Grøntnæringa samlet om tørke i Vestfold

Publisert

Under møtet for grøntprodusenter på Gjennestad 17.sept var en av temaene bonden som menneske oppi årets ekstremtørke. Knut Olav Omholt fra NLR HMS innledet.

Mandag kveld var en god del produsenter og representanter fra grøntnæringa og myndigheter samlet på Gjennestad. Det ble en ærlig debatt om krisepakker, avlingsskadeordningen, hvordan ta vare på seg selv og hverandre og hvordan markedet har taklet årets ekstreme tørke og varme.

Verste tørkekrisa på 100 år

Fylkesleder i Vestfold, Thorleif Müller, ønsket både grøntprodusenter og andre representanter fra grøntnæringa velkommen til møtet. -Vi begynner å få bedre oversikt over konsekvensene av sommerens tørke og det er ikke tvil om at mange produsenter er hardt ramma. Den enkelte bonde har lagt ned en voldsom jobb, ikke minst med vanning, og det er flott å se hvordan bønder har stått sammen i ei tøff tid, påpekte Müller. Han gikk i gjennom programmet for kvelden, som omhandlet både krisepakka som kom etter tilleggsforhandlingene, avlingsskadeordningen, det å ta vare på hverandre, samt situasjonen og hvilke tilpasninger som er gjort i markedet.

Betraktninger fra en som gjerne skulle hatt støvla mer på

Olav Brataas ble introdusert som en med "støvla på" av kveldens møteleder Egil Hoen, fylkesleder i Buskerud Bondelag, men Brataas slo tørt fast at det har vært alt for sjelden han hadde trengt å ta på støvler i sommer. Han fortalte om egen løkproduksjon og hvordan produsenter og markedsaktører har vært nødt til å tilpasse seg. -Egentlig tror jeg mange av oss begynner å bli lei av å snakke om tørken og varmen som har gjort denne sesongen så tøff. Vi ønsket å være optimister så lenge som mulig, men fasiten ser ut til å bli brutal. Det er lagt ned veldig mye arbeid, det har vært vanning 24 timer i døgnet, men dessverre ser avlingene nå ut til å bli enda dårligere enn forventet. Tørken tror jeg vi skulle klart å håndtere, men varmen ble etterhvert den største utfordingen som vi ikke hadde gode løsninger for. Brataas skrøt av samarbeidet med både kollegaer og markedsaktører. -Vi skal ikke gå på kompromiss med kvaliteten, men det er bra at markedet er innstilt på å takle mer småløk enn vanlig, fortalte Brataas.

Årets tilleggsforhandlinger og krisepakke

Per Harald Agerup fra Norges Bondelag innledet om bakgrunn og de økonomiske konsekvensene av årets tørke. – Vi snakker om store inntektstap for norske bønder. Prognosene har vært helt oppe i 5-6 milliarder kroner, altså 1/3 av de totale inntektene i norsk landbruk. I tillegg kommer økte kostnader. Nå ser det litt bedre ut, men svært mange enkeltprodusenter vil lide store tap. Avlingsskadeordningen ser ut til å dekke 1 – 1,5 milliarder, fortalte Agerup. – Bøndene har i denne situasjonen vist solidaritet og tatt vare på halmen, næringa har gått sammen om møter, det er gjort et stykke arbeid, poengterte Agerup.

Norges Bondelag har gjennom sommeren hatt møter både med landbruksministeren og statsministeren. I august ble det innledet tilleggsforhandlinger med Staten om ei krisepakke. Agerup fortalte om bakgrunnen for at landbruket til slutt skrev under på ei krisepakke på 525 millioner og hvilke tiltak som kommer grøntnæringa til gode.

-Vi kom på langt nær dit vi hadde håpet i forhold til våre krav, men hadde vi ikke skrivd under ville vi ikke fått noen avklaringer før etter at Stortinget blir satt i oktober. Og diskusjonen om landbrukets krisepakke hadde druknet i den store debatten om revidert statsbudsjett. Derfor valgte vi å skrive under, fortalte en ærlig Per Harald Agerup.

Avlingsskadeordningen

Jon Randby fra landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold orienterte om avlingsskadeordningen. –Det kreves at avlingssvikten skal være klimabetinget, at avlingssvikten har skjedd "på rot", altså på jordet og avlingssvikten beregnes ut i fra mengde avling og ikke kvalitet. Randby pekte på noen utfordrende vurderinger rundt hva som er "salgbar avling" i grønt, men hadde noen klargjørende eksempler på hvordan erstatningen beregnes. -Landbruks- og matministeren har gitt klar beskjed om at erstatningssøknadene skal prioriteres både av kommuner og Fylkesmenn, fortalte Randby og kunne fortelle at vi i Vestfold forventer rundt 1000 søknader i år. Det er voldsomt når forvaltningen normalt sett får inn mellom 20 og 100 søknader årlig. Han minnet også om at bøndene i år kan øke om forskudd på inntil 70 prosent og at søknadsfristen 31.oktober er absolutt (dokumentasjon kan derimot ettersendes).

Per Harald Agerup (med mikrofonen) og Jon Randby svarte etter sine innledninger på spørsmål fra salen om alt fra manglende kriseforståelse, grøntutvalgets påvirkning internt, krav til vanning og til flerårige skader på vekster som våre pollinatorer, biene, skal hente nektar fra.

Ta vare på hverandre og dere selv

Knut Olav Omholt er rådgiver i Norsk Landbruksrådgiving HMS og innledet rundt "bonden som menneske" oppi tørkekrisa. -Vi reagerer ulikt på kriser, og trenger ulike oppfølging. Noen har først og fremst behov for faglig rådgiving, men i slike år som dette er det også mange menneskelige faktorer som må følges opp.

-Vær obs på at det kan bli krevende for flere utover høsten og vinter – ta vare på dere selv og på hverandre! var rådet fra Omholt. -Og husk å ta tidlig kontakt med bank og de dere skylder penger, så finner dere de beste løsningene. I år har alle forståelse for at vi må strekke oss for hverandre.

NLR HMS sine kriseråd er samlet her

Litt høyere pris i markedet

– Samtlige styringsgrupper i GPS har jobbet godt, og det har vært vilje og evne til å ta ut en god pris og omsetterne har vært med oss, åpnet Morten Andersen fra Grøntprodusentenes Samarbeidsråd (GPS). Han gikk deretter gjennom situasjonen for 10 av de 12 grøntproduktene det er målpris på. Det er store forskjeller mellom bønder og store forskjeller innenfor samme kulturer. –God kommunikasjon fra produsent til marked er alltid viktig og særlig i år. Derfor legger vi i GPS mye arbeid i å holde oss kontinuerlig oppdatert slik at vi kan anbefale riktig pris på alle produkter ut i markedet, understreket Andersen. -Det har vært en trøblete sesong i hele Europa, noe som gir generelt høyt prisnivå. Vi håper derfor at vi skal kunne klare å oppnå litt høyere pris enn vanlig til norske grøntprodusenter, som en liten kompensasjon for mye merarbeid med vanning, lavere avling m.m, avsluttet Morten Andersen.

En av de mest krevende sesongene i denne sektoren

Bjørn Oppberget fra Gartnerhallen åpnet med å si at dette er en av de mest krevende sesongene i denne sektoren. –Vi har lært at vi må bli bedre på prognoser. Han kunne fortelle at det allerede er gjort endringer i flere produktspesifikasjoner og at det jobbes tett med kundene i forhold til disse temaene. -Vi må ikke lempe så mye på kravene at vi skaper svinn ute i butikk, sa Oppberget. – I en ellers vanskelig situasjon er det gledelig at vi har historisk høy produksjon på moreller, avsluttet Oppberget. Arve Gladheim, organisasjonssjef i Gartnerhallen supplerte noe og pekte på behovet for en forndsordning. Videre var han ærlig på at Gartnerhallen vil jobbe for å øke kjennskap og kunnskapen om grøntnæringa i Bondelaget framover.

Tidlig og god kommunikasjon er veldig viktig.

– Allerede i slutten av mai ante vi at det kunne bli utfordringer i år, sa Espen Gultvedt fra BAMA. Han bekreftet det som allerede var sagt; I år er kundene ekstremt opptatt av å utnytte det som er av gode råvarer, og at dette fordrer tidlig og god kommunikasjon. Kommunikajsonen kan bli endra bedre, men det har vært ukentlige diskusjoner om pris og drøftinger rundt kvalitet og mengde i hele sommer. -Vår "drøm" er å ha 3 ukers løpende avlingsprognoser i sesong og sikre bedre avlingsprognoser utover høsten. Bama er allerede i gang med å vurdere hvilke konsekvenser årets sesong får for neste år og i f.eks løk jobber man nå med tidlig såing/setting i importland for å sikre seg nok varer våren 2019. Gultvedt og avsluttet med å gå igjennom mulige tiltak framover; endre spesifikasjoner, økt markedsføring av de kulturene det er ok avling på, uttak av den prisen markedet er villig til å betale og andre øknomiske tiltak.

Også Morten Andersen (GPS), Bjørn Oppberget (Gartnerhallen) og Espen Gultvedt (Bama) ble samlet i et panel etter sine innledninger. Her får de spørsmål om utsiktene for pris i vinter på salat fra Hans Kristian Berge fra Tjølling. -Jeg er Liverpool-supporter og produserer salat i veksthus, og er derfor alltid optimist foran neste sesong, fortalte Berge og fikk fram god latter i salen.

Aslak Snarteland, fylkesleder i Telemark, måtte innrømme at han hadde lært mye i løpet av kvelden i sin oppsummering. Han tok tak i det mange hadde sagt om viktigheten av kunnskap og god kommunikasjon og pekte på at han hadde truffet vår nye landbruks- og matminister på Dyrskun.

-Bård Håksrud er en jovial kar som vi skal sørge for at får mer kunnskap om norsk landbruk. Vi skal ikke ta han på hvor mange spener ei ku har, men lære han fotosyntesen slik at han skjønner at selv om vi er selvstendige næringsdrivende må vi ha risikoavlastende tiltak når naturen gir oss så tøffe rammevilkår som i år, slo Aslak Snarteland fast.