I Nord-Norge drives birøkt med verdens friskeste bier

Av Ajna Nystad,
  • Tips en venn om denne siden

I Nord-Norge og nordlige deler av Nord-Trøndelag drives birøkt med verdens friskeste bier. I dette ligger det et stort potensiale til å kunne høste av en fornybar ressurs og videreforedle et produkt som det er stor og økende, etterspørsel etter.

Bakgrunn

I 2005 ble regelverk for flytting av bier endret og grensa for flytting av bier ble forskjøvet fra Dovrefjell til midt i Nord-Trøndelag. Sperrelinjen ble opprettet av Mattilsynet i samråd med næringen for å unngå spredning av varroamidd. Dermed finner vi nå verdens friskeste bie-populasjoner i Nord-Norge.

Varroamidd er en parasitt som angriper både voksne bier og yngel. Parasitten er en stor trussel for birøkten rundt om i verden. I Norge ble midden første gang påvist i 1993, og er nå spredt over store deler av landet, men har så langt vi vet ikke kommet til Nord-Norge. Birøktforskriften angir restriksjoner for flytting av levende bier og brukt bimateriell for å hindre videre spredning av midden. 

På 90-tallet ble det arrangert en serie med nybegynnerkurs i birøkt i Nord-Norge, og birøkt som næring etablerte seg i nord. Det var stor interesse for birøkten og medlemstallet var oppe i ca 220 birøktere da aktiviteten var på topp. I dag er det om lag 110 birøktere i landsdelen.

Birøkten i Nord-Norge er nå inne i en kritisk situasjon der det er av avgjørende betydning å lykkes med kompetansehevende tiltak. Kompetansebehovet gjelder særlig rundt de helt spesielle driftsutfordringer som gjelder for regionen.

Prosjektet

Med prosjektet «Kompetanse og utvikling av birøkt i Nord-Norge» ønsker Nordland birøkterlag å øke kompetansen til birøkterne i Nord-Norge. Med klimatiske minimumsfaktorer og kort sesong er det ikke mulig å overføre all driftsteknikk fra sør til nord. Birøkten nord for sperrelinja må bli «selvgående» når det gjelder produksjon av nye bifolk og dronninger. Dette for fortsatt å kunne holde regionen fri for varroamidd.

Hovedmålene for prosjektet er:

  • Ta et globalt ansvar for berging av de siste sykdomsfrie biene.
  • Å bevare, utvikle og oppformere den friske bie-bestanden slik at birøkt i nord også i framtiden kan foregå med friske bier.
  • Styrke og utvikle birøkt som lønnsom næring, der verdiskapingen foregår ved å høste av en fornybar naturressurs.
  • Utvikle og formidle strategiske driftsformer for birøkt til birøkterne i Nord-Norge.
  • Opprette lokale kompetansegrupper med formalisert samarbeid
  • Beholde sperrelinjen der den går i dag.

For å nå disse målene vil prosjektet satse på å:

  • Gi birøkterne i Nord-Norge et nødvendig kompetanseløft på en rekke aktuelle fagområder, slik at birøkt som fag og næring kan overleve og utvikles.
  • Birøkterne nord for sperrelinja må i større grad beherske utfordringene med overvintring ved å ta i bruk strategisk driftsform.
  • Birøkterne nord for sperrelinjen må beherske å produsere nye bifolk selv både til eget behov og for salg til andre.
  • Birøkterne i Nord-Norge må beherske produksjon av dronninger og droner (hanbier) samt drift og bruk av parestasjon.
  • Størst mulig deltakelse og engasjement av birøkterne i hele landsdelen.

Til nå er følgende aktiviteter gjennomført:

  • Juni 2014: Seminar på Bjerka i Helgeland – 12 deltakere
  • Juli 2014: Fagdag, Saltdal – 17 deltakere
  • Året 2015: Flere nybegynnerkurs i Nordland og Troms, kurs i avleggerproduksjon i Salten og kurs i dronningproduksjon i Troms

Prosjektperioden er forlenget til september 2017 for å kunne drive aktiviteter også i 2016 sesongen.

Veien videre:

  • Aktiviteter i alle tre fylkene – også Finnmark
  • Oppfølging av de som deltok på nybegynnerkurs i 2015
  • Støtte til lokallagenes arrangementer

Alle aktiviteter skal være avsluttet vinteren 2016/17 for påfølgende arbeid med rapportering.

Målgruppe:

  • Etablerte birøktere som trenger et faglig påfyll for å kunne produsere avleggere til eget behov og for salg til andre, samt kompetanseheving rundt overvintringsproblematikken.
  • Etablerte birøktere som ønsker å utvikle birøkten til å bli mere næringsrettet ved å ta i bruk nødvendige driftstekniske strategier for selv å kunne bidra til utviklingen.
  • Personer som ønsker å satse på dronningavl og produksjon av bifolk for salg.

Samarbeidspartnere:

  • Norges Birøkterlag, bidrar faglig med kursmateriell, og gjesteforelesere til deler av kurs/seminarene. Videre arbeidsgiveransvar og regnskapsføring
  • Troms Birøkterlag
  • Lofoten Birøkterlag
  • Salten Birøkterlaglag
  • Helgeland Birøkterlag

Fakta om prosjektet:

Prosjekteier: Nordland birøkterlag

Prosjektleder: Kitty Lise Vassdal

Arbeidsfrist: 15.09.17

Totalkostnad: kr 900 000

Arktiske midler: 250 000

Midler til utvikling av arktisk landbruk

Dette er artikkel nr 16 av i alt 25 i en serie som vil presentere bruken av midlene til utvikling av arktisk landbruk og status på innvilgede prosjekter. Neste artikkel omhandler prosjektet Nettverksbygging innen landbruksforskning i Barents, Bioforsk Holt.

Midlene brukt i satsingen er bevilget av Fylkesmennene i Nord-Norge, av Sametinget og av Nordland fylkeskommune. Totalt er det innvilget kr 12335162 til 24 ulike prosjekter.

Det har vært to søknadsomganger, en i 2013 og en i 2014. Alle søknader er behandlet av styret for forvaltning av midlene. Styret består av representanter fra de tre Fylkesmennene, fra Sametinget, Bonde- og småbrukarlaget, Bondelaget og Norske reindriftssamers landsforbund. Det er styret som har fattet vedtak om fordeling av midlene. Satsingen har vært administrert av de tre Fylkesmennene.

Alle tilgjengelige midler er bevilget og det vil derfor ikke bli flere søknadsomganger.

Kontaktpersoner:

Prosjektleder:

Marianne Vileid Uleberg, Fylkesmannen i Troms, fmtrmvu@fylkesmannen.no, tlf. 77642120/41433744

Monica Iveland, Fylkesmannen i Nordland, fmnomiv@fylkesmannen.no, tlf. 75547827/91148992

Lenker:

Artikkel 1 Arktisk landbruk – matproduksjon i midnattsol og mørketid (om artikkelserien)

Om midler til utvikling av arktisk landbruk

Norges birøkterlag

delrapport-birokt-2016

prosjektbeskrivelse

Sau, gris og egg er de store taperene i Statens tilbud.

Staten kom med sitt tilbud til jordbruket i dag. Fylkesleder Svein Olav Thomassen er fornøyd med at Staten tar inn over seg at kostnadene i landbruket øker, men er ikke glad for at de fortsatt bruker prosent og ikke kroner for tette inntektsgapet til andre grupper. I Troms kommer sauen særdeles dårlig ut.

Er du klar?

Flom, storm, brann, smitte og ulykke er hendelser vi forbinder med kaos og unntakstilstand. Hvor forberedt er DU på hva som kan hende og hva du skal gjøre? «Tryggere sammen» er et nytt kursopplegg for deg, din gard og lokalsamfunnet ditt.

Årsmøte i Troms Utmarkslag

Troms Utmarkslag avholder seminar og årsmøte i Bardu, kommunestyresalen, 18.april fra kl. 1100- 1430. I forkant av årsmøte arrangerer vi et miniseminar som tar for seg noen av utfordringene ved økt turisme og bruk av utmarka.

Brannverndag i landbruket

Troms Bondelag inviterer til brannverndag i landbruket i lag med Fylkesmannen i Troms, Troms Brann- og redning og Gjensidige, tirsdag 17.april kl. 1000-1400 ved brannstasjonen i Tromsø, Forsøket 9.

gaupe

Honnør til jaktlaget for raskt uttak av gaupe

Leder i Troms Bondelag, Svein Olav Thomassen er fornøyd med at jaktlaget fikk tatt ut gaupa så raskt. Hanngaupa som drepte 27 sauer i løpet av et døgn, ble felt i går ved 14-tiden. Det viser viktigheten av velfungerende jaktlag som kan trå til når det skjer slike tragedier, sier Thomassen.

Ny lederduo

Ny lederduo i Troms Bondelag

Det ble tett på oppløpet i valget i Troms Bondelag på årsmøtet i dag. Årsmøtet gikk ikke inn for valgkomiteens innstilling, og ny leder ble Svein Olav Thomassen. Mette Pedersen Anfeltmo gikk inn i styret som nestleder.

Mer om omorganisering og sammenslåing av Troms og Finnmark

Landbruksdirektøren i Troms, Berit Nergård Nyre og lederen i Norges Bondelag orienterte årsmøtet i Troms Bondelag om prosessene som foregår. Omorganiseringen skjer på mange nivå og både fylkesmennene og Bondelaget må nå forberede seg på endringer.

Ivar B. Prestbamo

Fylkesråd for samferdsel og miljø Ivar B. Prestbakmo på årsmøtet

Som vi alle har fått med oss, har det vært noe støy rundt prosessen med å slå sammen de to nordligste fylkene, men det er nå landet en avtale. Ivar B. Prestbakmo har vært med hele veien og kom for å orientere årsmøtet i Troms Bondelag om dette arbeidet og veien videre.

Asgeir Slåttnes- foto: Framtid i Nord

Årsmøte i Troms Bondelag

Årsmøtet i Tromsø er åpnet av fylkesordfører Knut Werner Hansen og det var mange gode hilsningstaler til årsmøtet.

Jordbruksoppgjøret 2018

Forhandlingsutvalget i Norges Bondelag skal om en tid inn i årets jordbruksforhandlinger, og da er det viktig at de har fått synspunktene til ditt lokallag med seg. Frist 19. februar!

Dette skjer i Troms Bondelag

Tirsdag
21
August

Styremøte Troms Bondelag

Rundhaug
Mandag
15
Oktober

Årsmøter i lokallagene

Mandag
12
November

Styremøte Troms Bondelag

Indre Troms

Våre samarbeidspartnere