Gonsholt ga blant annet uttrykk for at ordningen med kjøp/salg og leie fungerer mer brutalt for geit enn for ku. Landet er delt i to omsetningsregioner for geit, i motsetning til 14 for ku. Hun pekte på at oppkjøpsordningen for geitemjølk har bidratt lite til å redusere det totale volumet av geitemjølk, men at den har stimulert til høye priser både ved salg og utleie.

I sitt innlegg gav Gonsholt uttrykk for at folk forbinder geita med fjell og bratte lier, velpleide kulturlandskap og reine produkter. - Det skal næringa selge, og det må vi ikke miste sa hun. - Det er kun 284 foretak igjen med geit i Norge!  Hun la videre vekt på at dette er en del av legitimiteten til norsk geitehold, som bidrar til mangfold, og til drift på garder som ikke egner seg til annet enn geit.

- Skal vi klare å ta vare på det, må vi forvalte geitekvotene bedre enn hva som er tilfellet i dag. Kvotetaket må betydelig ned fra dagens 900 tonn, og vi må få bedre styring på både på kvoteomsetning og kvoteleie i geitenæringa, sa Hege Gonsholt ved avslutningen av sitt innlegg.