Årets hane på Kvinner Kan, eller hærni, som er det riktige ordet på den verneverdige dialekta i Lierne, var revyartist Sigmund Kveli. Han reiser rundt og er artig mot betaling. Lierne er kjent for mye bjørn og lite kvinnfolk, så han uttrykte at det var stort å få være eneste kar på Kvinner Kan! Her var rundt 55 damer samlet for å få inspirasjon og energipåfyll!

Utkantjentenes stille revolusjon!

Tora Voll Dombu er leder i Norges Bygdeungdomslag og kommer fra Meldal. Nå har hun vært student i Oslo i fem år, og livet har dreid seg om å ta trikk nr 17 til og fra trekkfullt kollektiv, studiested og jobben som leder i NBU. Mange flere jenter fra distriktene tar høyere utdanning enn jenter fra byene, men distriktene har ikke i utgangspunktet jobber jentene kan komme tilbake til. Tora ledet oss gjennom Maslows behovspyramide. Fysiologiske behov, trygghet og sosiale behov kan dekkes over alt. Så kommer vi til toppen av pyramiden: Sjølrealisering! Der kommer folkene som driver organisasjonene på bygda inn. Og Tora la til en ny grunnstein i pyramiden: WIFI. Internettet fungerer ofte bedre ute i bygdene enn i bykjernen i Oslo! Tilhørighet - hva skaper tilhørighet? Tora viste oss alle plakatene som henger på oppslagstavla på S-laget i hennes bygd i Meldal. Her er alle så kjente at om kontaktinfo mangler, så finner en ut av det lell. Et bilde i familiegruppa på facebook, og jeg vil hjem tvert med en gang! Hytta er et slikt bilde. Landskapet, stillheten, langsomheten. Når og om jeg skal flytte hjem, vet jeg ikke. Det spørs hva som dukker opp. Men jeg vet at det aldri er for sent å velge å flytte hjem den dagen jeg finner ut at det er det jeg vil.

Laila Lochert og Tora Voll Dombu

Homogenisert melk er verdt 1,9 mill kroner for mæ!

Laila Lochert havnet som deltager på Farmen etter at hun ble overtalt av noen venninner som meldte henne på. Hun jobbet sent og tidlig som vikarlærer og i tillegg tok vakter på et sykehjem. De mente hun trengte å få en pause fra hverdagen og gjøre noe annet. Og etter gruppeaudition, presentasjonsfilm (hele bygda engasjerte seg i prosjektet med å få Laila med på Farmen), intervjurunder, så var plutselig Laila en av de fjorten som befant seg på gården Finnsvika. Her fikk vi "hive" mobilen, nettbrettet og klokka. Det var magisk, fine folk - "æ poppa over av entusiasme!" Laila bestemte seg tidlig for at hun skulle vinne Farmen. Så ingen deltagere fikk vite at hun egentlig var lærer på en landbruksskole. Farmen var mye arbeid. Og utfordringer i å takle hverandre. Den Laila vi fikk oppleve på TV-skjermen, er den naturlige, ekte og ærlige Laila.  Linbunting i 12 timer hver dag i 4 dager, det kom ikke fram på TV, men det var det som var realiteten. Veldig lærerikt, og til ettertanke forfedrenes slit med å få mat på bordet. Laila benyttet enhver mulighet til å lære noe nytt, og valgte ukeoppdrag ut fra det hun ikke hadde gjort før. Etter oppholdet på Farmen er hun blitt mer takknemlig for livet vi har nå. Oppvask "der inne" var en stor jobb - det måtte kokes vann. For å koke vann må det fyres i ovnen. For å fyre i ovnen må en ha opptenningsved og fyre etter med større kubber... ikke alle "der inne" skjønte det. Mens Laila var inne på Farmen, hadde mora og søstra et svare strev med å bortforklare hvor Laila befant seg. 20. juli var hun plutselig borte fra Vesterålen. Den første uka sa mora at hun var på ferie, den andre uka var det montesorri-kurs, men så begynte det å bli verre og ryktene gikk om fengsel, psykiatrisk sykehus og reist til Danmark for å bli gravid. Det tøffeste med å være med på Farmen var ikke å ha kontakt med mora. Fra å ringe 4-5 ganger om dagen til at det gikk 11 uker... "Æ va ikke klar for fæst, da æ hadd voinne Farmen, æ ville bare ringe ho mamma." Finalen sto i ni timer, så klokka fem på morraskvisten var det klart at hun hadde vunnet på spørsmålet om hva homogenisert melk er. Allerede en time etter skulle festen filmes. Så var hun ute i "den virkelige verden". Sliten, sulten, tårene rant, hun ble gjenkjent, mediekjør hun ikke var forberedt på - hun var hos søstra og fikk spist seg opp i to døgn før det bar hjem og på jobb. Kreftene hentet hun inn igjen på fjellet og hun er ei sterk dame. Mottoet hun har med seg er du er god nok - vær deg sjøl! 

Laila Lochert, Live Skinnes og Kari Åker:-)

Kvelia - ei lita bygd med et stort sentrum!

Årets konferansier er som tidligere nevnt, men da som hane, Sigmund Kveli. Han beskrev Kvelia som ei lita bygd med et stort sentrum, der avstanden mellom husene er flere kilometer og akkurat nå er det ingen som bor i sentrum. Et folkehelsetiltak mot forgubbing i Kvelia er flyktningerennet, der en stadig må utvide veteranklassene oppover i alder. For å få ytterligere fortgang mot forgubbinga ble flyktningerittet innført. Vi ble introdusert for Arne Lein som prøver å få til en unge med prøverør... og "den største glede du kan ha er at nabo`n ikke gjør det bra". Vi fikk også en innføring i hvordan det er å være født på litjjulaftan (det vil si 23. desember). Men Kvelia med sine rundt 120 innbyggere som daglig telles på butikken (du etterlyses hvis du ikke har vært på butikken i løpet av tre dager) dro 7800 publikummere til friluftsspelet Petorsa i 2017! Det har pågått gjennom 18 år og første gang ble det vist for 150 deltagere.

Hestemøkk, bringebær og bryllupsbygd!

Live Skinnes kommer fra Krødsherad. Her har hun tatt over gård sammen med mannen. Hun har master i innovasjon fra NMBU på Ås, og startet sin grunder-karriere som sjuåring med å selge bringebær og hestemøkk ved veien. Som 10-åring hadde hun rideskole. Da hun giftet seg, kom idéen om opplegget med "Bryllupsbygda" der hun sammen med samarbeidspartnerne selger bryllupsarrangementspakker og har gitt nytt liv til båten Kryllingen,  Villa Fridheim og andre forsamlingshus i bygda. Spektakulære og annerledes bryllupsbilder er en del av opplegget. Gården har skog og korn og happy-pigs. En må hele tiden ligge litt foran de andre som også etter hvert starter med det samme. De har utleiehytter og opplegg med krepsing i innsjøen, jaktguiding og gjeddefiske kommer. Det er viktig å fylle ut sesongene og ha flere ben å stå på. Gardsfruene.no ble lansert med brask og bram, og har fått stor respons på måten livet på gården og landbruket forklares og framstilles. Bidrag til boka om kongeparet gjennom 25 år ble hun invitert til, og hun fikk stor oppmerksomhet rundt stuntet om å ri til hageselskapet på slottet i sommer. En egen bok, "Gardsliv - ekte og eventyrlig" har hun også nettopp gitt ut.  Live har et stort engasjement og det er veldig viktig å ha gjennomføringsevne hvis en skal få til noe. Når du skal starte opp med noe er det viktig å tenke på hva som føles godt i hjertet. Du skal tross alt drive med dette hver dag.

Fordrevet av flaggermus!

Anne Huitfeldt, født i motvind i Hammerfest, nå gårdbruker på Moen gård i Klæbu går på med å ha en positiv innstilling til det hun vil holde på med. I 1998 tok hun skrittet fra å være sykepleier til å bli gårdbruker sammen med mannen Tønne. De er sammen om alt og bestemte seg for at det de gjør på og med gården skal gi stolthet, være framoverlent, gi samhold, være autentisk og ærlig. På gården har de kornproduksjon og driver skogbruk. De har en kvote på 42 elg pluss hjort og rådyr. De har eget elgslakteri og selger egenprodusert mat. De satser alt på Vaaganhuset nå. Dette huset er et serveringssted og skal videreutvikles til hotell. Flaggermus fordrev dem fra stabburet - flaggermus er fredet, så da var det folket som måtte ut ;-) Anne har hatt et stort engasjement og var med å etablere Bondens Marked i Trondheim, som er landets største. De mottok matprisen i 2012 og ble kåret til beste stand på Trøndersk Matfestival i sommer. Annes motto er "du får det til bare du har trua på deg sjøl!"

Takk for sju gode!

Anne Huitfeldt snakket engasjert på det første Kvinner Kan (kvinnekonferansen) som ble arrangert i 2009, og vemodig nok den siste som fikk inspirere gjennom Kvinner Kan. Det blir litt som i eventyrene - sjuende og siste gang. Fylkesleder i Sør-Trøndelag Bondelag, Kari Åker, fortalte damene som hadde møtt opp den vemodige beskjeden om at dette nok er siste gang vi arrangerer Kvinner Kan. Vi velger å slutte mens leken er god:-)

Med oss på dette siste arrangementet hadde vi finansiering fra Sør-Trøndelag Fylkeskommune. Medarrangører var Sør-Trøndelag Bygdekvinnelag og Sør-Trøndelag Bygdeungdomslag. Stands på arrangementet hadde Landlig Velvære, Gardsprodukter.no, Vaaganhuset og Anne Marit Myrmo og Berit Haugrud. Men vi lover - grunntanken med å gi inspirasjon og energipåfyll med latter og tårer tar vi med oss inn i nye arrangementer i framtida. Tusen takk for sju gode -som viste seg å være åtte... ;-)

 

Landlig Velvære sin stand:-)

Gardsprodukter.no sin stand

Anne Marit Myrmog og Berit Haugrud sin stand med kosttilskudd.

Vaaganhuset i Klæbu sin stand

Dessertbordet :-)

Sigmund Kveli synger nymoten skillingsvise - ikke greit å våkne på ei matte i Lånke etter en kveld på byen...