranda, både for sysselsetting og økonomi.

- Vi har tru på næringa. Min største bekymring er den norske bonden. Ingen tror Orkla vil være på Stranda hvis råstoffet må hentes fra utlandet. Da flytter også de ut. Handelspolitikk og internasjonale avtaler er meget viktig for Stranda kommune. Vi er avhengig av politisk vilje for å opprettholde landbruket, sa han.

Tryggestads erfaring gjennom bl.a. tillitsverv i landbruket er at bøndene er i stand til å drive sine egne organisasjoner

- Og vi må starte med oss selv, at dette er ei næring vi har tro på. Vi må ha visjoner for næringa. Og disse visjonene må være så spenstige at folk vil inn i næringa. Vi som bønder må rette ryggen og se hva vi har. Bøndene driver den viktigste næringa vi har i landet. Vi er nødt til å søke makt der makt er, og knytte allianser. Seire skal vi feire, men vi er nødt til å være på hugget hele veien overfor de som sitter i maktposisjoner. Det arbeidet Bondelagene gjør lokalt, at dere er synlige, er tilstede i kommunene og stiller opp for lokale media, er mye viktigere enn det dere er klar over. Den dagen dette forstummer, blir jeg bekymret. Stå opp for det dere står for, var hans utfordring til bondelagene.

Kunnskap og forståelse om forsikring

Magnar Kvalvåg fra Gjensidige Sykkylven snakket om kunnskap og forståelse om forsikring. Han orienterte om behovet for bedre risikovurdering og risikostyring i norsk landbruk, det å trygge hverdagen og produksjonen for medlemmene i Norges Bondelag. Skadeforebygging blir viktigere enn noen gang. Alt for mange fjøs brenner opp og vi har hatt alt for mange dyretragedier. Målet for Gjensidige er på en kortfattet måte å fortelle kunden hva som ikke er dekt. Det er godt å være forberedt. Dere må tenke mer på dere selv, hva skjer hjemme hvis det skjer noe med den aktive bonden.

Elektriske feil er den hyppigste brannårsaken. 7 av 10 branner skyldes feil i det elektriske anlegget. Derfor er el-kontroll og termografering viktig. Magnar Kvalvåg oppfordret til å ha orden og renhold, og gode rutiner. Likeså anbefalte han vannstoppventil. Vi har i dag flere vannskader enn brannskader.

Tradisjonelt mjølkebruk

Fredag ettermiddag var avsatt til to interessante gardsbesøk.

Første stopp var på et tradisjonelt mjølkebruk hos familien Skarbø. Her kom vi til en gard som ligger som ei stripe fra fjord til fjell og med flott beliggenhet med utsikt utover Geirangerfjorden. Kristine Skarbø og Carlos Ruiz Rabelo,  som er utdannet ingeniør fra Spania, tok over ved nyttår etter hennes foreldre Lars Helge og Eli Tjore Skarbø. Foreldra tar mye av den daglige drifta ennå. De står midt i en veivalgprosess for hva de skal satse på framover. Mjølkekvota er på 145 tonn, og de har båsfjøs. Kristine, som har doktorgrad om biologisk mangfold i jordbruket, har etablert et lite gardsysteri i kjelleretasjen i hovedhuset. Hun vil også videreføre foreldrenes arbeid med Inn på tunet.

Gardsbruk med geit

Neste stopp var besøk på gardsbruk med geit, hos Claus Oskar (22) og faren Olger Teigen.

De er i gang med generasjonsskifte på garden. Det var far til Olger som kjøpte garden i 1977. I 2011 var de med på ”friskere geit” prosjektet. Det ble satt opp et nybygg i 2011, og rehabilitering av geitfjøset i 2012/2013. Garden har 240 mjølkegeiter, ei kvote på 170.000 liter, 340 dekar slåtteareal og 150 dekar innmarksbeite. I tillegg 20 islandshester.

Tilstede under besøket var også leder i Sunnylven og Stranda Produsentlag, geitebonde Tor Lie, og produsentrådgiver i Tine, Steffen Nordang, som stilte med smaksprøver på smakfull geitost. Vertskapet stilte med kaffe og noe å bite i.

Både Olger Teigen og Tor Lie fortalte om det å være bonde som satser på geit, utfordringer i geiteholdet, produktutvikling og foredling av geitemjølk ved meieriet i Ørsta – Snøfrisk, brunost og ny kvit geitost.

Stranda er nest største mjølkekommunen på Sunnmøre med 6 mill liter årlig, av dette over 1 mill liter geitmjølk fordelt på 10 geitmjølkprodusenter. Det har vært en økt mjølkemengde i Stranda, og mange store investeringar både i ku- og geitmjølkholdet.

Næringspolitikk og praktisk arbeid

Lørdag startet ledermøtet med fokus på næringspolitikk og praktisk arbeid i forkant av valget i 2015 med innledning av fylkesleder Inge Martin Karlsvik. Han påpekte at matpolitikk angår oss alle og må styrkes i offentlig debatt. Mat griper inn i mange politikkområder. Det er gode formuleringer om landbruk i alle parti. Bondelagene må bevisstgjøre politikerne om at landbruket er en viktig næring, og at alle bønder samlet i en kommune som bedrift er ei hjørnesteinsbedrift.

Neste post på programmet var drøfting av ideer og tanker om hvordan lokale bondelag kan arbeide. Innledere her var de tre siste års Aktive Lokallag i Møre og Romsdal Bondelag.

Leder i Rauma Bondelag, Anders Øverbø, fortalte om tre prioriterte arbeidsområder i laget: Arbeid i forhold til egen organisasjon som fylkeslag og sentralt, arbeid mot lokale styresmakter, og tilbud og aktiviteter til medlemmene.

Tidligere leder i Surnadal Bondelag, Oddvar Mikkelsen, sa at drift av et lokalt Bondelag handler om kommunikasjon og å vises i lokalsamfunnet. Og en må alltid promotere landbrukets ressurser overfor annet næringsliv og se på landbruket som ei næring på linje med andre.

Leder i Vestnes Bondelag, Grete Skar Misfjord, fortalte om bruk av media, om aktiviteter som samler mange medlemmer. Laget har det artig og koser seg når de samles.

Landbruk og reiseliv

Ellen-Beate Wollen, markedssjef ved Strandafjellet Skisenter og Stranda Hotell, forfatter og tidligere matjournalist, holdt et engasjerende innlegg om landbruk og reiseliv. Norske råvarer står hennes hjerte nær.

Hun fortalte at salget av lokalmat har eksplodert. I 2014 ble det brukt 3,5 mrd kroner på lokalmat. Salgsøkningen har vært på over 16 prosent på landsbasis, på Vestlandet 23 prosent. Det viser seg at folk vil ha særpreg og kvalitet. Over 56 prosent av forbrukerne mener det er viktig eller svært viktig at landbruksproduktene de kjøper er norske. Vi er villige til å betale mer for lokalprodusert mat.

Hva har det med reiselivet å gjøre? - Unike norske smaker og produkt er viktig for utviklinga av reiselivet. Norsk mat representerer kvalitet, kultur og historie, og øker opplevelsen for turisten.

Turistens behov og ønsker går mot at de vil ha det ekte og genuine, og fra sightseeing til opplevelse. De vil møte de som bor på stedet og ta del i deres liv. Landbruket er en del av vår historie og vår kultur.

- Destinasjonene er en arena for å skape meningsfylte opplevelser. Opplevelsesturisme er i framvekst, det er etterspørsel etter lokale matopplevelser og gode historier. Vi er avhengig av leverandører som tilrettelegger for opplevelsene. Og ikke minst – ærlig mat er den beste, sa hun.

Som ordføreren framhevet også Ellen-Beate Wollen de lokale aktørene som bidrar til lokalmatopplevelser og identitet for matbygda Stranda.

- Norsk landbruk bidrar til turisme med unike råvarer, smaksopplevelser, levende bygder,

Men vi trenger enda mer samarbeid. Vi må gjøre produktene enda mer synlige. Ikke vær beskjedne, bøndene sitter med mye fantastisk kunnskap og kan vise fram ansiktene bak produktene, sa Ellen Beate Wollen.

Tørre å spørre

Prosjektleder i Norges Bondelag, Kaja Heltorp, holdt et engasjerende innlegg om Bondelagets vervekampanje ”Tørre å spørre”. Hun framhevet viktigheten av aktive lokallag og synlige lokallag. Og alle må tørre å spørre - fra hjerte til hjerte og ansikt til ansikt!

Medlemsorganisasjonene lever for, men også av medlemmene. Organisasjoner som ikke rekrutterer, visner og dør. Mange medlemmer gjør organisasjonene mer slagkraftige. Landbruk i Norge er en helhet, vi må derfor stå sammen.

- Og mye gjør vi best sammen, det være seg forhandlinger, kommunikasjon, politikerpåvirkning. I tillegg er vi da trivelige folk, sa hun.

Årets vervekampanje i Bondelaget rettes særlig mot ungdom. Alle unge bønder skal besøkes eller kontaktes av sitt lokallag.

Rauma-prosjektet

Rådgiver i M&R Bondelag, Rose Bergslid, presenterte Rauma-prosjektet. Gjeldende stortingsmelding har mål om 1 % årlig økning i matproduksjon de neste 20 årene. Rauma Bondelag ønsker å bidra til at kommunen skal nå målet om økt matproduksjon, og har tatt initiativ til å lage en næringsstrategi for landbruket. Rauma er den tredje største jordbrukskommunen, klart største sauekommunen i fylket og er en solid landbrukskommune med allsidig produksjon.

- Hvis ikke Rauma kan klare å nå produksjonsmålet, er det da andre kommuner i M & R som kan nå det? spurte Rose Bergslid.

Prosjektet har sendt ut spørreundersøkelse til alle søkere om produksjonstilskudd. En høy svarprosent på 50 prosent blant melkebøndene gir et godt grunnlag for å si noe om en sannsynlig utvikling de neste 10 årene.

51 prosent vil redusere eller avvikle drifta. De står for en betydelig del av melkeproduksjonen i Rauma. 29 prosent vil ha drifta som nå, og 29 prosent ønsker å øke sin produksjon.

Mest begrensende faktorer for økt produksjon er tilgang til jord og driftsbygning. Kostnaden ved å drive jord øker med økende avstand. Problemet oppstår når det ledige arealet og bonden er for langt unna hverandre.

Fortsatt Gardsdrift

Prosjektleder Per Eldar Nakken i Fortsatt Gardsdrift fulgte opp forrige innlegg med å fortelle om det treårige prosjektet som skal bidra til videreføring av drift etter eier-/generasjonsskifte. Han har det første året i prosjektet vært i dialog med mange som nærmer seg pensjonsalder, og gjerne også den som tenker å overta. Han beskrev et dilemma som er nokså spesielt for landbruket: Garden er både bedrift og boplass.

Når det gjelder alder på bøndene i fylket, er mer enn 20 % av alle bønder i fylket over 62 år. Gjennomsnittsalderen er 52 år. Dette fordeler seg nokså likt på de ulike produksjonene.

Også Per Eldar Nakken kom inn på fokuset på og behovet for å øke matproduksjonen. Globalt øker verden sitt matbehov med 14 % pr. tiår. Globalt reduseres verdens totale matproduksjon med 2 % pr. tiår. I Norge forventes folketallet å stige til 6 millioner før 2030 og til 7 millioner rundt 2060

- Det er et dristig eksperiment å ikke opprettholde mest mulig av vår selvforsyning av mat, sa han.

En faktor som er avgjørende er den totale planteproduksjonen. Å opprettholde drift på mest mulig av jordbruksarealet er derfor svært avgjørende: arrondering - variasjon i bruksstørrelse og rekruttering – noen må drive jorda. For videreføring av drift må rekruttering skje når det fortsatt er drift.

Aktuelle saker

Styremedlem i Norges Bondelag, Einar Frogner, Hedmark, innledet til debatt om aktuelle næringspolitiske-, faglige- og organisasjonssaker.

Klimapanelet viser til at vi går mot 4-5 graders oppvarming. Endringene skjer i høyt tempo. Klimaet har endret seg allerede, temperaturen har økt med 0,85° i hav og atmosfære, havet blir surere, isen smelter hurtig på de landbaserte isbreene og i Arktis og havet stiger, som er dramatisk i folkerike land.

- Konsekvensene av dette er at fattige mennesker rammes hardest, stort tap av naturmangfold, mer ekstremt vær, redusert tilgang på vann i subtropiske områder og matsikkerheten vil svekkes. Dette gjør Norge mer sårbart enn noen gang siden vi importerer stadig mer av maten og fôr til husdyr, sa Einar Frogner. Han viste til at folketallet i Norge stiger, mens matproduksjonen er stabil. I dag har vi rundt 40 prosent matforsyning i Norge. Han savner at regjeringa sier vi skal produsere mer mat på norske ressurser.

- Målet må være å ha et landbruk i hele landet. Vi må utnytte ressursene og arealene der de er. Strukturen må tilpasses topografien og ikke forsøke å tilpasse Norge til en ”ønska struktur.”  Etter mitt syn var kanaliseringspolitikken en genistrek, med fokus på produksjonsfordeling mellom korn og gras. Det utfordrer oss nå at mjølkeproduksjonen forskyves til andre områder, lenger sør.

Einar Frogner føler landbruket har medvind med folket i ryggen med fokus på trygg mat, økende bevissthet, lokalmat og mat i byen og matsikkerhet.

Men samtidig motvind fra regjeringa med landbrukspolitikk fra ytre høyre og saklig uenig i det meste. Han beskrev regjeringas forslag til statsbudsjett som ikke lystelig lesning. Her var ingen skattegrep for økt matproduksjon.

Regjeringa har varslet ny stortingsmelding i 2016. Han sier det blir spennende å se om de da går dypt ned i utfordringene for landbruket eller om det bare blir pynting på det bestående. Det er livsviktig for landbruket å få med formuleringer om produksjon på norske ressurser.

De ulike landbrukspolitiske verktøyene er grunnleggende for norsk matproduksjon, så vel markedsregulering, importvernet, juridiske virkemidler og økonomiske virkemidler.

- Nå er alle verktøy satt i spill. Dette er utfordrende for oss som organisasjon. Regjeringa har satt i gang utredninger og arbeidsgrupper i fleng. Men forenkling går igjen i alt fra regjeringa, sa Einar Frogner, som lovet at Bondelaget skal føre saklig og god argumentasjon med regjeringa.

Åpen Post

I åpen post ble mange ulike temaer tatt opp: Rekruttering til melkeproduksjon, jordvern må ut av kommunepolitikernes hender, eksportstøtte og Jarlsberg-produksjon i Elnesvågen, vestlandsskogbruket og bygging av skogbilveger, samhandling mellom lokallagene og Norges Bondelag, norsk gras som ressurs og bruken av kraftfor, synlige tillitsvalgte i organisasjonen, fokus på økt produksjon også på småfe, friluftsloven.