Den bevisste matforbrukerens kjedelige valg

Av Guro Breck,
  • Tips en venn om denne siden

Er norske forbrukere utrolig kjedelige butikk-kunder, eller er det slik at forbrukerne aldri har vært mer kvalitetsbevisste, kunnskapsrike, miljøbevisste, helsebevisste, opptatt av dyra og sosialt engasjerte? Begge beskrivelser ble brukt under debatt på Mat og Landbruk Innlandet, og meget mulig er det noe riktig i begge påstander.


Eivind Haalien, kategorisjef lokalmat og spesialiteter i Norgesgruppen, og Dag Henning Reksnes, direktør i Matprat.

Mat og Landbruk Innlandet ble arrangert på Scandic Hafjell i Øyer tirsdag 14. november 2017. Landbruksråd Innlandet samlet 270 tillitsvalgte fra Innlandets ulike landbruksorganisasjoner.

Et av temaene på konferansen var bondens marked i dagligvarehandelen. Forbrukerne vil ha stort utvalg og kvalitetsprodukter, men lavpriskjedene vokser mest. Til å svare på hvordan dette henger sammen stilte Eivind Haalien, som er kategorisjef lokalmat og spesialiteter i Norgesgruppen, og Dag Henning Reksnes, som er direktør i Matprat.

Og det var nettopp Haalien og Reksnes som kom med de noe motstridende påstandene.

Haalien fra Norgesgruppen sa:

- Vi har utrolig kjedelige kunder! Men nå må jeg understreke at det er den tidligere kokken Eivind Haalien som snakker. De fem største middagsproduktene i Norge er kjøttdeig på pasta, kylling, pølse, pizza og taco. Vi har mellom 15.000 og 20.000 varelinjer i våre butikker, men en familie dekker 85 prosent av sitt innkjøp på et år med 150 varer. 10 prosent av produktene våre står for 70 prosent av omsetningen, sa Haalien.

Mens Reksnes fra Matprat sa:

- Forbrukerne har aldri vært mer kvalitetsbevisste, kunnskapsrike, miljøbevisste, helsebevisste, opptatt av dyra og sosialt engasjerte. Men det gjenspeiler seg ikke nødvendig i handling – i dag og i det daglige… Slik sett kan vi si at de også er ufattelig selvopptatte og feilinformerte... Et eksempel er at norske flyreiser til Syden tilsvarer utslippene fra norsk kjøttproduksjon. Likevel flyr nordmenn til Syden som aldri før, og snakker om å ha en kjøttfri dag eller to i uka, sa Reksnes.

Så viste det seg at Haalien og Reksnes nok ikke var så uenige likevel.

Haalien la også vekt på følgende:

- 90 prosent av alle som handler, kjøper varer de ikke hadde planlagt på forhånd. Og salget av lokalmat vokser hvert eneste år. Kundene er opptatt av mat med en historie – de vil ha kunnskap om matvaren og nærhet til den. Jeg har min egen 4H når det gjelder hva kunden legger vekt på: Hurtig, historie, helse, hedonisme (nytelse). Her har altså bonden et økende marked. Vi har ekstra fokus på dette i våre Spar og Meny-butikker. I Spar vi samlet lokalmat i egne hyller, mens vi i Meny-butikkene sorterer etter varegrupperinger, og har spekteret innen de enkelte varetyper samlet på ett sted i butikken, sa Haalien.

Reksnes sa det slik:

- Dyrevelferd vil være den viktigste driveren for forbrukerens valg framover, sammen med bærekraft og ernæring. En spørreundersøkelse viste at 50 prosent av forbrukerne mener at dyrevelferd skal prioriteres foran andre hensyn i matproduksjonen. Dette gir bonden gode muligheter, men det betyr at norsk matproduksjon må bli enda flinkere til å kommunisere sine store fortrinn, og få fram hvor god dyrevelferden i Norge er. Og så må vi huske på at norske bønder lever av volumprodukter, ikke nisjeprodukter. Men også i volumproduksjon går det an å bli flinkere til å bygge historier og merverdi, sa Reksnes.

Han kom også med en liten støtteerklæring til Norgesgruppen:

- Jeg har en viss forståelse for dagligvarekjedene, som skal ha butikker i distriktene, hvor kundegrunnlaget er mer begrenset. Kjedene er også nødt til å ta hensyn til matsvinn, som er et stort problem for oss i Norge. Derfor må det være visse begrensninger på vareutvalget i distriktene, sa Reksnes.

Deretter gikk debatten enda nærmere produsentene, gjennom foredrag fra Morten Andersen i Grøntprodusentenes samarbeidsråd, samt svin- og kornprodusent Sverre Lang-Ree, som ga gode innblikk i hvordan grøntnæringen og en allsidig øko-kornbonde og svinebonde (med kjøttproduksjon til den prisvinnende Santa Kristina-skinka) tenker.


Aud Hove, fylkesvaraordfører i Oppland

Første del av dagen tok også for seg innlandsbonden i bioøkonomien og det grønne skiftet. Etter den bolken kan vi trygt slå fast at framtida = bioøkonomi. Landbruket i Hedmark og Oppland er med – ja, hiver seg gjerne inn i førersetet. Aud Hoves innlegg om bioøkonomi.
Aud Hove, fylkesvaraordfører i Oppland, var klinkende klar om Hedmark og Opplands fordeler: Sterke verdikjeder innen matproduksjon og skog, offensivt og innovativt næringsliv, sterke fagmiljøer og ren energi for ny industri.


Karin Røhne, regionsjef Nortura Øst

Så tok regionsjef Karin Røhne fra Nortura Øst over, og la fram Norturas satsing på det grønne skiftet. Blant eksemplene hun brukte var mulighetene innen avfall: Eggeskall har nå fått to nye bruksområder – den innvendige hinna brukes som plaster på sår som ikke vil gro, og selve skallet brukes i kosttilskudd, siden det er rikt på mineraler. Også slakteavfall fra kylling skal nå brukes til protein i kosttilskudd, etter enzymbehandling i et nytt anlegg. Presentasjonen av Røhnes innlegg

Forsommertørke og avlingsskade

Landbruksdirektoratet har lagt ut en presisering / avklaring omkring avlingsskade og arealtilskudd i forbindelse med forsommertørke i korn. NB! Ta kontakt med landbrukskontoret og ta bilder av skadene FØR dere gjør tiltak.

Opplandsbenken

Flomforebygging, soneinndeling og rovdyr

Opplandsdelegasjonen på Bondetinget hadde gode og viktige innlegg på vegne av medlemmene våre. Vi stanger hodet i veggen for flomforebygging, sa Kristina Hegge. Dette må vi løfte opp og få gjort noe med.

Brannberedskap - fyll opp tanken

Det begynner å bli kritisk tørt, og det er større brannfare enn på lenge. Oppland Bondelag oppfordrer de som har anledning, til å fylle møkktank med vann og gi tilbakemelding om at dere vil stå på en beredskapsliste som vi sender over til 110-sentralen.

Fåvang sør

Viktig informasjon ved flomskade

I helga er det igjen mange i fylket vårt som har opplevd flom og at vannmasser har gått innover store jordarealer. Dette gjelder først og fremst Midt- og Sør-Gudbrandsdalen og deler av Etnedal og Nordre Land.

Tar gode grep for distrikt og struktur

Fylkesleder Kristina Hegge er fornøyd med jordbrukets krav til jordbruksforhandlingene som ble lagt fram i dag. Her skal det tas hensyn til distrikt og struktur. Vi skal ta hele landet i bruk, sier hun.

Kristina serverer sveler

Fikk ferske sveler på tur hjem

Nå er jeg sulten, dette passet bra, sa forbipasserende på vei til skysstasjonen på Lillehammer i ettermiddag. Oppland Bondelag slo et slag for egne råvarer og serverte ferske sveler.

Svein Olav Thomassen og Kristina Hegge

To nye fylkesledere i Bondelaget

På fylkesårsmøtene i 2018 ble Kristina Hegge valgt som ny leder av Oppland Bondelag og Svein Olav Thommasen valgt som ny leder av Troms Bondelag.

Kurs om erstatning for tap av husdyr

Oppland Bondelag og Hedmark Bondelag inviterer til kurs for beitebrukere som ønsker å få bedre kunnskap om hvordan de skal sikre god dokumentasjon, slik at søknaden om erstatning blir bedre. Det er en kjensgjerning at dette er et veldig vanskelig område, og vår erfaring er at det er for mange som får urettmessig avkortning pga feil og mangler i søknaden.

Dette skjer i Oppland Bondelag

Torsdag
16
August

Inspirasjonsdag for bønder i Oppland

NIBIO Apelsvoll, Østre Toten
Tirsdag
21
August

Styremøte 21. - 22. august

Tirsdag
25
September

Styremøte 25. september

Mjøsen Skog, 5. etg

Våre samarbeidspartnere