Nylig la regjeringen fram en stortingsmelding med rekke endringsforslag for jordbruket. Meldinga skal behandles av Stortinget før påske. Bernt Skarstad, leder i Nordland Bondelag mener regjeringens forslag er et angrep på mangfoldet i norsk landbruk.
 

- Gjennom Jordbruksmeldinga forsøker regjeringa å fjerne en rekke enkeltordninger som til sammen vil bidra til at distriktslandbruket svekkes kraftig, og bonden får større risiko, sier Skarstad.
 

Markedsordningene er avgjørende for å opprettholde landbruk over hele landet, og således av stor betydning for å oppnå viktige landbrukspolitiske mål. Den gir bonden avsetning på sine varer uavhengig av geografisk plassering, stabile og forutsigbare priser for bonden, industrien og forbrukeren. Jordbruk er ei biologisk næring med sesongmessige variasjoner i produksjonen og det kan ta lang tid fra oppstart til inntjening. Derfor er bonden avhengig av å vite at han får omsatt varene sine langt fram i tid. Dagens ordninger har ingen påviste negative effekter verken for forbruker eller konkurransen i markedet.
 

- Realiseres dette forslaget vil det svekke bondens posisjon i verdikjeden for mat og gir enda mer makt til kjedene. Bonden blir sittende med økt risiko, sier Skarstad.
 

Regjeringen ønsker forenklinger og endringer i andre sektorer slik at ordningene blir mer uavhengig av samvirkene. Nettopp samvirkene er en viktig faktor for markedsordningene og den stabiliteten den gir bonden, industrien og forbrukeren. (sikrer stabil forsyning av varer i alle markeder til en tilnærmet lik pris og sikrer bonden stabil avsetning og stabile priser).
 

- Å bruke norske ressurser ser ikke ut til å bety noe for denne regjeringa. De legger ikke opp til å benytte norske beiteressurser eller å jobbe for at en større andel av kraftfôret skal være norskprodusert. Meldinga tar ikke tak i potensialet som ligger i landbruk som næring. Matindustrien har en omsetning på 153 mrd. i dag, og har fortsatt mulighet til å vokse.
 

Skarstad mener regjeringa er mer opptatt av hvor mange kilo kjøtt og hvor mange liter melk vi produserer, enn hvordan vi gjør det.
 

- Jeg er svært bekymret over at jordbruksmeldinga legger opp til en sentralisering av landbruket bort fra jorda og ressursene. Det vil svekke kvaliteten på den gode og trygge maten norsk landbruk er kjent for.
 

Den norske forbrukeren er opptatt av kvalitetsmat, mens regjeringa fører en liberalistisk politikk med ensidig fokus på effektivitet og pris.
 

- Jeg er ikke imot endringer i norsk landbruk, men jeg er imot endringer vi ikke trenger. De endringene regjeringa foreslår, bringer oss ikke fremover. Regjeringas forenklings- og sentraliseringsforslag angriper bondens innflytelse over framtidig norsk matproduksjon, og tar ikke hensyn til forbrukerens krav til norsk mat. Dette er en politikk som kun tar hensyn til ideologi, og som andre land ønsker seg vekk fra, sier Skarstad.
 

Kommentarer til de konkrete forslagene i regjeringens jordbruksmelding:

Markedsbalanseringen

Regjeringen vil; «Avvikle målprisen og innføre volummodell for markedsbalansering av svinekjøtt»

Dette betyr at sjansen for reguleringseksport av svinekjøtt forsvinner i tider med overskudd, det blir enda større ubalanse i markedet og prisfall på råvaren for bonden. For forbrukeren, vil muligheten til norsk ribbe neste jul bli liten om dette trer i kraft.

Regjeringen vil; «Avvikle markedsbalanseringen for geitemelk, eple, matpotet, egg og korn.»

På geitemelk og egg vil dette føre til kontraktproduksjon, og en sentralisering av bruk som ligger nært mottakene. Direkte distriktsfiendtlig, og ikke i tråd med regjeringens mål om landbruk over hele landet. Med fjerning av markedsregulering på eple og matpotet mister disse bøndene en viktig sikkerhetsventil knyttet til å opprettholde målpris i år med gode avlinger.

Administrering av markedsbalanse flyttes dermed bort fra Samvirke og over til Landbruksdirektoratet. Da er det ikke lengre noen i markedet som er ansvarlig for å ta ut målprisen. Statens mål om inntektsøkning nås ikke gjennom en slik løsning.

Tidligpensjonsordningen

Regjeringen vil; «Avvikle ordningen med tidligpensjon for nye tilskuddsmottakere og vri støtten til rekrutteringstiltak.»

- Tidligpensjonsordningen ER et rekrutteringstiltak! Næringen sliter med høy gjennomsnittsalder, og at eierne sitter for lenge på brukene sine. Hensikten med ordningen er å bidra til tidligere generasjonsskifter og dermed stimulere til rekruttering, mener Skarstad.

Kvoteregioner på melk

Regjeringen vil; «Redusere antallet produksjonsregioner for kumelk til 10, med en innretning som sikrer fortsatt god geografisk fordeling og utviklingsmuligheter for produsentene».

Sammenslåing ses i sammenheng med regionreformen som skal være innført 1.1.2020. Å foreslå 10 produksjonsregioner er å forskuttere fremtiden. Om 10 regioner blir fastsatt nå kommer de neppe til å reverseres om regionreformen sier noe annet enn 10 regioner.

- Produksjonsregionene er et av de viktigste verktøyene vi har i landbrukspolitikken for å sikre et landbruk over hele landet. Færre regioner vil ikke medføre noen forenkling av betydning.

Det er viktig å unngå for stor konsentrasjon av husdyr av hensyn til miljø, dyrehelse og muligheten til bruk av beiteressursene. En reduksjon av regionene vil i noen tilfeller føre til flytting av produksjon fra områder med lav husdyrtetthet og rikelig med ressurser, til områder med stort press på arealene. Både i form av fôrproduksjon og spredeareal for husdyrgjødsla.

- Videre er det viktig at de som tilhører en region har de like forutsetninger, dette kan bli en stor utfordring ved for store regioner. Dagens omsetningsregioner må derfor beholdes, sier Skarstad.

Investeringsvirkemidler

Regjeringen vil; «At det regionale partnerskapet ikke lenger skal ha mulighet til å utforme regelverk og detaljerte føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene».

Regionalt partnerskap skal fremdeles ha en viktig strategisk rolle for utvikling av landbruket gjennom arbeidet med regionalt bygdeutviklingsprogram. Dette synes vi er greit, men at ikke de regionale partnerskapene lenger skal ha mulighet til å sette egne tak på tilskuddsordningene er direkte distriktsfiendtlig. Ikke minst for oss i nord, da vi har betydelig større kostnader til bla bygging – knyttet til fraktkostnader og tilgang på arbeidskraft, avslutter Skarstad.