Fylkesstyremedlem Lorns Olav Aunsmo.I lys av alle jordvernprosessene som pågår i fylket og spesielt ny E6 fra Åsen til Mære, ønsker Nord-Trøndelag Bondelag å sette søkelyset på jordvern og matsikkerhet.

For det første må det ikke være noen tvil om, at planene for ny E6 er en stor og alvorlig utbyggingsplan for jordbruket. Det er beregninger på at ca. 1500 dekar dyrkajord går ut av produksjon i planen. I tillegg til arealet som blir lagt under asfalt, har planen flere andre uheldige konsekvenser for jordbruk og matsikkerhet. Vi snakker om Trøndelags beste jordbruksareal. Ei av fire mil er planlagt i tunell, det er positivt med tanke på matproduksjon, men likevel er det svært mange dårlige momenter for jordbruket og fremtidig matsikkerhet i planen.

Plassering av kryss er en svært utfordrende sak i disse planene. De kommer på dyrkajord langt fra eksisterende servicetilbud. Trafikantene trenger og etterspør drivstoff, mat, hvile og i tillegg kommer det et press fra diverse handel som gjerne vil være nært et kryss på E6.

Det har vært en ombygging av kryssene på Gråmyra, da ble det lagt mye jordbruksareal under asfalt. Det har gått med mye ressurser i oppbygging av Gråmyra. Med de nye planene har Gråmyra og de andre tilbudene til trafikantene i stor grad kommet dårlig ut plasseringsmessig.  Det blir behov og press for å ta nye store dyrkaareal nært de nye kryssene. Kryssene er også plassert slik, at store deler av lokal trafikk aldri kommer til å bruke ny E6. Lokaltrafikken er en svært stor del av all trafikk i dette området og en ny E6 vil i stor grad bli for gjennomgangstrafikken.

Nord-Trøndelag Bondelag mener at en ny trase bør gå parallelt og inntil eksisterende infrastruktur slik som jernbane og gammel E6. Selve veitraseen vil ta matjord, men i tillegg kommer oppstykking og avstenging av jordstykker som gjør jorda mindre drivverdig. Med moderne landbruksmaskiner, som dagens jordbruk krever, er det kostbart og upraktisk med små jordstykker. Stor kjøreavstand på grunn av at jord blir sperret og får lange omkjøringer, er en betydelig tids- og ressursulempe for bønder som får jord på andre siden av ny trase. Den ekstra kjøringa øker drivstofforbruket og CO2 utslippet.

Jordbruket på Innherred har vært og er ett fundament for næring og bosetning i distriktet. Disse planene gir en betydelig og alvorlig svekkelse av næringa og vil få følger for produksjon, for arbeidsplasser i næringa og for industri og alle som er avhengig av jordbruket.
Fokuset på jordvern og  matsikkerhet er sterkt økende i verden. I tillegg har vi analysene av klimaforandringene som er forventa å gi nedsatt muligheter til matproduksjon. Alt dette gjør at det er relevant å forandre politikken på dette området. Vi har eksempel på at nye folkegrupper sulter på grunn av klima, krig, økonomisk kollaps og politisksanksjonering.

Med bakgrunn i hva som skjer ellers i verden, kan vi si at ny E6 vil medføre mye mer tap for samfunnet enn 1500 dekar jord. 1500 dekar av god jord gir mat til 1000 personer i overskuelig framtid .

Stortinget vedtok høsten 2015 en jordvernstrategi. Målet for omdisponering av dyrket jord ble strammet inn fra 6000 dekar til maks 4000 dekar årlig innen 2020. I oppfølgingen av strategien i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett slår regjeringen fast at kommunene har et ansvar for å følge opp målene, og at «plan- og bygningsloven gir kommunene de viktigste virkemidlene for å kunne unngå nedbygging av dyrket mark».

Kommunene bør se at ulempene blir store i forhold til nytteverdien. De bør gå sammen og kreve andre alternativ som tar hensyn til jordbruk, lokaltrafikk og servicetilbud for trafikantene på en bedre måte. Usikkerheten i anslagene for fremtidig trafikkmengde er stor. Kanskje vil godstrafikk i stor grad gå over til båt og jernbane. Trønderbanen er tenkt utbygd slik at den skal ta mye mer av persontransporten.  Vi får ny teknologi med blant annet selvkjørende kjøretøy som sikkert kan nytte veinett bedre og til andre tider i døgnet enn tidligere. I planene som er lagt fram er fokuset på 110 kilometer fartsgrense og kurvatur fått for stort fokus, og gjennomgangstrafikken har blitt vinner på mange andres bekostning.

Planene er lagt fram lenge før en sannsynlig utbygging. I en verden der alt er i rivende utvikling kan premisser og behov bli forandret før utbygginga blir iverksatt. Det er en risiko for at ferdige planer og vedtatte reguleringsplaner hindrer at det kommer revideringer og tidsriktige planer, slik at vi sitter igjen med et foreldet produkt. Politikerne, Statens vegvesen og kommunene må sette av god tid til behandling av disse planene for å sikre at vi ikke gjør dårlige valg!

Vi som bønder er en del av samfunnet, også vi trenger god infrastruktur for å kunne drive moderne jordbruk. Vi ønsker også å ha korte og trygge reiser på veinettet. Planene som er lagt frem for ny E6 gir ikke nytteverdi som står i forhold til ulempene og kostnadene. Vi opplever at grunneiere og næring er konstruktive for å finne gode løsninger for fremtida, og med å justere på de dårligste delene av planen kan de fleste i næringa bli med på en ny E6.

Moderne veiprosjekt som gjennomføres har mye midlertidig bruk og beslag av areal rundt og ved utbygginga. Det er viktig at det blir brukt minst mulig landbruksareal, og at arealet tilbakeføres i god stand. Når en utbygging kommer må dette også vektlegges og det krever god planlegging og nøye oppfølging av arbeidet under prosjektperioden.

Norge har bare tre prosent dyrket mark. Jordsmonnet er i praksis en ikke-fornybar ressurs, siden det tar 1000 år å danne et ti centimeters lag med matjord. Nord-Trøndelag Bondelag ønsker å minne om, at vi har et felles ansvar i å bevare matjorda. Havner matjorda under asfalt, vil den aldri mer kunne produsere mat!

 

Lorns Olav Aunsmo, styremedlem i Nord-Trøndelag Bondelag